Statistiske gråsoner

Du ser dem med jevne mellomrom – overskriftene som hevder at en øl, eller to øl eller endog tre om dagen er bra for helsa. Eller var det et glass vin, ti tusen skritt, eller var det noe annet. Jeg tar denslags med en god klype salt.

Hva er egentlig problemet? Det er flere aspekter, og la meg presisere at jeg ikke nå kritiserer de konkrete undersøkelsene, men på generelt grunnlag hele gruppa av slik forskning, som ligger i grenselandet mellom forbrukerjournalistikk, samvittighetsboosting, og klikkhoring.

Kilden. Kilden er ofte lettere suspekt. «Follow the money» sier et gammel tips i etterforskning, og det gjelder også slik forskning. Det er ikke så mye at forskningen trenger å være angripbar i seg selv, som at kilden reiser tvil om objektiviteten. Vinindustriens forskningslab gir oss rapporter om vinens helsebringende effekt, Nofima (les: NOrsk FIskeMAt) forteller oss at det er sunt å spise fisk, osv. Rapportene er lette å klippe-lime fra for deadline-pressa journalister som skal fylle noen sider. Når jeg ser forskningsresultater fra kilder jeg ikke helt tror er uhildede, undrer jeg meg alltid over hvorfor de valgte å forske på akkurat dét, og hvor mange prosjekter og rapporter de kan ha arkivert uten noen furore, fordi de ikke gav de «ønskede» resultatene.
Statistisk datamining. Forskningen – om vi kan kalle den det – er ofte mer et statistisk søk i store datamengder for å finne korrelasjoner. Det kan forsåvidt være interessant og givende nok, men helst som utgangspunkt for å finne en korrelasjon som man kan dykke videre ned i med «ekte» forskning. Denne korrelasjonsletingen er prinsipielt problematisk når det presenteres som forskningsresultater, for leseren vil ofte oppfatte det som at man har funnet ut og bevist hvorfor, mens i virkeligheten har man bare funnet en statistisk sammenheng.
Litt tilfeldigheter? Dersom du leter lenge nok, kan du fra tid til annen få data som tyder på korrelasjon der det egentlig ikke er. Kall det black swans. Da ville det være uhederlig å bare publisere den ene undersøkelsen med statistisk signifikante data. Om du ikke kan vise at en øl om dagen er bra for alle, så kanskje dataene viser at den er bra for kvinner? Eller for folk over 67? Eller for personer med fysisk krevende arbeid? Eller for en enda mindre gruppe av befolkningen. Let og du skal finne.
Avhengigheter. Korrelasjon mellom to parametre i et datasett impliserer ikke avhengighet, og det sier slett ikke hvilken vei en en eventuell avhengighet måtte gå. De fleste forstår at overskrifter som «folk i Holmenkollåsen tjener mer enn gjennomsnittet» ikke er en oppskrift på hvordan bli rik ved å flytte til Holmenkollåsen. Likevel ser vi at overskrifter à la «De som drikker ett glass øl om dagen lever lengre» tas seriøst og presenteres som etslags helseråd. Det er forøvrig ikke en ordentlig overskrift, siden den er altfor lang. Etter den har gått gjennom avisdesken er den vel blitt til «Øl er sunt».
Årsakssammenheng. At to forhold er korrelert, impliserer ikke årsakssammenheng. Selv om det er en ekstrem overhyppighet av legetilstedeværelse i forbindelse med dødsfall, så innser de fleste at legene ikke er årsaken, og at det er en dårlig strategi å unngå leger og sykehus for å sikre seg mot å dø. (Jada, jeg vet, Semmelveis og alt det der, men det er tross alt en stund siden.) I stedet er både legetilstedeværelse og død korrelert med et annet forhold: at man er syk eller skadet.

Et glass om dagen er et tegn på måtehold og stabile vaner. Helgeflatfylla indikerer et utagerende liv som kanskje ikke er helsebringende også på andre områder enn alkoholforbruket. Avhold trenger ikke å være det motsatte av helsebringende, men kanskje inneholder gruppen «avholdsfolk» nok særinger med ekstrem og uortodoks livsstil til at de jekker helsetilstanden til gruppen tilstrekkelig ned, til en nivå under helsetilstanden til pragmatiske måteholdsfolk?

Dernest er det mange kroniske sykdommer der alkohol sterkt frarådes, formodentlig med god grunn. Dersom man ikke klarer å kompensere for det i statistikken, ender avholdslaget «by default» opp med mange syke mennesker med høyere dødelighet og dårligere helse enn gjennomsnittet. Det blir som med isbad. La meg ikke avskrive muligheten for at det er helsebringende – men jeg tror ikke syke og svake mennesker fristes av det, og dermed har isbadere større sannsynlighet for et friskt og sunt liv de neste par årene etter isbadingen. Det trenger ikke å bety at det er en helsebringende effekt i å dukke folk i isvann, men at det å isbade er en indikator på at du er frisk.

Tidvis sitter jeg igjen med en uggen følelse av at man leter etter de «positive vinklingene» i disse undersøkelsene. La oss ta røyking som et eksempel. De aller fleste er vel enige om at røyking ikke er helt sunt. Men, monn tro om ikke røykere – gjennom røykepausene utendørs – får mer friskluft, går flere trapper og har litt større sosial interaksjon enn ikke-røykerne. Kanskje dette isolert sett er dokumenterbare helsebringende effekter. Dog har vel tobakksfirmaene sluttet å finansiere slik forskning. Klimaskepsis sies å være bedre jaktmarker for denslags, men det er en annen skål.

Så når en undersøkelse viser at godt voksne mennesker som drikker tre glass øl om dagen har bedre helse enn gjennomsnittet … vel, da er jeg skeptisk. Meeeget skeptisk.

Jeg burde selvfølgelig avslutte dette innlegget med en dyptgående analyse av et tilfeldig utvalgt knippe slike undersøkelser, og der jeg tilbakeviser konklusjonene og dokumenterer svakhetene. Men livet er for kort og blog-formatet tas ikke seriøst alikevel. Ja, jeg vet. Jeg synser. Jeg kan leve med det. Der er kanskje til og med mindre useriøst enn endel som passerer som forskning.

En klype salt er visstnok også helsefarlig, men jeg tror de samlede helserådene av den typen som er hengt ut over er langt verre enn den klypen salt de burde tas med.