Korsbrødrenes humle - II

I fjor høst skrev jeg om korsbrødrene i Nidaros og deres dyrking av humle i hagen sin. Bakgrunnen var en passus hos Ian Hornsey som nevnte at det ble dyrket humle i hagen til «the Brethren of the Cross» i Trondheim i 1311. Jeg lette den gang, men fant ikke. Nå tror jeg kanskje jeg har funnet løsningen.

Det er to feil i denne passusen hos Hornsey. Den første tok jeg for meg i forrige innlegg om saken, og den har med at det norske ordet korsbroder ikke refererer til den religiøse ordenen Korsbrødrene, men til en kannik ved domkapitélet. Den språklige forvirringen ligger i forskjellen mellom en kor's-broder (broder innen koret) og en kors-broder (broder i korset). Det er en feil som nærliggende å gjøre.

Den andre feilen er årstallet, og det har ledet meg på ville veier. Det finnes riktignok et dokument i Diplomatarium Norvegicum, datert 8. mars 1311 som omhandler hagen til korsbrødrene i Trondheim (Dipl.Norv. II, 108). Der gir kong Håkon V Magnusson dem en allmenning som de kan dyrke, mot at de selv legger ut et av sine stykker jord som en allmenning annetsteds. Men jeg kan ikke se at det er nevnt humle i dette dokumentet.

Derimot finnes det et annet dokument som omhandler kannikenes hage, denne gang fra 11. juni 1341 (Dipl.Norv. II, 214), der Domkapitélet setter regler for hva den kanniken som forestår deres felles husholdning skal gjøre. Det en en lang liste med plikter, men et stykke nedi der finner vi:

han skal ok firirganga at grasgarðr var se rœktr lata fœra humla ok setia ok grafua vm ok rœkia ok gefua grasgarðzmanne læigu þegar han er bordfastr hia oss firir þat sumar.

Han skal også sørge for at hagen blir stelt, la bringes inn humle og sette og grave om og stelle og gi hagemannen lønn dersom han bor og jobber hos oss for den sommeren.

Jeg er ikke helt stø i norsken når vi kommer så langt tilbake. Én ting er at man kan slå opp ord, men siden den tid er kasussystemet skrelt bort, og idag er det lett å overse nyanser og tolke teksten som tvetydig der den egentlig var skrevet entydig. Mange takk til Tor Gjerde for hjelp med å tolke det.

Det var vanlig i middelalderen – i hvert fall i Norge – at man omtalte dyrking av humle som å sette humlekuler, og vi kjenner dette begrepet fra en rekke påbud fra øvrigheten. Fra langt senere skrifter (se skriftene til Martinus Nissen og Olav Næve og Wiinholt) vet vi at det så sent som på 1700-tallet ble anbefalt at man tidvis spadde opp humla for å gjødsle under den, og at den skulle vokse opp fra en liten haug, ikke på «flat» mark. Begrepet som brukes i endel lover og pålegg er «hvert år å sette N humlekuler» – og da får jeg mistanke om at man nærmest tok opp og omplantet humle-rhizomene jevnlig, og kanskje hvert år. Humleplanten dør ned hver høst, til så nær som en rhizom, eller jordstengel - som vi kan tenke på som en løk eller knoll. Denne kan omplantes til ny voksested dersom man ønsker å flytte planten.

Begrepet «lata fœra humla» er sentralt her. Det må tolkes som at man bringer humla inn i hagen fra utenfor. Det er lett å overtolke her, men det er temmelig klart utfra konteksten i resten av dokumentet at denne teksten refererer til en årlig plikt, ikke til en engangsforeteelse. Jeg har da vanskelig for å tolke det som annet enn at man tok med humle-rhizomer inn i hagen for planting, og at det skjedde hvert år. Det virker litt flåsete å foreslå at man tok opp en så hardfør plante som humla for å lagre den over vinteren, men det er nesten hva jeg heller til her …

Utenlandsk humle sliter så langt nord som Trondheim, og mang en ølentusiast i Midt-Norge har sikkert plantet en kul mellomeuropeisk eller amerikansk humle, og opplevd at den ikke modnes. Den kommer sent i gang om våren fordi telen kan ligge lenge. Humla tåler frost godt, så det er egentlig helt unødvendig å lagre den frostfritt. Men dersom humla plantes i en liten, omspadd og gjødslet haug, vil den ikke bare få godt med næring, men også tidlig tining og en flying start på våren. Det kan forlenge vekstsesongen med noen uker.

I andre enden av humledyrkingen er det et annet problem: humla er kortdagsplante, og den trenger at dagen er under en viss lengde for at den skal blomstre. Man skulle tro at en tidlig start ikke hjelper på dette, men det er ikke fullt så enkelt. Humle trenger en daglengde på rundt maksimalt 16 timer for å sette blomster, men noe høyere temperaturer og en godt utviklet humleplante kan til en viss grad hjelpe til med å trekke grensa på daglengde litt oppover, slik at man kan få litt tidligere blomstring i et område med korte sommernetter. Siden dyrkeren ikke har kontroll på været, så kan det tenkes at det mest effektive er en tidlig start gjør at humleplanten blir stor og godt utviklet i august, slik at den kommer i gang med blomstringen tidligst mulig. Og kanskje er den mest håndterbare parameteren dyrkeren har for å få humla til å blomstre tidlig og dermed kunne modnes før det er for sent på høsten?

Så vil sikkert noen innvende at dette er tull, og at det er mange gårder der humla både trives og setter blomst, selv uten gjødsling eller oppspaing. Det er sant nok, men la meg kaste frem to argumenter her. For det første er dette gjerne en humle som står i sørveggen på en bygning, og som dermed har en mild og solrik plass inntil en bygning. For det andre ser jeg for meg at dersom man i tidligere tider spadde opp og satte ned humla, så har man hatt et enormt selektivt press i retning av humleplanter som modnes tidsnok.

At det dreier seg om humle i denne teksten, og at den ble regelmessig dyrket, er vel ubestridelig.

Så tilbake til Hornseys referanse. Denne hagen til Korsbrødrene figurerer i to brev, ett fra 1311 og ett fra 1341, og jeg har sett dem referert til samtidig når korsbrødrenes hage har vært omtalt. Jeg tipper at i rekken av gjenbruk av henvisninger, har en eller annen sett en referanse til hage og humle og to årstall, og brukt det tidligste. Hornsey har garantert lent seg på andre forfattere her, så det er strengt tatt ikke hans feil.

Det er selvfølgelig ikke mulig å garantere at det ikke finnes ett eller annet dokument et sted som forteller at korsbrødrene dyrket humle i 1311, men jeg har ikke funnet det. Det er også mulig at korsbrødrene dyrket humle i hagen sin med en gang de fikk den våren 1311, men jeg har ikke sett det dokumentert. Uansett, jeg tror at jeg har knekket gåten med årstallet 1311 hos Hornsey.