Det står en-og-førti øl
 

Smånyheter uke 25/2019

Det har vært noen travle uker som har spist opp tiden, men her kommer en rask oppsummering, og så håper jeg å komme inn i en stabil, ukentlig rytme nå når ting roer seg i sommerferien. Gjennomgangstema her er vel at småbryggeriene fremdeles sliter, og at enkelte kaster inn håndkledet. Likevel er det noen få som utvider eller starter opp.

Grønland bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling fra 23. mai. Dette er det nye driftsselskapet til brewpuben Siste Sang som gikk konkurs under driftsselskapet Oslo og Akershus bryggeri. Brewpuben gjenåpnet visstnok 17. juni. Grønland Bryggeri er eid av G27 Investor AS, som via noen mellomledd er eid 50/50 av Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro, som begge to var sentrale i det imploderte Norbrew. Det kan legges til at Grønland Bryggeri har «bryggeri og destilleri» i sitt vedtektsfestede formål, og bevillingen deres går da helt opp til 60% abv. Selskapet har forøvrig allerede rukket å levere årsregnskap for 2018. Norbrew-tradisjonen med solide lønninger ser ut til å fortsette, for tross en driftsperiode på bare 57 dager etter etableringen 11. november 2018 klarte de å ha lønnskostnader på 310.000, såvidt jeg forstår på en person. En interessant note i regnskapet er at selv om det ikke fremkommer noe eierskap, så er det satt opp 120.000 i langsiktig gjeld til AKK Invest AS, som er investeringsselskapet til Anne-Kristi Koppang. Hun har slått seg opp på restauranter i Oslo, og hun har de siste årene klart å investere seg inn i både Norbrew-systemet og Henning Thoresens bryggerivyer.

Kvestad Sideri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette synes å være et familieforetak i Nå ved Sørfjorden i Hardanger, der sideri-tettheten er betydelig.

E. C. Dahls Bryggeris 2018-regnskap har kommet. Som vi husker var 2017 første fulle driftsår etter ny-åpningen i august 2016 – men 2017 gikk med et driftsunderskudd på 7,21 mill. Dette ble forklart med at bryggeriet og morselskapet hadde gjort noen tabber i prisingen av varer eller tjenester som ble solgt internt i konsernet, eller noe slikt. De har formodentlig ryddet opp i 2018, for der er driftsresultatet 9,27 mill i overskudd. Inntekten går fra 44,7 mill til 62,3 mill., men ser vi på kostnadene har de økt svakt, fra 51,8 mill til 53,0 mill. Siden alle delpostene på kostnader er omtrentlig like eller øker moderat, tipper jeg at økningen i inntektene koker ned til prisingsproblematikken for 2017. Dermed tør vi vel også ane at produksjonen i 2018 var litt mer enn i 2017? Man har 90 mill i langsiktig gjeld, men det er masse driftsmidler og andre verdier til å balansere dette. En post jeg stusser litt ved, er kundefordringer, som har gått fra 1,16 mill ved utgangen av 2017 til 12,3 mill ved utgangen av 2018. Det betyr at de har kundefordringer tilsvarende nesten fjerdedelen av salgsinntekten. Det synes høyt, eller er det kanskje en indikator på en hard konkurranse bryggeriene imellom, og som gir lange betalingsfrister til puber? Nedbetalingen av gjeld er rett nok «bare» 4,49 mill i 2018, men Carlsberg-konsernet har sin egen interne «bank» der penger kan lånes mellom datterselskapene, og E. C. Dahls er oppført med å ha lånt ut 8 mill, likt delt mellom Svytury og HK Yau. Sistnevnte er et ungt Hong Kong-bryggeri med ikonologi som gir litt vibber av Brooklyn.

Rygr Brygghus søker etter «ryddig brygger med ansvar for logistikk og lager», men der endel av oppgavene er å bistå bryggerisjef i produksjonen. Løp og søk på finn.no om du er ute etter en mikrobryggeri-stilling, for det er det ikke flust med slike for tiden.

Det kan bli off-license i Norge. Det er et forslag om forenklinger ute på høring, og tittelen er en drabelig munnfull: Høring om endringer i alkoholloven – Vinmonopolets åpningstid og salg og skjenking i samme lokale i tilknytning til bryggeri. Det er flere endringsforslag som er gruppert sammen her. Det ene er en forskyvning av Vinmonopolutsalgenes åpningstider på lørdager. De fleste polene ligger i kjøpesentre, og det er ingen av dem som åpner kl 0830. Forslaget går ut på å gi polutsalgene nye åpningstider fra 1000 til 1600. Dermed kan FrP vise til at de har forlenget åpningstidene til 1600, mens KrF kan vise til at de har krympet åpningstidene med 30 minutter. Win-win kalles slikt – vel, bortsett fra for de som vaker utenfor tidlig om morgenen for å skulle reparere. Det andre forslaget er å åpne for at små brewpuber kan butikk-selge øl som kunden kan ta med hjem. I Norge har vi til nå hatt et svært strengt skille mellom servering (dvs barer) og salg (dvs butikk). Det blir imidlertid ingen generell åpning for off-license, ettersom dette kun vil gjelde for øl som er brygget på stedet. Dernest blir det trolig krav om at det kun blir mulig for små lokaler, at det blir kommunen som gir bevillingen, og at det blir kun for drikke opp til 4,7%. Så selv om man har åpnet for dette, så har man også skrudd så godt igjen at de færreste faktisk vil få mulighet til å kunne stikke innom sin lokale brewpub for å tappe en growler juleøl i desember.

