Den ukjente ølfesten: Salvatorfest
Salvatorfest var en norsk tradisjon i tiden 1890-1920, og den hentet sin inspirasjon – og tildels sitt øl – fra tradisjonen med Salvatorabend i München. I dag er det knappest noen som husker den, men før første verdenskrig var det en diger fest som etterhvert også blandet seg med påskefeiringen. I dette innlegg skal vi starte å dykke ned i salvatorfestene.
Nevn en kjent tysk ølfest! Jeg er temmelig sikker på at oktoberfest kommer høyt på lista. Men for 125 år siden var den temmelig ukjent i Norge. I perioden 1890-1920 var det en annen fest som fremstod som den kvintessensielle tyske ølfesten. Den hadde en overflod tysk øl, hornmusikk, pølser, sauerkraut, Brezel og med bayerske dekorasjoner. Den ble beryktet som opphav til fyll og bråk. Men den skilte seg fra oktoberfest på tre måter: den skulle starte 19. mars, den gikk under navnet salvatorfest og ølet skulle være ekte salvatorøl. Det var en ølfest som forsvant og som vi derfor aldri har fått høre om. Og den fortjener å trekkes frem i lyset.
I Norge var salvatorfest i et par tiår en årviss ølfest, etterhvert ofte lagt til påskeuka, og slett ikke ulikt slik vi idag steller i stand til oktoberfest. Navnet kunne også være det tyske Savatorabend eller den norske oversettelsen salvatoraften. Dette temaet er for stort til ett innlegg, så det kommer flere innlegg om andre aspekter senere. Vi skal starte med å se på en klassisk feiring i Kristiania relativt tidlig i salvatorfestenes storhetsperiode. Se forøvrig også hva jeg skrev om vårølet og salvatorfestene i 2016.
Det var eksklusivt på Grand Café, også når det var ølfest der med importert spesialøl.
Men før vi dykker ned i salvatorfesten, kan vi justere på tanken om at oktoberfest alltid har vært så kjent og ølfokusert. Gjennom historien har den vært fokusert på hesteveddeløp, landbruksutstilling, parader og generelt et digert marked. Det har sikkert alltid vært servert øl der, for man trenger mat og drikke på enhver festival, men ølfokuset har økt med tiden og tatt mer og mer plass i oktoberfest. Her i Norge var oktoberfest omtrent ukjent frem til 1920-tallet. Leser vi reiserapportene fra nordmenn som besøkte den, får vi inntrykk av at øl gikk fra en viktig til en fremtredende rolle i løpet av mellomkrigstiden.
Riktignok hadde studentene her i Norge allerede på 1850-tallet noe de kalte «Anden Oktoberfest». Det var en jubileumsfeiring for Studentersamfunnet, som visstnok ble stiftet på datoen 2. oktober, og derav kom navnet. Denne festen var mer en feiring med alumni, og ser ut til å ha utviklet seg til en revy – men hadde ikke noe spesielt med øl å gjøre. Også medisinerstudentene hadde en oktoberfest, men heller ikke den ser ut til å ha vært ølfokusert.
Vi skal her se nærmere på salvatorfesten på Grand Hotels Café i 1897 i Kristiania. Det er lett å gå i fella og tro at alt var kjedelig, grått, stivbeint og moralistisk i gamle dager, men hvem kan vel lese beskrivelsene under, og ikke føle seg hensatt til dagens oktoberfester og ølfestivaler?
Vi kan starte med en artikkel i Akershus-Budstikken for 30. mars 1897, under overskriften «Ugebrev fra Hovedstaden» av signaturen «B. Sch.» om kafeene i Kristiania. Dette er en av de få artiklene som forsøker å beskrive konseptet for de leserne som ikke allerede kjente det, her er et utdrag som omhandler Grand Café (og som bommer på datoen med én dag):
En Gang om Aaret, i Slutten av Marts Maaned holder da «Grand» en Fest, som der forlængst staar Ry af, og som samler alle! Hele Grand Hotel er da saa at sige Grand Cafe! Det er den bekjente Salvator-Aften.
