four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  torsdag 23. mai 2013

ABX-testing av øl

Smaker all pils likt? Neppe. Men kanskje smaker endel pilsnere tilstrekkelig likt til at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Det kan vi teste med en ABX-test.

En ABX-test sjekker om man er i stand til å kjenne forskjell på to produkter. Kort fortalt får man tre prøver, en A-prøve av produkt A, en B-prøve av produkt B og en X-prøve som kan enten være fra produkt A eller produkt B. Man skal avgjøre om den er lik A eller B. Eventuelt kan man se på det som tre prøver der man skal finne den som skiller seg fra de to andre, som er like.

En ABX-test må nødvendigvis være en blindtest. I tillegg kan det være en dobbelt-blindtest, som betyr at ikke bare den som testes ikke vet fasiten, men heller ikke den som tester vet fasiten under testingen. Poenget er at med mindre testeren har et proft pokerfjes, gis det små hints til den som testes. Det trenger ikke engang å være bevisst, hverken fra testeren eller den som testes sin side. Men det reduserer tiltroen til testen, som styrkes når den blir dobbeltblindet.

Til å begynne med kjører vi en dobbeltblindet ABX-test med bare to personer involvert – meg som testes og Magni som tester. Testprotokollen er som følger:

  1. De to ølene som testes er kjent for begge.
  2. Jeg preparerer tre doble plastglass med en papirlapp liggende i bunnen mellom glassene med med påskriften A, B og X, men slik at det ikke er synlig uten å tas opp. De plasseres i denne rekkefølgen på kjøkkenbenken, og jeg forlater kjøkkenet.
  3. Magni går på kjøkkenet og åpner flaskene og heller første øl i glass A, andre øl i glass B. Hun kaster så en terning. Viser den 1-3 fylles glass X med øl A, ellers fylles det med øl B.
  4. Glassene blir deretter stokket ved at Magni kaster en terning, verdiene indikerer hvilket glass som blir det nye første glasset. Dvs om man får 1 eller 2, plasseres glass A først, får man 3 eller 4 plasseres glass B osv. Deretter kastes terningen på ny, og verdien indikerer hvilket av de to gjenværende glassene som blir det nye andreglasset. Til slutt passeres det gjenværende glasset som tredjeglass.
  5. Magni forlater kjøkkenet og jeg kommer inn og gjentar stokking av glassene etter samme metode som over.
  6. Med sprittusj merker så jeg glassene etter at de er plassert i den nye rekkefølgen som 1, 2 og 3.

Glassene kan så drikkes og testes med Magni som tilskuer og tilhører, siden heller ikke hun vet hvilke glass som inneholder hvilke øl. Ja, hun kan faktisk også være med, gitt at vi har preparert tre par glass i stedet for tre enkeltglass. Når jeg har bestemt meg for hvilket glass som avviker fra de to andre, tar vi opp lappen med fasiten som ligger mellom de to plastglassene og Magni forteller om X-ølet er en A eller en B.

Metoden eliminerer ikke bevisst juks, men sålenge vi har selvdisiplin nok til ikke å gjøre det, og vi kun skal bruke det til testing av oss selv, så er det ikke noe problem. Det viktige er å eliminere ubevisst kommunikasjon fra en tester som vet fasiten.

Det er et mål å bruke plastglass som ikke er helt gjennomsiktige, slik at små varisjoner i farge ikke er synlig. Glassene bør stå litt slik at synlige forskjeller i skum har blitt borte. Det kan være nyttig å sette glassene mot forskjellig bakgrunn, slik at små nyanseforskjeller forsvinner i ulike lysforhold.

Som en prøve har vi testet med Heineken og Grolsch. Og det var faktisk veldig vanskelig, men jeg klarte det, med en estimert sikkerhet på svaret på 2 på skala fra 0-5. Heineken hadde litt mer humlepreg, mens Grolsch hadde litt mer sødme. Dog bommet jeg da jeg skulle tippe hvilke som var var Heineken og Grolsch, men det er forsåvidt irrelevant for testingens del. Det var to temmelig like øl.

Og så er det selvfølgelig slik at man ikke kan trekke noen store konklusjoner fra én enkelt test. Jeg hadde jo tross alt 33% sannsynlighet for å treffe rett selv om jeg bare tippet. Dog var ikke dette så mye for å sjekke forskjellene mellom de to ølene som det var å teste logistikken med dobbeltblinding av ølsmaking med to personer.

Jeg skal fin-tune litt mer, og så er jeg klar for den store prøven: Er det egentlig slik at de fleste norske pilsnere smaker likt?