four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  søndag 11. september 2022

På ølsmaking hos Friekens Brouwerij

På en tur med Brew Bus Amsterdam besøkte vi tre bryggerier – uten at vi på forhånd visste hvilke. Etter et besøk på Oedipus Brouwerij var neste bryggeri Friekens Brouwerij, et temmelig særegent bryggeri og en meget særegen brygger, og på alle måter en stor og interessant opplevelse.

Sceneskifte: ut i naturen

Nest post på programmet – Friekens Brouwerij – lå 3-4 kilometer mot nordvest i forhold til det første, i bydelen Molenwijk. Her hadde tidligere fotballklubben TOB lokaler, en opprinnelig katolsk fotballklubb: Tuindorp-Oostzaan Boys, skjønt det på ingen måte var smågutt-fotball. Navnet og laget ble til rett etter krigen, da engelsk var kult, og ordet «boys» hadde kanskje mer konnotasjoner til krig og soldater, ikke bare guttunger. Forskjellen mellom protestantisk og katolsk visst fremdeles var relevant, så samfunnet organiserte seg i parallelle aktiviteter på enkelte områder.

Friekens ligger landlig til Vi er teknisk sett fremdeles temmelig sentralt i Amsterdam, selv om det ser landlig ut
Foto: anchr

Bryggeriet holder til i klubbens tidligere garderobe- og administrasjonsbygg. Dersom jeg har forstått rett, fikk klubben nye og bedre lokaler da bryggeriet flyttet inn. Bakgrunnen var at husokkupanter slått seg ned i et tomt industrilokale et stykke nærmere sentrum i 2002 og kalte det Villa Friekens. Der arrangerte de blant annet ulike festivaler, kunstnerkollektiv, plateutgivelser og annen aktivitet. Et slags hus-bryggeri ble dannet, der Sid Benson brygget øl i små batcher, til bruk internt og på festivaler. Blant annet arrangerte de gatekunstfestivalen «Paint-and-Beer», som kombinerte nettopp disse to tingene. Etterhvert endte husokkupasjonen med et slags påtvunget kompromiss mot slutten av 2015.

Jeg er sannelig ikke sikker saksgangen i dette, men utfra guiden hørtes ut som Amsterdam løste opp i problematikken ved at husokkupantene overtok det gamle idrettsanlegget, og muligens var de nødt til det utfra en eller annen obskur, gammel lov. Bryggeriet endte i sokkeletasjen, i de gamle garderobene, mens det ligger en restaurant i etasjen over. Fotballklubben ble som nevnt oppgradert til nytt idrettsanlegg, litt lengre borte i gata. Amsterdam ble en opplevelse rikere. Og huseieren kunne bygge ut den okkuperte industritomta til luksusboliger.

Bryggeriet

Lokalene som Friekens Brouwerij flyttet inn i, ligger i Sportpark Melkweg, som tilfeldigvis er der hvor Oedipus har holdt minst en av sine ølfestivaler for noen få år siden – eller kanskje det ikke var helt tilfeldig. Området ligger like oppunder en motorvei, og det er neppe så mange år siden det var kornåkre her.

Bilde fra inne på bryggeriet Bryggeutstyret, se også vinduene, som er gjenbrukt fra en seilbåt.
foto: anchr

Det gamle idrettsanlegget hadde blitt til en forunderlig blanding av tilsynelatende villmark, utendørsscene, litt urban gårdsdrift, endel gamle hippier og litt følelse av kolonihage. Det er først når du ser det fra satellittfoto at form og plassering røper at det lå fotballbaner her en gang i tiden. Og midt inne halv-jungelen på disse eks-banene ligger altså det gamle klubbhuset med garderober – og Friekens Brouwerij.

Garderoben er en gammel betongbygning, som bryggeriet har utvidet med et påbygg i fullt stilbrudd, der de som sanne hippier benytter gjenbrukte materialer. En gammel seilbåt har for eksempel avgitt vinduer og takluker, så man kan gå rundt og gjette på hva de gjenbrukte bygningsmaterialene hadde vært i sitt tidligere liv.

