Hansa skriver ned verdien

Dagens Næringsliv er en av få aviser som er oppdatert på bryggeribransjen. Sist fredag kunne de melde at Hansa Borg skriver ned verdien av Nøgne Ø med over 30 millioner – det vil si med mer enn halvparten av verdien av aksjeposten sin. Hva skjer!?

For det første, regnskapene for 2018 har ikke kommet i Brønnøysund, hverken for Hansa Borg, Nøgne Ø eller Austmann. Likevel er vi nå i høysesongen for å sluttføre disse regnskapene, og det er trolig i den forbindelse av Hansa Borg har nedskrevet aksjepostene sine. Ifølge DN var det med 32,4 mill på aksjeposten i Nøgne Ø, som de hadde betalt 60 mill for, og med 1,3 mill i Austmann på en aksjepost de hadde betalt 11 mill for.

Rent praktisk har vel dette lite å si. Det endrer ikke aksjepostene eller eierskapet for hverken Hansa Borg eller andre aksjonærer. Men det indikerer at Hansa Borg mener disse bryggeriene er mindre verd enn før. Forsåvidt kan det også være en justering som korrigerer en verdi som har falt over flere år, men som kommer akkumulert nå, slik at justeringen nå virker mer dramatisk.

For Austmann er da heller ikke dette så store justeringen. Daglig leder Jon-Ivar Holmslett forteller at 2018 var et økonomisk dårlig år for dem, men at pilene peker oppover i 2019. Han legger til at flyttingen fra Høvringen til nytt bryggeri på Sluppen nok var medvirkende til resultatet i fjor. Det var ikke så mye bryggestoppen på noen måneder i fjor sommer, for de gikk ikke tom for øl, og det nye bryggeriet hadde nok kapasitet til raskt å bygge opp lagrene igjen. Men en slik flytteprosess spiser mye fokus, og det gjør at det er vanskelig å holde øynene 100% på salg og innovasjon. I tillegg etablerte man et taproom i lokalene. Det er en viktig og nyttig del av bryggeriets virksomhet, men det er også noe som stjeler fokus i etableringsfasen.

For Nøgne Ø lyder DNs overskrift imidlertid endel mer dramatisk. Dersom vi bruker tallene fra avisa, har Hansa Borg en aksjepost på 64% kjøpt til en verdi på 60 mill. Bruker vi disse tallene som verdivurdering på bryggeriet, så betyr det en verdireduksjon for hele Nøgne Ø fra 93,8 mill rundt de tider Hansa kjøpte seg inn, til en verdi på 43,1 mill idag. Det forutsetter at Hansa Borg ikke har skrevet opp verdien i mellomtiden, men det virker ikke slik.

Jeg har tidligere referert til en artikkel i Agderposten 1. februar, der Sverre Orm Øverland, daglig leder i Nøgne Ø, intervjues i forbindelse med at 2018 var et veldig dårlig år for bryggeriet. Der fortelles det at salgsvolumet var på 1,7 mill liter i 2015, at det sank til 1,5 mill liter i 2017, og ytterligere falt til 1,0 mill liter i 2018. Øverland forteller til bloggen at tallene Agderposten har gjengitt ikke er helt korrekte, og han ønsker ikke å si noe salgsvolumet for 2018 før regnskapet er blitt offentlig til sommeren. Jeg har gått over en rekke andre avisartikler og -intervjuer der ledelsen i Nøgne Ø har fortalt om produksjonstall. Tallene er sammenfattet under, og referanser til kildene er gjengitt på slutten. Disse tallene viser at Nøgne Ø økte kontinuerlig frem til og med 2015, og at det etter dette har gått nedover.

Det synes dermed som om problemene strekker seg lengre bakover enn bare 2018. Årene 2015-2017 var generelt et Klondyke for småbryggeriene, og det ville vært å forvente at Nøgne Ø både på grunn av sin størrelse, sin historie og sin markedsposisjon skulle klare å vokse på volum i disse årene.