Gulatings pub i Fredrikstad sliter tydeligvis med å finne den rette franchise-takeren sin. Søknaden som ble lagt ut i februar har kommet ordrett ut igjen på finn.no. Her er det sikkert mulig for noen å forhandle seg frem til en god franchise-avtale, tenker jeg ...

Haugesunds Høvleri & Trælastforlastforretning inkluderte Garasjebryggeriet i 2017 – skjønt det var vel de samme eierne som stod bak begge. Høvleriet har hatt utvidet skjenkebevilling med tillatelse for tilvirkning, men har nå også fått statlig bevilling, som tillater dem å distribuere og å selge flasker over disk utenom egne lokaler. Skjønt jeg fant neppe alle bevillingene deres, for de har både nettsalg på websidene sine, og de er tydeligvis allerede distribuert endel steder.

Bryggeri på 1000 liter til salgs i Vestfold, på finn.no, for 250.000. Jeg er ikke sikker på hvilket bryggeri det er, men det ser ut som det er laget av melketanker, samt at det er hele 9 gjæringstanker annonsert, så det er nok et middels mikrobryggeri, og kanskje ett som har oppgradert, siden det virket som de tenkte å beholde utstyret for flasketapping.

Salgstallene for april var kraftig opp fra 2018, se drikkeglede.no. Noe annet hadde da også vært katastrofalt, siden været var vidunderlig i april, og påska falt så sent at påskeølkjøpene falt i april i stedet for mars. Marstallene var temmelig triste, og det må vi huske når vi ser på apriltallene. Totalt steg ølsalget med 19,2%, mens norskprodusert øl steg med 20,4%. Vil det si innenlands brygging drar fra importen? Nei, vi kan ikke konkludere med det utfra disse tallene, siden Ringnes importerer store og varierende volum med øl. Småskalabryggeriene økte 15,7% utfra BRODs justering for Lervig, og igjen ser vi at småskalabryggeriene gjør det litt dårligere som gruppe enn storskalabryggeriene. For inntil halvannet år siden spiste småskala markedsandeler av storskala, men nå ser det ut som det er omvendt.

Salgstallene for mai kom idag på drikkeglede.no, og de er ikke like gode som apriltallene. Totalt ølsalg synker 5,79%, mens norskbrygget øl synker 9,32% og småskalabryggeriene synker 18,70%. Det er usikkerheter knyttet til fordelingen av importerte kontra norskbryggede Carlsbergøl, men det bortforklarer ikke nedgangen, for økningen i import er på 553.000 liter fra mai 2018 til mai 2019, mens nedgangen i norskbrygget er på knappe 2 mill liter. Fraværet av Lervig i 2019-tallene i forhold til 2018-tallene forklarer heller ikke hele nedgangen for småskalaprodusentene, siden denne nedgangen er på nesten 200.000 liter, som må være mye mer enn hva Lervig selger. Også denne måneden ser vi trenden med at gapet mellom de små og de store blir større, ikke mindre. Dessuten ser vi at eksporten av norsk øl sank med 21,0% – omtrent samme nedgang som vi ser for 2019 akkumulert. Dersom det var øleksport som skulle redde norske småbryggerier, så understøttes det ikke av statistikken.

Lervig leiebrygger i Canada for det amerikanske markedet etter det Stavanger Aftenblad 10. juni kan fortelle. Det er ønsket om ferskest mulig øl som er motivasjonen, ettersom ølet eldes under eksporten over Atlanteren. Lervig har jo tidligere vært i litt over middels intens diskusjon med Polet over samme tema, da de har ment at polets frister og behandling av sterkøl gjorde det vanskelig å selge fersk NEIPA, noe som gjorde at de heller valgte å eksportere ølet enn å selge det på Polet.

Engeløya Håndbryggeris 2018-regnskap er kommet. Dette bryggeriet i Steigen sies å strekke seg tilbake til 2012, selv om selskapet ble opprettet høsten 2016, men har holdt en nokså lav profil. Regnskapet for 2018 viser en salgsinntekt på 296', som er opp fra 99' i 2017, altså en tredobling. Inntektene er litt høyere, men står ikke i forhold til inntektene – og varekostnaden har faktisk sunket fra 2017 til 2018. Det gir et driftsoverskudd på 85'. Imidlertid er det utbetalt under 1000 i lønn. Det er et relativt lite regnskap, med kun 133' i gjeld til kredittinstitusjoner. Sånn sett er ikke dette noe pengemaskin, men utfra regnskapet ser det ut til å gå greit rundt sålenge interessen og iveren er der.

Bryggverket til 7null4 er lagt ut for 3,8 mill på finn.no. Videre forteller bryggeri 7null4 at de faser seg ut av markedet for å fokusere på færre oppgaver, og vil konsentrere seg om servering og arrangementer.

Kongsberg Bryggeri i Opsahlgården ekspanderer kan Laagendalsposten fortelle (paywall). De nye lokalene til dette bryggeriet er i kjelleren på Myntgata 15, som er den gjenværende kjelleren etter at Kongsberg Aktiebryggeri brant ned i 1921 – en ypperlig historikk om dette bryggeriet finnes på 3600.no. Etter at det nåværende bryggeriet ble for lite, har man supplert med kontraktsbrygging. Til avisen estimerer Mikael Rydell en årsproduksjon på 200.000-250.000 liter på det nye bryggverket, mens det gamle bryggverket med en batchstørrelse på 300 liter vil bli beholdt som et pilotbryggeri.