Servering ute i hagen Like utenfor Friekens var det dekket opp for gjester, men det var dessverre ikke for oss.
foto: anchr

Friekens var det eneste stedet på turen der vi kunne vandre rundt inne i selve bryggeriet, og faktisk også det eneste stedet som stilte med selve bryggeren til besøket. Det er alltid fascinerende å vandre rundt i et bryggeri og forsøke å tenke seg frem til hva alt sammen er, og hvordan de har innrettet bryggeprosessen. Jeg tror det er en yrkesskade jeg har som gammel ingeniør: hver gang jeg ser et teknisk anlegg av ett eller annet slag, starter jeg å forsøke å dedusere bruksprosessen utfra hvordan det er koblet sammen.

Bryggeren ved friekens med utstyret i bakgrunn Her er bryggeren ved Friekens, med bryggverk og stålfat i bakgrunnen
foto: anchr

Bryggeriet var litt organisert kaos. Det var en diger stabel med stålfat der, og jeg spurte Sid Benson om han kun brukte stålfat, og det bekreftet han, samt at han med glødende blikk fortalte at han ikke ville bruke plastinnpakning til ølet sitt. Keykegs var totalt uaktuelt, og det var lett å se at han virkelig mente det. Han var da også prototypen på en gammel hippie, muligens en engelskmann som hadde strandet i Amsterdam i sin ungdom. Såvidt jeg forstår brukte han heller ikke ølbokser – men jeg er usikker på om det var fordi de har plastforing innvendig eller fordi det er engangsemballasje. Bryggeriet var litt frikete, om man får lov å bruke det ordspillet. Ølet var godt og han virket som å ha kontroll på ting, men det var tydelig at han ikke var noen Tante Sofie med Ordnung muß sein som motto. Han var heller en gammel rocker eller noe slikt.

Friekens Bass Activated Saison

Det første ølet vi fikk var Friekens BAS ... øh, har du virkelig aldri hørt om øltypen BAS? Det står for Bass Activated Saison, og forøvrig har det ingenting med det engelske bryggeriet Bass å gjøre. Saison-gjæren som Friekens bruker er litt treg og morgengretten av seg, slik enkelte varianter av gjær kan være. Sid har sin egen måte å holde gjæren i vigør i starten av gjæringen, han bruker digre bass-høyttalere og musikk på høyt volum. Målet er ikke egentlig å spille pen musikk for ølet, men å sørge for at lyden i bassen er så høy at væska i gjæringskaret er i kontinuerlig bevegelse – på grunn av lydfrekvensene i musikken, vibrasjonene dette gir og de resulterende resonanseffektene som gir bølger i væska i karet. Dette kjøres kontinuerlig de første 72 timene av gjæringen og sikrer en bedre utgjæring og et tørrere øl.

Det høres litt sært ut kanskje, men etter hva han fortalte, var det nesten så det kokte oppe i gjæringskaret når de holdt på. Det var tilstrekkelig for at gjæren ikke sank til bunns, men fikk en slags flying start på gjæringen. Det virker litt underlig at en høyttaler skal klare dette, men det er mulig de har en egen subwoofer som er koblet fysisk på gjæringskaret, à la en vibrator eller transduser.

Øl fra Friekens Øl fra Friekens Brouwerij ... nevnte jeg forresten at bryggeriet hadde en egen stemning?
foto: anchr

Første gang de brukte dette, hadde de gjort en gimmick ut av å ha en to-timers seanse i bryggeriet med en innleid DJ som spilte reggie, og deretter ble dette lydsporet repetert 35 ganger. Men han har visst også gjort tilsvarende med hip-hop. Ok, det er jo en gimmick, og han kunne like gjerne ha satt en høyttaler der med et noen frekvenser som var optimale for størrelsen og egenfrekvensen på gjæringskaret. Men jeg har sett verre gimmicks på andre bryggerier, og man må jo innrømme at det er litt kult? Og ølet var godt det.