Selv om ikke 2018-regnskapet er klart, så kan vi se på regnskapene i Brønnøysund fra årene før det. De viser hvordan Nøgne Ø hadde en eventyrlig vekst, med en driftsinntekt på 1,46 mill og et driftsresultat på 294' allerede i 2004, som var to år etter oppstartsåret 2002. Bortsett fra 50' i underskudd på driftsregnskapet i 2005 gikk det rett oppover. Rekordåret var 2015 med en driftsinntekt på 61,1 mill og et driftsoverskudd på 15,1 mill. Det var en solid vekst i driftsoverskuddet på nesten 3 mill fra året før. Nøgne Ø var seddelpressa blant småbryggeriene. Optimismen var da også stor. I april 2014 fortalte Midtgaard til Finansavisen at han trodde produksjonen i løpet av få år ville nå opp i 4 mill liter. Og selv i toppåret 2015 var ambisjonene høyere, om vi skal tolke Tore Nybø som i mars 2015 fortalte DN at man regnet med et salgsvolum det året på opp mot 2 mill liter. Fremtiden var tilsynelatende problemfri og gullkantet.

Så kom 2016, der driftsoverskuddet ble halvert til 7,37 mill, og året etter falt driftsoverskuddet ytterligere til 1,21 mill. Samtidig vokste finanskostnadene, så overskuddet før skatt i 2017 endte på 646'. Selv om vi ennå ikke har sett offisielle tall for økonomien i 2018, er det lett å forestille seg at det ikke er pene tall, dersom tallet 1,0 mill liter fra Agderposten for salgsvolum i 2018 skulle være korrekt.

Hva har skjedd? Det er interessant å bryte ned driftsinntekter og -kostnader over årene, utfra tallene i regnskapene i Brønnøysund. I figuren under er salgsinntektene brutt ned i fire kategorier: varekostnad, lønnskostnader, andre kostnader inkludert finanskostnader og til slutt resultat før skatt, for årene fra 2004 til og med 2017. Disse fire postene summerer til inntektene til bryggeriet, som i all hovedsak er dominert av salgsinntekt på ølet. I tillegg er det lagt over to grafer som viser utviklingen i salgsvolumet. Den røde er hentet fra ulike artikler i pressen. Underveis i arbeidet fikk jeg også tilgang til tilsvarende tall direkte fra Nøgne Ø, og det er vist som grønt. Et mulig salgsvolum på 1,0 mill liter i 2018 er vist med sort stiplet linje. Differansen mellom rødt og grønt kan for eksempel være avrundinger eller hvorvidt eksportvolumet er tatt med eller holdt utenfor.

Fra dette diagrammet ser vi hvordan det er en kraftig vekst med stadig økende overskudd frem mot toppåret 2015. Det går riktignok prosentvis litt saktere på slutten, men eksplosiv vekst kan bare vare en viss stund. Men fra 2015 skjer det noe. Varekost og lønn forblir nærmest konstant, mens overskuddet skrumper raskt inn. Man kan ut fra grafen nesten si at Nøgne Ø nå faller like fort som de engang vokste.

Én forklaringsmodell ville være dersom konkurransen ble hardere og marginene mindre. Imidlertid, tallene fra ulike avisartikler indikerer en annen forklaringsmodell: at det er et fallende salgsvolum som gir svikten i inntekter.

Dersom denne analysen er korrekt, har man ikke klart å redusere hverken varekost eller lønn i takt med produksjonsnedgangen. Inntektene representeres ved hele kolonna i grafen over, mens kostnadene er de blå (=lønn), fiolette (=varekost) og fiolette (=øvrige) delsøylene. Overskuddet før skatt er i gult. Beløp følger skalaen på venstre side, mens volum følger skalaen på høyre side.

Dersom salgsvolumet i 2018 endte på 1 mill liter, så har salgsvolumet fortsatt ned langs den stiplede linja. Det er lett å se at man da er nødt til å gjøre betydelige kostnadskutt for ikke å gå med underskudd. I Agderposten estimerte Øverland underskuddet til 5-10 millioner. Det er i så fall ikke veldig dramatisk, dersom man samtidig klarer å snu skuta økonomisk. Jeg synes det mest interessante her er å se nærmere på hvorfor man endte opp i denne situasjonen.

