Norbrews involvering i Lyoness

Noen har kanskje merket at Lotteritilsynet nylig har landet på at Credit Lyoness – eller MyWorld som de har skiftet navn til – er et pyramidespill. Man skulle tro at det ikke har noe med øl og bryggerier å gjøre – men det er selvfølgelig en forbindelse der.

Heldigvis har vi fremdeles en oppegående presse i Norge. I Bergen har spesielt Bergensavisen tatt tak i denne saken – kanskje først og fremst fordi de har hatt fokus på Lyoness, som i stor grad er et Bergens- og Trondheimsfenomen i Norge. Men de har også fulgt med utelivsbaronene i byen, og all ære til Bergensavisen for det. Et lite skår i gleden er at informasjonen stort sett ligger bak paywall – jeg kan bare anbefale alle å besøke sitt lokale bibliotek for å lese disse avisene der.

Lyoness er et cash-back-system, som gir deg prosenter av alle kjøpene dine. Så langt er det vel ikke ulovlig. Det er heller ikke cash-back-systemet som Lotteritilsynet er kritisk til, men hvordan pengene fordeles mellom bakmennene. Denne virksomheten har lotteritilsynet nå stanset. Det virker som om det kommer relativt få penger inn i systemet fra varekjøp hos medlemsbedriftene, mens det meste kommer fra folk og bedrifter som vil være med å få sin del av kaka, og som betaler en heftig inngangsbillett for medlemskapet, og som kan bedre sin status ved å verve andre.

Her kan det forresten nevnes at cash-back muligens ikke er lov ved kjøp av alkohol i Norge. Det fungerer jo som en slags rabatt, og rabattering av alkohol er ikke lov. De fleste Lyoness-bedriftene i Norge selger ikke primært alkohol, men la oss ha dette i mente.

Hva har Norbrew og Lyoness felles? Egentlig fint lite, bortsett fra historikk og et overlapp i personer. Det er to helt sentrale personer i Norbrew pr idag: Steinar Knutsen og Geir Hjorth. De går igjen som styreleder og daglig leder i flere av selskapene, og de utgjør tilsammen 100% av styre og daglig leder i både Norbrew og i Voss Fellesbryggeri før de gikk konkurs. Her må vi introdusere tre andre personer: Terje Duesund, Per Jørgensen og Frode Horvik. Disse var trolig langt ivrigere Lyoness-folk enn de to som er igjen. Dette er delvis historien om Norbrew-selskapene, og det er delvis historien om et pyramideprosjekt – og hvordan disse to overlappet på en temmelig så trist måte.

Ifølge Bergensavisen 30 juni i år, hadde Duesund og Horvik status som president i Lyoness-systemet, mens Knutsen og Jørgensen var på et langt lavere nivå. Ifølge avisa var det disse fire som pushet Lyoness på Norbrew-selskapene, og de var det som stod bak den samrøren det ble mellom Norbrew og Lyoness.

Voss Fellesbryggeri ble startet våren 2015 med Horvik og Jørgensen i styret, opprinnelig under navnet Vossabrygg. Navneskiftet var muligens motivert av at de fikk lokaler i Voss Fellesbakeri. De ble bedriftsmedlem i Lyoness i 2016 ifølge regnskapet som ble levert til Brønnøysund. Fellesbryggeriet – som dengang hadde Frode Horvik som daglig leder – betalte 108.000 for bedriftsmedlemskapet, en investering som de i årsregnskapet skrev ned til null i samme ved slutten av samme år.

Hva var motivasjonen for at Voss Fellesbryggeri skulle kjøpe «skyprodukter» fra Lyoness-systemet? Den offisielle motivasjonen var at det skulle gi økt synlighet og mer salg. Den effekten har visst ikke materialisert seg, for selskapet er idag konkurs. Tanken var visstnok at dette skulle hjelpe på salget ved at Lyoness-brukere lettere skulle finne frem til bryggeriet. Dette argumentet er det vanskelig å akseptere. For det første er alkoholreklame forbudt, dernest er det jo ikke bryggeribedriften man primært trenger å finne frem til, men utsalgstedene.