Friekens Bright Side Session Ale

Så fikk vi en Friekens BS, som var forkortelse for Bright Side Session Ale, som de på websidene beskriver som en øl for those who see stuff from the sunny side. Siden Sid virket som å være en fan av Monty Pyton, så aner jeg kanskje en referanse til «Always look on the bright side of life», skjønt ordspillet på «bullshit» er vel så sannsynlig, spesielt siden en okse er avbildet på etiketten.

Friekens Wit

Den siste vi fikk var en Friekens Wit. Den var smooth og forfriskende og grei nok. Alt i alt var ingen av disse dårlige øl, men samtidig var det heller ikke øl som virkelig raget frem og imponerte. Så hadde han vel heller ikke siktet på ekstreme øl, som i våre dager de stilene som lettest slipper gjennom kakofonien av inntrykk som treffer en når man smaker på et utvalg av håndverksøl. Jeg vil si at bryggeriet som helhet var mer minneverdig enn de enkelte ølene. Det var noe genuint og ekte over dette bryggeriet. Det var virkelig et bryggeri «with an attitude», og et bryggeri der ingen marketing-konsulenter hadde fått lov til å bestemme profileringen.

Bryggeren var levende opptatt av ølet, og selv om det på ingen måte var det mest techy og blankpolerte bryggeriet, så følte du deg velkommen og hjemme der. Alle de andre stedene ble servert bra øl av høflige servitører, og vi fikk en liten fortelling om bryggeriet. Men det er noe eget med å treffe bryggeren og diskutere hva hen tenkte og siktet på med ølet sitt.

Glad gris spiser mask En av flere glade griser rundt Friekens, og de spiste seg mette på mask.
foto: anchr

Friekens' 15 minutter med verdensberømmelse

Friekens Brouwerij er et bryggeri du knapt snubler over. Ja det er vanskelig nok å finne frem til det om du leter. Imidlertid oppnådde de sine 15 minutter med verdensberømmelse i 2019, da bryggeriet fikk påpakning for å ha avbildet hinduguden Ganesha på etikettene til sin IPA. Ganesha har fire armer og elefanthode, og på øl-etikettene holdt han blant annet en flaske og en humleblomst. Hvorfor brukte de Ganesha? Trolig fordi det er en IPA som i India Pale Ale og Ganesha er en indisk guddom. Hinduer mente bryggeriet tilranet seg både religiøst og kulturelt arvegods for å bruke det respektløst som pynt eller gimmick.

Få trodde vel det var gjort av Friekens i ond hensikt, men påpakningen var tross alt betimelig. La meg vifte med en moralsk pekefinger og påpeke at i ølbransjens iver etter å finne gode ordspill, ironiske vinklinger og ri på bølgens med siste ukes mest populære memer, så er det nok mange som i ubetenksomhet har pyntet seg med lånte fjær. Et bryggeri har en dårlig sak dersom det litt nonchalant mener at andre burde ha samme ironiske avstand til sitt eget symboltunge kulturgodt som bryggeriet tilfeldigvis har valgt å holde.

Det nye etikettdesignet for Friekens IPA Det nye designet for Friekens IPA, etter bildet av Ganesha ble fjernet/modifisert.

Sid Benson unnskyldte seg uforbeholdent offentlig, og han endret umiddelbart design og merkevare for ølet. Den nye etiketten er dog fremdeles med en elefant og med menneskelige armer. Elefanten former fingrene på venstre hånd til posisjonen Guan Mudra (tenk Haaland etter han har scoret mål), så en aldri så liten referanse i retning av den gamle etiketten har han da fremdeles. Han har også beholdt musa, som nok opprinnelig var referanse til Ganeshas vahana.

Og angående design, så virker det som om Friekens har variert logoen sin flere ganger – alle virker proffe, og de fleste er over omtrent samme tema, men finnes i flere varianter. Det er noe jeg har lagt merke til med flere bryggerier, de skifter eller justerer sine logoer temmelig ofte.