Både 2016 og 2017 var gode og optimistiske år i mikrobryggeribransjen. Så hvorfor klarte ikke Nøgne Ø å benytte disse «feite årene» til å sluke unna en enda større markedsandel som de kunne leve på når de magre årene i bransjen uvegerlig måtte komme? Hva skjedde? La oss først ekskludere noen forklaringer:

• Det var storflom i Nidelva i 2015, og da ble bryggeriet grundig oversvømt, men den ser ikke ut til å ha satt dype spor i regnskapet for det året. Dessuten var det en relativt kort hendelse som var mye opp i nyhetene mens det skjedde, men er lite omtalt etterpå.
• Overgangen til 33cl forpakning var ferdig gjennomført høsten 2017 og var etter hva Øverland selv har uttalt en stor tabbe der de ikke lyttet til forbrukerne. Også Ægir opplevde noe lignende. Rett nok blir enhetsprisen endel billigere, men de øl-nysgjerrige kjøper ikke to flasker med samme øl, da kjøper de heller to ulike øl. Å gå ned i forpakningsstørrelse betyr derfor at man selger flere enheter, men færre antall liter. Denne overgangen kom imidlertid etter at volum og fortjeneste var begynt å synke, så det virker mer som forpakningsendringen var et forsøk på å møte utfordringene. Rett nok gjorde det saken verre, men det var neppe starten på problemene.
• Bestevennstrategien fra Rema rammet primært Hansa Borg, men det rammet vel også Nøgne Ø, hvis øl er distribuert via Hansas kanaler. Denne Rema-strategien ble annonsert på begynnelsen av 2017, så heller ikke den kan forklare den salgsnedgangen som allerede var i gang – selv om den helt klart kan ha forsterket den.
• Så var det den interne konflikten. Kjetil Jikiun sluttet to år etter at han hadde tatt initiativet til å trekke Hansa Borg inn på eiersiden i 2013. Det var tydelig at mer skjedde internt enn det som kom ut offentlig. Frem mot sommeren 2015 sprakk det og han sluttet med fynd og klem. Jeg kan forstå at interne konflikter kan være hemmende, men 2015 var jo det beste året og de par-tre årene i forkant var skikkelige vekstår, selv om konflikten da var het. Såvidt jeg vet har Kjetil Jikiun vært helt ute etter at han sluttet. Derfor er det vanskelig å tenke seg at denne konflikten er årsaken til disse tallene.

Hvor ligger så årsaken? Vel, nå går vi over i en mer spekulativ analyse, men jeg tror røttene til problemene allikevel ligger i den før nevnte interne konflikten.

Småbryggerier à la Nøgne Ø er som rockeband, og de må ha sin rockestjerne. Lervig har Mike, 7 Fjell har Gahr, de Molen har Menno, Mikkeller trenger ikke engang eget bryggeri fordi de har Mikkel, Kinn har Espen. Det var ikke slik før mikrobryggerirevolusjonen, for da var det bryggerieieren eller direktøren som var bryggeriets ansikt utad. Idag er det stjernebryggeren – i hvert fall dersom du er et håndverksbryggeri.

Jeg sier ikke dermed at man ikke kan brygge godt øl uten å ha en karismatisk superbrygger. Norske industribryggerier har brygget godt og solid øl i alle år, uten at noen har visst navnet på bryggerne deres. Men så er det også mindre craft-image rundt ølene fra bryggerier som Ringnes, Hansa og Grans. Dette er to ulike forretningsmodeller, det er to ulike memer.

Nøgne Ø startet som en vekkelse rundt kvalitetsøl, med Kjetil Jikiun som predikant. Økonomer og bønnetellere kan sikkert mene at man ikke blir søkkrik på spesialøl og bryggestunts, og skuer man tilstrekkelig nærsynt på materien har de muligens rett. Men saken er mer kompleks enn som så. Det er nesten som et tog. Alle de betalende sitter i vognene, men lokomotivet er allikevel essensielt, selv om det ikke er noen betalende reisende der. Innen håndverksbrygging fungerer en head brewer med sterk personlighet, tydelig synlighet og høy flaskeføring som et lokomotiv for bryggeriet.

Jeg tror Nøgne Ø gjorde en strategisk bommert da de etter Kjetil Jikiun valgte ikke å hente inn en ny karismatisk head brewer, som kunne vært «lokomotiv». Tenk hva Nøgne Ø kunne blitt, dersom de den sommeren hadde fått tak i en Garrett Oliver, en James Watt eller en Sam Calagione. Dersom du hadde foreslått det for bryggeriet den sommeren, så tror jeg ledelsen kunne ha utbrutt noe slikt som «Nei, fri og bevare oss for flere primadonnaer!» Det var en dyp splittelse rundt bryggeriets sjel og strategi der Kjetil tapte og sluttet.