Lyonessavtalen fikk derimot en klar negativ innvirkning på bryggeriet: man mistet en viktig avtale med Tine, ifølge Bergensavisen 21. mars. Det var Arne Hjeltnes – en mann med et stort kontaktnett og tidligere med en sentral rolle i Norbrew – som koblet bryggeriet med Tine i forbindelse med et samarbeid om sider. Det hele så bra ut, helt til Tine kick'et på medlemskapet i og samrøren med Lyoness. Denslags ser Tine ut til å ville holde seg langt unna – selv om medlemskapet måtte være aldri så inaktivt og sovende. Det ble da heller ikke noen avtale mellom Voss Fellesbryggeri og Tine, til stor frustrasjon for de ansatte. Tine har valgt å si minst mulig offentlig om dette.

Horvik forsvant ut som daglig leder i Voss Fellesbryggeri sommeren 2017. Tidligere dette året hadde det tydeligvis vært en oppvask internt i Norbrew. Finansdirektøren – Øystein Bugge Nergård – på et møte 27 april 2017 hadde varslet om problemer med ledelse og økonomi i samrøre med Lyoness. Det hadde falt ledelsen tungt for brystet, og Nergård fikk formell advarsel, samt han mistet tilgang til økonomidataene. Behandlingen ført til at han ble sykmeldt. Vi kjenner til denne prosessen fordi han senere det året ble oppsagt og gikk til rettsak for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Dermed endte dette som en skittentøyvask i retten, noe Bergensavisen rapporterte om Norbrew ble frikjent for at oppsigelsen var en represalie for varslingen internt, men de fikk kraftig kritikk for andre forhold rundt behandlingen av Nergård.

Etter Horvik sluttet, overtok bryggeren ved Fellesbryggeriet – Rune Midtun – som daglig leder sommeren 2017. Han sa opp etter vel et halvt år. I et intervju med Avisa Hordaland 19. mai oppsummerer han at han fikk grundig innsikt i økonomien først etter at han ble daglig leder. Han mente Norbrew brukte for mye penger, gjorde en for dårlig jobb som salgsledd og hadde for urealistiske strategier. Blant annet trekker han frem Lyoness-koblingen som noe han var svært skeptisk til.

Denne kritikken mot Norbrews salgsstrategi har jeg også hørt fra andre. Tanken rundt arbeidsdelingen var at Norbrew skulle stå for alt salg, mens bryggeriene bare skulle brygge. Proffe kjøpere av ølet fra Norbrew har frustrert fortalt om hvordan enkeltbryggeriene ikke fikk lov til å selge øl direkte til dem, mens Norbrew virket bare moderat interessert i å selge øl.

Avisa Hordaland forteller at det helt fra oppstarten skal ha vært «eit ynskje fra daglig leiar i Norbrew, Steinar Knutsen, at både Norbrew og dotterselskapa skulle vera parterbedrifter med Lyoness». Utfra de offentlige regnskapene var det bare Voss Fellesbryggeri som ble det.

Denne kritikken underbygges i en artikkel i Bergensavisen 30. juni. Der intervjues Dan Marius Nordhagen, som var daglig leder i Akershus og Oslo Bryggeri – bedre kjent som Siste Sang. Bryggeriet ble startet forsommeren 2014 under navnet Gastropubben Fornebu, av en gruppering fra Oslo som var helt separat fra den bergensgrupperingen som stod bak de andre underselskapene i Norbrew. Koblingen mot Lyoness ser ut til å ha vært sentrert i Bergen, men selv ikke Siste Sang slapp unna.