Bryggeriet og lokalene

Selve bryggeriet har en liten bardisk med tappetårn, men det er vel mest for bryggeribesøk for det er ikke så veldig mange personer man klarer å stable inn der. Da er nok restauranten Pof et bedre sted, for de ligger i etasjen over og har regulære åpningstider og servering av øl fra husbryggeriet sitt, som er Friekens. Det er vel verd å besøke om du har muligheten.

Frikens ligger i en grønn oase Egentlig var det en temmelig velordnet hage med grønnsaksdyrking, med Frikens liggende i midten
foto: anchr

Om jeg forstod rett, brukte de en del urter som var dyrket i hagene på de gamle fotballbanene. Dessuten gikk det noen aldeles lykkelige griser rundt der og gumlet mask fra bryggeriet. Men ikke forvent å bli servert en svinestek, for Pof er en vegetarrestaurant.

Også bryggerinavnet – Friekens – ble bragt med fra husokkupasjonen. Formodentlig er det et låneord fra engelsk. Vi fikk det samme ordet på norsk fra midten av 1970-tallet, om en person som har «frika ut» og gir blaffen i samfunnet rundt seg. Den tidligste oppføringen jeg fant i avisdatabasen til Nasjonalbiblioteket var et par rømlinger fra Skien kretsfengsel som på en høyst uautorisert ferie ertet politi og fengselsbetjenter hjemme i Skien med å sende postkort med små oppmuntringer. I ett av dem opplyste de om at de hadde «freaket out», et uttrykk som selv journalisten dengang ikke helt kjente til, og som han derfor la til i parentes: som er sjargong for å melde seg ut av samfunnet, ifølge spesialister. (Telemark Arbeiderblad 31. jan 1974). Derfra er veien kort til «friker», løselig synonymt med rocker, opprører, husokkupant, blitzer osv.

Området huser også en friluftsscene, og man har nok siktet på en grønn oase midt i byen, heller enn en veltrimmet park med friserte busker og nyklipt plen. Og det var virkelig som en slags frodig halv-villmark med fokus på øko-bevegelse og nytteplanter.

Det ligger like innenfor motorveien A10, og er dermed pr definisjon sykkelbart. A10 er Amsterdams variant av Oslos Ring-3, og den omslutter byen med en diameter på 4-6 km. Den er egentlig ikke så veldig mye større enn Ring-3 – med unntak av at Amsterdam har sin bydel Noord som ligger som en motpol vis-a-vis den gamle bykjernens strandlinje og utgjør rundt 30% av det som ligger innenfor A10, mens Oslo har stort sett bare Hovedøya i samme posisjon.

Mellomspill: på ølvogna i Amsterdam

øl-sykkel med ølservering Teknisk sett er visst dette en elsykkel ... med heftig ølservering
foto: anchr

Så bar det inn i bussen igjen og videre til tredje og siste bryggeri. Men på veien fikk jeg hakeslepp over en slags selvkjørende vogn med ølservering. Det ser ut som det må ha vært dette konseptet med en slags sykkel-pub. Alle må trø, og det følger edru sjåfør (og muligens en servitør) innbakt i leien. Avtalen er visst 90 minutter og 20 liter øl fordelt på inntil ti personer. De har tydeligvis rettet seg inn mot utdrikkingslag, og det stemmer bra med hva jeg observerte. For kvinnelige utdrikkingslag kan øl byttes ut med prosecco ifølge reklamen deres. Jaja.

Vogna er en 10 eller 11 pedalers el-sykkel med motor som assisterer sålenge noen tråkker – selv om de syklende sitter på tvers av kjøreretningen langs en bardisk på hver langside av vogna. De så ut til å ha det kjempegøy, og jeg tror de var nærmere karaoke-stemningen enn vi var på bussen. Denne ølvogna understreker Amsterdams status som by man drar til for å feste, noe jeg tror amsterdammerne begynner å bli nokså lei av.

Jeg tror jeg ser en og annen kjelke i veien om noen skulle være fristet til å forsøke å kjøre igang noe lignende her i Norge.

Stikkord: , , .
©2022 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - Creative Commons CC BY-SA 4.0