Jeg har fulgt med Nøgne Ø fra de holdt til i en garasje. Det var et særdeles fremoverlent bryggeri. De brygget etterhvert øl som nærmest solgte seg selv. Delvis hadde de teft og brygget øl som ble trendy, og delvis kom de inn i en god sirkel der de satt på så mye sosial kapital at det som de brygget, det satte også trenden. For eksempel: Nøgne Ø kom med en ekstrem imperial stout på akkurat det tidspunktet da dette skulle til å ta av, og Dark Horizon lå på topplistene på RateBeer før den i det hele tatt var releaset. Sånt er godt gjort i et land der reklame er ulovlig. Nøgne Ø var alltid en hovedattraksjon på ølfestivaler, hvert øl hadde sin historie, og hver happening var en opplevelse.

Og så stoppet det litt opp. Det var ikke det at ølene ble dårligere eller at man sluttet å brygge. Det var heller at det alltids var et annet bryggeris øl som var litt mer spennende. I mitt hode gikk de på festivalene fra å være headliner til å bli also-ran. De var der og man måtte innom, men først måtte man ha noe mind-blowing fra Menno, noe typeriktig fra Espen, noe weird fra Cervisiam, noe surt fra Telemark, noe kreativt fra Haand, osv. Og så, når festivalen nærmet seg slutten og man var kommet til den siste poletten, innså man at man fremdeles hadde Nøgne Ø igjen. Ok, jeg overdriver litt her, men lell…

Vi spurte dem om hvorfor det ikke kom flere spennende saker og hvorfor de ikke var mer aktive på festivaler. Jeg minnes det ble sagt at de hadde nådd et produksjonstak, men det skulle komme nytt bryggeri. Flere alternativer ble presentert som det nye bryggeriet. Men det varte og det rakk, med stadige endringer i planene. Da det endelig materialiserte seg, så var det visst mer en ny bryggeribygning enn et nytt bryggverk. Til gjengjeld ble endel av volumproduktene flyttet til Christiansands Bryggeri. Alle så vel de praktiske sidene av saken, og bryggeriet garanterte for at kvaliteten skulle være den samme, og så videre – men ... meh ... det var ikke slikt som gir ølnerder gåsehud.

Det opplevdes som at fokus skiftet i retning av å bygge volum i dagligvare … men det ble ikke mye gåsehud av det heller. Joda, det er langt flere normale øldrikkere enn det er ølnerder. Og vi så også logikken i regnestykket med å tjene litt pr enhet for et digert volum av 4,7% øl fremfor høy avanse på spesialøl som måtte ut gjennom puber og pol. Nøgne Ø ble kort og godt litt utydelig og usynlig. Boksene var nok minst like synlige i butikkhyllene, men bryggeriet var ikke så synlig på øl-scenen.

I mellomtiden hadde den interne konflikten ramlet ut av skapet og inn i offentligheten og Kjetil Jikiun hadde sluttet. I tiden etter dette skal i hvert fall ikke Nøgne Ø beskyldes for ikke å ha vært kreative. Det kom en rekke mer eller mindre eksperimentelle produkter. Men de kom raskere enn man fikk det med seg, og mange av produktene føltes kanskje mer interessante og spesielle enn de faktisk var noe du ville kjøpe én til og så enda én til av. Nyhetene fosset ut og det var som en demning hadde bristet. Og egentlig var det vel også sant: Kjetil hadde vært head brewer, og slik jeg forstod det hadde han veto i alle oppskrifter. Etter han var ute, blomstrert det opp en forfriskende og entusiastisk kreativitet, men smaksmessig føltes det liksom ikke som det traff like godt, og jeg tror endel av produktene var relativt kortlivede. Og det føltes ikke som noen klarte å fortelle en historie rundt hvert øl. Det virket som karismaen var blitt borte og man tok noen hvileskjær. Her tror jeg forklaringen ligger – man hvilte på sine laurbær og trådte ut av rampelyset. Man kanibaliserte spesialølmarkedet for å bli rike på volumølmarkedet. Man abdiserte som konge på haugen, og det var mange andre bryggerier som tørstet etter å ta over den posisjonen.