Bergensavisen forteller: «En av de mange ting han reagerte på var måten både han personlig og selskapet ble forsøkt vervet til Lyoness». Nordhagen forteller at han nektet å la bryggeriet bli med i Lyoness-systemet, og han er sitert: «Jeg ble tilbudt en rolle i Lyoness slik at jeg på et vis skulle tjene på dette personlig, men jeg var ikke interessert.» Deretter ble bryggeriet allikevel meldt inn – uten at han som daglig leder visste om det. Da han nektet å betale fakturaene som kom, var det noen andre som – uten hans vitende – betalte dem.

Nordhagen ble sint og sluttet på grunn av dette og en rekke andre saker. Han er nå forøvrig i gang med å starte puben Brewgata i Oslo – i Brugata. Jeg har ikke vært der, men ordspillet på navnet er i seg selv verd et besøk.

Også Northern & Co ble blandet inn i Lyoness, med kundeskyandeler på 55.767,- i 2016, kan Bergensavisen fortelle, også det 30 juni. Selskapet ble startet våren 2015 Horvik og Duesund i styret. Tone Irgens, daglig leder i Northern & Co fra starten og frem til hun slutet våren 2017, ønsket ikke å uttale seg til Bergensavisen. Begrunnelsen som angis er like sjokkerende som den er illevarslende: «Hun vil ikke å (sic) uttale seg om saken i frykt for represalier, får BA vite.»

Også Una Bryggeri og Kjøkken hadde en affinitet i retning Lyoness-systemet. Dette spise- og skjenkestedet gikk konkurs tidligere i år. Selskapet ble startet våren 2014, med Per Jørgensen og Steinar Knutsen i styret, opprinnelig under navnet Hardy Guttene, men skiftet navn allerede etter et noen få dager. Også Duesund var inne på eiersiden. Una var et hyppig brukt sted for Lyoness i Bergen i forbindelse med rekruttering og samlinger, skriver Bergensavisen 15. juli i fjor, etter at de gått undercover og latt seg bli forsøkt vervet til Lyoness. Man får nærmest inntrykk av at Una var enslags operasjonsbase for Lyoness. De skriver også at det før konkursen var planer om å innlemme Una i Norbrew-systemet.

Norbrew gjorde en omstrukturering sommeren 2016, som jeg har skrevet om før. Alt eierskap i enkeltbryggeriene ble omgjort til eierskap i morselskapet Norbrew, som så var ene-eier av datterselskapene. Dermed endte Norbrew med omkring 200 aksjonærer, de aller fleste temmelig små aksjeposter. Jeg tror konkursen i Fellesbryggeriet kan føres tilbake til denne prosessen, fordi bryggeriet i denne omrokeringen av verdier ser ut til å ha endt opp med stor gjeld til morselskapet.

De som var tettest på Lyoness er ute av Norbrew-styrene, men sitter såvidt jeg vet fremdeles med eierposter. Terje Duesund ble av Bergensavisen 5. juni omtalt i forbindelse med Lyoness. De skriver at han på et arrangement i Praha på O2 Arena (Europas neste største ishockeyarena) sommeren 2017 mottok nøklene til en Ferrari fra grunnleggeren av Lyoness – Hubert Freidl. Det høres ut som han må ha drevet med temmelig mye verving! Ifølge en artikkel i Bergensavisen 17. juni fortelles det at det er elleve «president» eller «vice-presidents» innen Lyoness i Norge. De mottok tilsammen 11,7 millioner i 2016 og 22 millioner frem til november 2017, ifølge BA.

Det må sies å være et sunnhetstegn at datterbryggeriene så klart tok avstand fra medlemskap i Lyoness. Koblingen har kostet selskapet mye støy, reelle penger, en viktig avtale og en pinlig offentlig skittentøyvask.

