Nytt øl fra Ringnes Bryggeri

I butikken idag snublet jeg over Ringnes Bayersk Lager på boks. Vel jeg av de som prøver alle øl minst en gang, så den endte i handlekurva. Det virket lovende at de reklamerte med «brygget med brent malt». Skulle vi endelig se det første mørke butikkølet fra Ringnes på veldig lenge?

Jeg trengte vel ikke å hisse opp forventningene. Visst er den mørkere enn vanlig norsk pils, men det er en overdrivelse å kalle den mørk. Kanskje kobber eller rav er riktigere. Og så synes jeg den smakte litt salt. Skummet var uimponerende, til tross for rikelig mengde i starten og et nyrenset glass. I tillegg til at de har flesket litt til på fargen, så har de også tatt godt i med humle. Det er et stykke igjen til et IPA-nivå, men det er lenge siden jeg har smakt så mye bitterhet i et norsk industribrygg i butikklasse. Jeg undres på om ikke det er for mye bitterhet for en bayersk lager. Typemålet for ølet er altså en bayersk lager, og ikke en tradisjonell norsk bayer. Kanskje jeg tar mye feil nå, men jeg sitter igjen med inntrykket av at de kanskje ønsket å sikte på en IPA, men ikke ville krysse grensa fra lager til overgjæring. Det er ikke noe dårlig øl, men heller ikke noe å danse gledestrålende rundt i stua for.

Den minnet meg kanskje litt om Nunavut (men mer bitter), som i likhet med Bayersk Lager kom i serien «Ringnes verden rundt» med tema fra ulike steder i verden. Kanskje det er ment som en arvtaker for Nunavut, eller som et enda litt lengre steg ut i den store ølverdenen. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne serien må være rent tap for Ringnes, kanskje med unntak av nettopp Nunavut og Weiss. Etter at de har solgt et par bokser eller flasker til alle oss som «bare må» smake på et øl fordi det er nytt, så har jeg vanskelig for å se at det er så mange som kjøper produkter som Guajiro eller Akairyu. Det er forøvrig lenge siden sist jeg så markedsførere komme opp med navn som skulle være bevisst vanskelig å huske, men i tvillingparene med øl butikkstyrke og alkoholfritt, så har de gjort akkurat det for de alkoholholdige ølene. Det ligger nok en tanke bak, skulle jeg tro.

Så var det etiketten, et våpenskjold med flammer bak --- og er det et par horn jeg ser der på toppen av våpenskjoldet? Hvor har jeg sett dette før? ... tenke ... aha, er ikke dette hvordan Jämtlands Hell har sine etiketter? Litt sjekking viste at det var temmelig mange like elementer, men ikke nok til at det var for mange.

Dersom jeg skal summere opp, så er dette ikke negativt, men heller ikke grunnvollskakende positivt. Hvor mange flere varianter av lys-ish lager skal vi oppleve i Verden rundt-serien før vi ser noe fundamentalt annerledes. «The answer is blowin' in the wind», ville vel Bob ha sunget.