Salvator er en egen Sort stærkt, mørkebrunt, tyskt Øl, hvorav et bestemt Bryggeri i Tyskland kun brygger et begrændset Antal Liter. Afdøde Fritzner, Grand Hotels Eier, har vidst at skaffe en Del Tønder hvert Aar av det. Og naar det kommer, indbyder Grand Hotel al Kristiania til at festligholde Kvelden, da Tappen første Gang sættes i Tønderne. Og da er det Jubel og høi Stemning til langt på Nat over hele Grand Hotel og Omegn.
Iaar var denne Fest sidst Lørdag, og vi vil slutte med at konstatere at Ølkongens Indtog i Hovedstaden dette Aar var ligesaa berusende for Hovedstadens Indvaanere som ellers. Der blev drukket 8000 Seidler –; men der er endnu nok igjen, om nogen har Lyst til at prøve en halv Liter Salvator, Grand Kafes skummende Festdrik!
Vi finner notiser i flere aviser om denne festen som var 19. mars. Her er et sitat fra Haugesunds avis, 25. mars 1897, side 2, som igjen oppgir Dagbladet som kilde:
Ordentlig Ølkonsumption
Grand Hotel i Kristiania havde forleden sin aarlige «Salvator»-Aften. «Dagbl.» antar, at der den Aften serveredes mindst 8000 Seidler Salvatorøl à 50 Øre Seidelen – en nett liten Omsætning.
Utfra volumnet øl som ble servert forstår vi at det må ha vært en diger ølfestival. I avholdsavisen Vort Land, 24. mars 1897 side 3, gjøres det et poeng ut av det omsettes importert øl fra Tyskland, og videre utdypes det: «Tilsist hedder det, at publikum ved 1-tiden maatte ud. Da begyndte hovedstadens gader at gjenlyde af sande indianerhyl.» Dette siste var muligens inspirert av at Vort Land på denne tiden trykket billige westernromaner som føljetong på forsiden. Klagene i Vort Land og andre avholdsaviser var mange, og især salvatorfestene var lagt for hat.
Men det er ikke alle som synes at dette går feil vei. Skiens-avisen Fremskridt har en liten notis i samme periode under overskriften «Vi kommer os» der det står: «Som det sees av Bekjendtgjørelsen i Dagnummeret, har Skien iaften sin Salvator-Aften med Musik – akkurat som man netop har havt den i München og i Kristiania.» Man hadde med andre ord bevissthet om at dette var en tysk tradisjon som i sin form var noe moderne og urbant i Norge.
Vi finner dette årets salvatorfest også omtalt i Aftenposten 20. mars 1897, side 2, der de skriver i et tonefall som slett ikke avslører noen form for indignasjon:
Salvatorbier-Fest
var der igaaraftes i Grand Hotels Kafe, og i den Anledning var da saavel Spisesalen som den såkaldte tyske Sal omdannet til Serveringslokaler. En Hornsextett var placeret i Vestibulen udenfor den tyske Sal og forlystede det «bier-drikkende» Kristiania med Musik.
Stemningen var allerede ved 12-Tiden mildest talt «høi». – «Salvatorbieret» er ganske kraftigt, og Virkningerne gjorde sig maaske vel meget gjeldende, men Stemningen var imidlertid i det store og hele taget gemytlig, og man moret sig «synligt».
Da Kafeen Kl. 1 skulde rømmes, var en Flerhed mindre fornøiet med at maatte sige stop og forlystede sig i nogen Tid udenfor Kafeen med hurrarob m.v.
Lokalerne var lige fra Kl. 8 overfyldte og Grand Kafe gjorde ingen daarlig Forretning igaar. Af de 6500 Liter (72 Fad), der er taget hjem, gik der efter en lav Beregning med ca. 2500 Liter; – der er vistnok adskillig «Katzenjammer» i vor Stad idag.