Vi kommer garantert til å høre mer om Lyoness i pressen, men neppe særlig mye i relasjon til Norbrew og Voss Fellesbryggeri. Slike nettverk er vervebasert. Det vil si at din egen stilling i nettverket er avhengig av hvor mange du har vervet, både direkte og indirekte. Dermed har aktørene i Lyoness hatt et insentiv til å verve, ikke minst innen egne personlig nettverk. Det høres ut som de har vervet datterbryggeriene, selv om disse neppe har hatt særlig nytte av det. Den største faren for Norbrew er at de økonomiske tvilsomhetene og samrøret knyttet til Lyoness blir stående som symbol for hvordan Norbrew er blitt drevet.

Steinar Knutsen har forsøkt å tone ned koblingene mot Lyoness, og han har fremhevet at de mest sentrale i Lyoness-systemet er ute av styrene, samt at bryggeriene ikke lengre samarbeider med Lyoness. Men det er uansett vanskelig å starte med blanke ark i en sak med så mye forhistorie.

Tanken med Norbrew var å lage eller slå sammen en rekke små og mellomstore bryggerier. De skulle alle konsentrere seg om å brygge, og så skulle morselskapet – Norbrew — stå for salg og distribusjon og markedsføring og slikt. Problemet er at øl i liten grad har solgt seg selv, selv mens mikrobryggeribølgen skylte inn over landet. Tvert imot, det er resultatet av hardt arbeid der man bygger image, viser seg frem, pleier båndene til de rette distributørene og produktreviewerne.

Norbrew ser ut til å ha tenkt at det viktigste er å få store avtaler. Man skal ikke kimse av å få en avtale med en av de store kjedene, men det hadde vært vel så viktig og reist rundt på alle ølfestivalene sammen med de mange kjendisene som Norbrew har vært flinke til å koble seg til. Det er ikke nok å plastre navn og bilde av kjendisene i avisene … det er på festivalene og på pubene det skjer. Du kan ikke drive ølsalg fra en mobiltelefon, du må drive det fra et tappetårn.

Hva skjer videre? Vel, Norbrew ser ut til å omstrukturere. De har solgt deler av virksomheten sin, som bryggeland-butikkene. De har ser ut til å ha fått inn investorer, som i Den Norske Krone. Voss Fellesbryggeri er gått konkurs. Satsningen i Bodø er det ingen som hører om lengre. Northern & Co er gjentatte ganger blitt koblet til en nært forestående avtale med investorer, men vi venter fremdeles.

Forrige gang Lyoness ble erklært for pyramidespill av Lotteritilsynet, så skiftet de navn og justerte på reglene. Jeg vil tro at de ikke kommer unna med den teknikken en gang til. Pyramidespill har to universelle egenskaper: a) de som er med fra starten (i praksis de som organiserer det) sitter igjen med masse penger; og b) de som kommer med sent taper penger. Det er vanskelig å tenke seg at dette ikke vil skje også med Lyoness. Utfra beskrivelsene i pressen er potensielle deltakere lovet opp til 10-12 gangers fortjeneste etter 2-3 år ved kjøp av «sky-produkter». Det fortelles om folk som har tatt opp kredittkortgjeld på 200.000 for å bli med. Det er lett å se for seg at dette ender i ulykke for mange.

Strengt tatt har Lyoness minimalt med brygging og øl å gjøre. Derfor er problemet her mest «guilt by association» – det at medlemskap i og assosiering med Lyoness gjenspeiler negativt på medlemsbedriftene. Dessuten er det ikke tillitsvekkende når man sitter igjen med et innrykk av at Norbrew har hatt en sentral ledelse som ser ut til å ha tenkt mer på Lyoness-verving enn på brygging av øl.

Voss Fellesbryggeri er konkurs, Bryggeland-butikkene er solgt, Northern & Co har skalert ned og leter etter kapital, Bodø-initiativet er glemt. Da er det bare Oslo og Akershus Bryggeri igjen, bedre kjent som Siste Sang. Vi får tro og håpe Norbrew har behandlet småbryggeriene bedre enn Lyoness-presidentene har behandlet småsparerne. Ellers kan «Siste Sang» få en profetisk dobbeltbetydning.