En bekjent av meg – en sunnmøring i eksil på Østlandet – har alltid vært Nøgne Ø-fan. Sist jul fant han ikke årets pol-juleøl fra bryggeriet, alt han fant var brygget i 2017. Jeg ser ham for meg der han trasker han rundt i førjuls-slapse fra pol til pol, på jakt etter det som skulle være julens höydare. Jeg kan formelig se hvordan han resignerer og kjøper fjorårets – som han julen før allerede hadde spart unna flere flasker av til i årgangssamlingen sin. Det er noe gruelig trist over det. En gang i tiden hadde Nøgne Ø klippekort på topplassering i juleøltestene, nå får ikke engang blodfansen tak i års-ferskt juleøl. Og så juleøl, da – som er paradesjangeren innen norsk ølbransje …

Hovedaksjonæren Hansa Borg har ifølge DN konkludert med at bryggeriet er verd under halvparten av hva det pleide. Vi kan bare spekulere på motivasjonen deres for å gjøre det, men de har i det minste innsikt i bryggeriets regnskaper, så en eller annen grunn må de ha. Kanskje ønsker de bare å bokføre rett prissetting på aksjeposten i sitt eget regnskap? Eller er det kanskje noe annet på gang?

I mange år var Lars A. Midtgaard daglig leder i Hansa Borg. Etter dårlige resultater i etterkant av Remas bestevennstrategi, gikk både han og en relativt fersk styreleder av våren 2018. Ny styreleder ble Ulf Werner Andersen. Han kom fra advokatfirmaet Arntzen de Besche, og hans web-presentasjon hos dette firmaet beskrev dengang hans spesialfelt som at han «bistår først og fremst innen skatt i forbindelse med fusjoner og fisjoner, selskapsorganisering, outsourcing og oppkjøp for noen av de største virksomhetene i Norge.» Følgende blir selvsagt rene spekulasjoner, men Hansa Borg har noen overmodne oppgaver som en person med slik kompetanseprofil kunne tatt tak i. Bryggeriet i Sarpsborg er av familiehistoriske grunner blitt skånet når man har tenkt kreativt innen konsernet. Det var Borg Bryggerier og Egenæss-familien som kjøpte Hansa da Ringnes måtte selge for å unngå å få en for sterk markedsstilling etter sammenslåing med Pripps i 1995. Imidlertid var Borg Bryggerier relativt små, og det synes som de aldri helt har klart å fordøye unna det digre og selvbevisste Hansa Bryggeri. En annen oppgave en styreleder med svart belte i bedriftsomstrukturering kan tenkes å ville bryne seg på, er hva man gjør med et relativt lite craft brewery som ikke lenger tjener penger … Men som sagt er jo dette bare spekulasjoner.

Jeg snakket med daglig leder Sverre Orm Øverland for å få bryggeriets kommentarer til DN-artikkelen. Han fortalte at selv om 2018 var et dårlig år, så har pilene pekt rett vei etter nyttår. Man har gått tilbake til forpakninger på 50cl, og man ser allerede at det var et riktig trekk. Han forteller at de dessuten har et ambisiøst fatlagringsprogram som vil gi en rekke eksklusive høy-ende tappinger som vil skape synlighet for bryggeriet. Det tar imidlertid et års tid å rigge litt ned på en organisasjon som er konstruert for et salgsvolum som har krympet. Men fra og med starten av 2019 er det igjen match mellom kostander og inntekter, forteller han.

Alt dette er jo gode nyheter. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Det er veldig 1900-talls å tenke på et bryggeri som en ren produksjonsbedrift. Etter årtusenskiftet selger ikke bryggeriene bare øl, de selger opplevelse, smak, oppdagelse, deltakelse og historie. Ølkjøp er blitt emosjonelt og personlig, og ølvalget ditt er nærmest blitt en måte å fortelle omgivelsene noe om deg selv. En karismatisk bryggerskikkelse er en katalysator for salg i det markedet.

Hva skjer videre? Ha'kke peiling, egentlig. Regnskapstallene kommer nok i løpet av juli. Dersom Hansa Borg bestemmer seg for å omorganisere noe, tipper jeg at de planlegger ferdig på kammerset, før de overrasker oss alle.

(Kilder til tallmaterialet for salgsvolum: Intervju med Øverland i Agderposten 1. februar 2018; intervju med Øverland til et suksess-case i organet for NHO sommeren 2017; Tore Nybø i Agderposten 19. februar 2016; Tore Nybø i DB 16. mars 2015; Lars Midtgaard i Finansavisen 16. april 2014; Kjetil Jikiun i Finansavisen 6. september 2013; Tore Nybø i Finansavisen 18. juni 2012; Agderposten 7. mai 2011; Kjetil Jikiun i DN 1. desember 2010; Agderposten 15. mars 2014; og Cecilie Nybø i Nationen 15. mars 2014.)