Her får vi litt mer oversikt over volumet. Dersom de 8000 seidlene skal stemme overens med 2500 liter, må en seidel være på en tredjedels liter. Det er allikevel nok øl til å sette temmelig mange i feststemning. Videre ser vi at arrangementet ble omtalt som årlig, og at hornmusikk synes å ha vært en naturlig del. Var det dyrt med 50 øre for en tredjedels liter i 1897? Vi finner en prisliste for Lundetangens Bryggeri i Vestmar 9. mai 1895, der halvflaskene (dvs 35cl) koster 14 øre for bayerøl og pilsnerøl, og 21 øre for bokkøl. Det er tappet på flaske som strengt tatt er dyrere enn å tappe rett fra fatet, selv når panten er holdt utenfor. Tar vi høyde for at salvatorølet var noe sterkere enn bokkølet, så er det allikevel omkring dobbelt pris i forhold til bryggeriutsalg på flaske. Det er også mulig å sammenlikne med prisen som ble tatt tre dager senere, da man skulle markere hundreårsdagen for fødselen til Keiser Wilhelm I. Da ble pilserøl fra Christiania Bryggeri solgt direkte tappet fra fat for 15 øre pr seidel.
Vi har også en annen beskrivelse som påstår seg å være fra denne kvelden, men som jeg tror må være fra den tilsvarende festen to år senere. Det kom nemlig til opptøyer etter salvatorfesten i 1899. Her tar presten og avholdsmannen Alfred Janson instinktivt kronprinsens side og skrev under overskriften «En salvator-aften 1897» i sin «Haandbok for forstandere for barnelosjer og ungdomslosjer av I.O.G.T»:
I har vel hørt om hvad som foregik oppe ved slottet iforgaars aftes? Det var endel studenter som gjorde spektakel for kronprinsen. Ja tænk det, en flok dannede folk av den stand som blir til embedsmænd i landet, prester, læger, officerer, osv., de forfulgte kronprinsen med hyl og skraal, da han sent paa aftenen kjørte op til slottet. Det fortælles endog at de kastet sne efter ham. Vagten maatte ut og rydde pladsen foran slottet.
Hvordan kunde disse unge mennesker finde paa at fare slik efter landets regjerende konge?
Ja de var fulde, eller rettere halvfulde; de var blit lystige og kaate av de sterke drikke.
Hvor kom de fra den kvelden? De kom fra Grand kafé, den store drikkebulen oppe på Karl Johansgate. Verten dér hadde avertert noget nyt øl, som kaldtes for Salvatorøl, og som skulde tappes ut for første gang den aften; nu maatte folk komme og skynde sig og kjøpe og drikke av hjertens lyst – nyt øl! – det bekjente salvatorøl!
Han fik naturligvis sjappen sin fuld af folk og skufferne sine fulde av penge. Folk drak og holdt spektakel, saa det var rent stygt.
Og saa fløi disse viltre, halvgale, salvatorøldrukne studenter op til slottet for at hilse på kronprinsregenten naar han kom hjem fra en fest i det millitære samfund.
Og så fortsetter han flere sider med å spre edder og galde over studentene i en langtekkelig avholds-moralpreken. Jeg mistenker at den brave prest roter litt med årstallene. Han fremstår egentlig ikke særlig objektiv når han omtaler Grand Café som en «drikkebule». For en litt mer objektiv beskrivelse av noe som er nødt til å være samme hendelse siterer jeg fra Otto Blehrs memoarbok: «Mot Frigjørelsen», utgitt 1948, der hendelsen er tidfestet til våren 1899. Han skriver følgende i en fotnote.
Kronprinsen blev innsatt som regent 23. januar 1899. Kongen og dronningen reiste 1. mars nestefter til utlandet – kongen til Biarritz for å rekreere sig efter å ha ligget tilsengs i influensa omkring årsskiftet. De hatske angrep på ham i den svenske presse fordi han hadde underskrevet kunngjørelsen av flaggloven, hadde også tatt sterkt på ham. – Kronprinsregenten ankom 7. mars til Kristiania, hvor han blev til 23 s. m. Under dette ophold var han som omtalt ovenfor gjenstand for visse demonstrasjoner – som at ca. 60 stortingsmenn sendte avbud til souperen på slottet 17. mars, og at det kom til optøier av ungdom i Slottsparken – det siste sikkert tildels virkninger av det s.k. «salvatorøl».
Dette var tross alt bare seks år før unionen kollapset. Kronprins Gustav fikk forøvrig en varm velkomst da han kom hjem til Stockholm, siden han var blitt så forulempet i Kristiania.
