Monopolisten Ringnes
I det store konsertteltet på rakfiskfestivalen i Valdres var det bare Ringnes. At man ble sjekket for alkohol på vei inn, var vel sikkerhetsrelatert, men sikkerhetsvaktene var visst mest opptatt av øl. Meng hvis øl var et sikkerhetsproblem, hvorfor solgte de så mye av det på innsiden? Det ville vært lettere å smugle inn en machete-kniv enn en boks med Hansa-øl. Sannheten er vel at dette var sikkerhet-mot-medbrakt, og dermed sikkerhet-mot-tap-av-inntekter for Ringnes.
Nåja, jeg kan leve med det - Handelsstanden i Valdres hadde sikkert tynt ut en god bunke tusenlapper av Ringnes, mot at Ringnes gjennom sitt ølmonopol i teltet kunne tyne ut pengene av oss som gikk på konserten. Akkurat dette klarer jeg ikke å hisse meg opp over.
Derimot: hvorfor selger Ringnes utelukkende pilsner? Hvorfor kunne de ikke ta med seg noe annet øl? De har en Nunavut, en Frydenlunds bayer, og for ikke å snakke om juleøl - alle i skatteklasse D. Og siden de solgte både vin og sprit, så kunne de sikkert ha tatt med noe i skatteklasse E også, for ikke å snakke om de utenlandske ølene som Ringnes importerer eller lisensbrygger - Guinness, Jacobsen osv. Ikke minst Bryggerimester Spesial for julens fiskeretter ville vært både passende og utrolig spennende å forsøke til rakfisktallerkenen som ble servert i teltet. Jeg ville ikke hatt noe imot at de solgte dem opptil ti-tyve kroner over pils-prisen. De hadde allerede infrastrukturen for det, fordi de solgte Munkholm, mineralvann og eplemost (de er vel forpliktet til å ha alkoholfri alternativer).
Ringnesglass så langt øyet kan se.
Det kunne ikke være fordi det var komplisert å ha flere typer fat, for det er jo bare å selge det på flaske eller boks. Dessuten klarte ikke Ringnes å ta vare på pilsnerfatene sine, engang. Jeg fikk en halvliter som var bakterieinfisert. Den var ikke ekstremt infisert, men likevel tydelig så. Nabo-halvliteren var ok, og den var tappet samtidig men formodentlig fra et annet fat. Vi sammenliknet dem, og det var veldig lett å konkludere med at basilluskene hadde hatt et lite vorspiel i ølet i det ene glasset. Egentlig var dette overraskende, for i et slikt festivaltelt går jo ølet unna, så det kan umulig være lang lagring av et åpnet fat som er problemet. Sa jeg ifra om at ølet var dårlig? Nei, jeg gjorde ikke det. Vanligvis ville jeg ha gjort det, men i et fullt telt med masse støy og fulle folk, så fristet det ikke å forsøke å overbevise de overarbeidede Ringnes-folkene i øl-vogna at ett av fatene deres (ukjent hvilket) hadde et problem. Jeg trodde forresten at Ringnes ved slike anledninger tappet fra en diger tankvogn, og ikke fra enkeltfat, men i en slik setting klarer jeg ikke å forklare hvordan det kunne skje at et glass øl var infisert mens det neste ikke var det.
Lenge trodde jeg at den dårlige halvliteren kom til å bli det nærmeste jeg kom et 'spennende' øl den kvelden. Jeg dro frem til øltappevogna til Ringnes for å se om de kanskje hadde en brukbar whisky. Mens jeg stod på litt for lang avstand bak køen og forsøkte å identifisere drikkevarer gjennom mønstergjenkjenning av flaskeprofiler, så jeg en liten gruppe med små grønne flasker. Det bare måtte være noe fra Atna. Ganske riktig, de førte Wangenstein Rakøl som egentlig er brygget hos Atna. Jeg skal fortelle mer om dette ølet i en annen epistel, for her er det Ringnes som er tema. Det ble servert temmelig så usermonielt og uten det ringeste smil om munnen. Faktisk holdt hun flaska fullstendig loddrett opp-ned når hun helte ølet - men det så ut til å gå greitt, enten fordi det var så mørkt at jeg ikke så gjæren, eller fordi bunnfallet hadde satt seg godt, eller fordi gjærsmaken ikke var fremtredende - eller kanskje man unngår gjær på denne måten? Hellingen gav i alle fall meg bakoversveis ... og ølet en temmelig så diger skumtopp. Men de visste nok hva de holdt på med, for det ble servert i et nøytralt plastglass uten Ringnes-logo. Det ville være en overdrivelse å si at dette ølet var profilert av folkene i festivalteltet. Så langt jeg kunne oppfatte, så måtte du selv oppdage at det stod halvgjemt bak disken.
Det var noe som skurret for meg: Rakfiskfestivalen er en festival der man fokuserer på tradisjon, lokal mat, håndtverk, gårdsproduksjon og det lille ekstra eller spesielle. Likevel overrisler de festivalen med øl fra et danskeid oslobryggeri (jeg hadde nært skrevet "kjemisk fabrikk"), til tross for at de har et ypperlig bryggeri lokalt i Valdres. I tillegg har lokale krefter fått brygget øl som er spesielt beregnet på rakfisk, men du måtte nærmest være innviet for å finne frem til dem. Jeg tror festivalen har et stort uutnyttet potensiale i disse ølene. Det er greitt nok at de små bryggeriene hverken har ressurser eller produksjonskapasitet som kan dekke alle sider av en stor festival, men la dem få leve en velprofilert og litt beskyttet tilværelse ved siden av Ringnes.
Som en konklusjon: jeg har blitt servert et ikke-Ringnes-øl av Ringnes-personell (tror jeg) fra en Ringnes ølvogn på en konsert der Ringnes hadde monopol. De kan hvis de vil, de liker det bare ikke!