Blogarkiv for 2025
Dersom det handler om øl, så pleier Bergen å stikke seg ut ifht resten av Norge, i alle fall frem til rundt 1900. Akkurat dét skal vi snuble over flere ganger i den videre jakten på pottølets opphav. Men først skal vi grave litt mer etter ordboksdefinisjoner rundt pottøl, gjøre et avissøk på «bryggeri», og så kommer vi tilbake til Bergen etter det.
Hvor kom pottølet fra, hva var det, hvordan endret det seg og hvor ble det av? Det er spørsmålene jeg skal forsøke å grave frem fra ulike kilder i en serie innlegg, der dette er første del. Og i starten må vi se på når og hvor ordet – og ølet – dukket opp, og om konteksten det dukket opp i kan gi noen ledetråder. Spenn deg fast, for dette kan bli en lang, datadrevet og snirklete tur.
Aller først burde vi nok gjøre et søk i norske ordbøker og leksikon og annet,
Det skjedde i sommer, men uten at jeg helt hadde merket meg datoen: ølbloggen fylte altså 20 år. Rundt årsdagen pleier jeg å koste på meg et innlegg som fokuserer på bloggingen, ikke på ølet. I år vil jeg gjerne fortellet om frustrasjoner med generativ AI på nettet, og dessuten si litt om hva jeg håper å blogge om i jubileumsåret.
Den fikk en trang fødsel i en halvmørk og litt dyster park mellom Frukirka og Frimurerlosjen i 2013. Deretter ble den lagt ned i 2014 pga stivbente og byråkratiske føringer fra Trondheim kommune ... bare for å gjenoppstå på ettermiddagen samme dag etter at folk høyere opp i systemet løste opp i noen gorgiske knuter. I dag er Bryggerifestivalen i Trondheim en av Norges eldste og største ølfestivaler. Men hvorfor er den en suksess? Og er det ikke noen skjær i sjøen som treng
Da ølkartellet ble avsluttet, skjedde ekstremt mye på kort tid, men var opphevingen av kartellet årsak til endringene, eller var også dét bare en konsekvens av omveltninger som ble satt i gang av noe annet? Vi avslutter miniserien om ølkartellet med historien om avslutningen på kartellet.
Kartellet var sterkt medvirkende til den sterke tilknytningen mange nordmenn har til sitt regionale bryggeri. Det er så enkelt som at det ofte var kun øl fra ett bryggeri å få kjøpt. Minnet om dette har falmet med årene, spesielt etter mikrobryggeriene kom. Men da det stod på, gjorde det noe med hvordan øldrikkerne så på verden, og effekten varte utover kartellets levetid, gjennom 90-tallet og etter årtusenskiftet.
Når eldre folk diskuterer øl i «gamle dager», nevnes tidvis «kartellet». Hva var egentlig dette øl- eller bryggeri-kartellet som hadde så stor betydning for hvor du kunne få kjøpt hvilke øl? Jeg vil påstå at det et er umulig å forstå norsk øl- og bryggerihistorie på 1900-tallet om man ikke samtidig har innsikt i dette kartellet og hvordan det fungerte. La oss se nærmere på hvordan det, og ikke minst hvordan det gikk det dukken.
Det forrige innlegget om ordet maltøl avstedkom en diskusjon på Facebook etter at Lars Marius Garshol mente at jeg bommet alvorlig på dateringen av når man begynnte å bruke maltøl som betegnelse på tradisjonelt gårdsøl. Så da var det jo bare å grave videre i kilder for å se om jeg bommet og eventuelt med hvor mye. Her er hva jeg kunne finne som kunne fortelle mer om en tidligste datering for når «maltøl» ble brukt for gårdsbrygget tradisjonsøl, og ikke bare generisk
Egentlig høres «maltøl» ut som smør-på-flesk, for alle øl er jo laget på malt — hvert fall hovedsaklig laget på malt. Vel, akkurat dét kommer litt an på hvem du spør og når du spør. Det er to spesielle ting med dette ordet: for det første er det et retronym, og for det andre har ordet gjennomgått minst to store semantiske skift over årene. Derfor refererer «maltøl» til tre svært forskjellige ølstiler, avhengig av tidsperiode.