Annonsen fra Grand Café for salvatorfesten 1897 er gjengitt over. Mellom linjene kan man lese at «Salvator» allerede var blitt en merkevare, slik at det ikke var nødvendig å forklare noe særlig for avisleserne.
Festen dette året er også beskrevet i Stavanger Aftenblad i en lengre artikkel om Grand Hotels Café fra deres korrespondent i hovedstaden under signaturen «L...», og la meg sitere hva han skriver om selve arrangement som han selv besøkte:
Igaar var der da igjen «Salvatorabend» paa Grand. Og kl. 6 sad altsaa masser af tørstige sjæle, ventende for, i samme øieblik uret slog det første slag, at skylle ned den første seidel af dette livets sande vand. Den første. Ti at der havde fulgt adskillige efter, det faldt mig forholdsvis let at kjenne, da jeg ved 11-tiden kom ind i kaféen.
Foreløbig ikke en plads at opdrive. Det store, rummelige kafélokale ganske overfyldt; likeså hotellets svære spisesal, som er tat til hjælp, og ditto ditto den saakaldte «tyske sal», hvor dimensjonerne heller ikke er smaa; desuden alle korridorer og en hel del mindre sideværelser. Overalt er stemningen meget høi. Der prates og skvaldres, neppe nogen sammenhengende konversasjon, mere tilrob og svar til enkelte i den strøm af pladssøgende, der følger frem og tilbage ...
Jeg kutter det her, men det er verd å lese. Det opplyses også om at hurraropene utenfor etter stengning var for Kreta og Grekenland. På den tiden var det opprør mot det ottomanske riket der, støttet av Hellas som derfor endte i krig med Tyrkia. En flokk feststemte fikk det for seg å oppsøke den greske konsul i byen etter stengetid. De marsjerte avgårde, men kom ikke frem, for ingen visste presis hvor han bodde. Ellers opplyses det at noen har spurt ut servitørene og fått vite at det ble solgt ca 6000 seidler, noe som er i tråd med hva andre rapporterte. Prisen var 50 øre, men av dette var det 10 øre i drikkepenger.
Det ble i andre aviser også annonsert salvatoraften denne våren. I Trondheim ble det annonsert for 30. mars i Klubselskapet Harmonien. Vi har tidligere sett at Skien hadde sin egen fest. Og så var det også salvatorfest i Bergen. Snodig nok skjedde den også i Grand Café og på den klassiske datoen 19. mars.
Det gjenstår å underbygge at ikke den salvatorfesten som er beskrevet i 1897 ikke bare var et spesialtilfelle. Jeg har vist at det fantes andre, tilsvarende fester i andre byer, tildels på samme dato. Det er beskrevet av flere at det var en årviss foreteelse, og både annonser og reportasjer fra dem har så lite bakgrunnsstoff at det viser at man har forutsatt at leseren kjenner til salvatorfester. Om vi ser bort fra avholdsavisene, virker det ikke som pressen er spesielt sjokkert eller indignert over festnivået.
Det er litt verre å dokumentere at ikke Grand Café tok ekstra hardt i dette året. Grand Hotel ble grunnlagt av Julius Fritzner, delvis med støtte fra Schous Bryggeri. Da han døde noen år senere, gikk driften videre til hans sønn Kristian Fritzner. Han døde 21. januar 1897, altså knapt to måneder før omtalte salvatorfesten. Da han døde var han i forandlinger med engelske investorer om å selge hotellet, noe som falt i fisk da han døde, og boet innkasserte et pent depositum på 500 pund da britene trakk seg fra forhandlingene etter hans død. Skulle denne salvatorfesten i 1897 være ekstra stor og festlig, fordi den skulle bli Fritzners siste, eller var alle salvatorfestene var sånn?
Salvatorfestene varte frem til forbudstiden forbød sterkt øl, og påsketurismen dikterte at man skulle tilbringe påska på en hytte i fjellet. Og egentlig er jeg litt stolt av øldrikkere. Jeg tror ikke vindrikkere hadde marsjert opp til slottet for å kaste snøballer på kronprins Gustav og fortelle i direkte ordelag hva de mente om ham og kong Oscar II.