Dahlspilsen i endring

Vi har alle fått med oss at det er store endringer på gang for E. C. Dahls, men Ringnes har holdt kortene tett til brystet, så ingen vet helt hva det innebærer.

Vi vet at det blir et Ølsenter, at det blir et mikrobryggeri med mange ulike øltyper, at det blir brewpub og mye annet, ikke minst endel boligutbygging. Men rundt Dahlspilsen har det vært temmelig tyst. Mange sperret opp øynene da Ringnes stilte på et møte sammen med Austmann for å presentere de nye bryggeriplanene for Trondheim Næringsforening.

Jeg har snakket med produksjonssjef Ivar P. Andresen, som har sunget ut om Dahlspilsens fremtid.

Ringnes ønsker å ta Dahlspilsen i retning av en IPA, men samtidig beholde det innarbeidede navnet. – IPA er fremdeles på vei inn, og vi tror at forbrukernes smakspreferanser beveger seg i den retningen. Men fremfor å brygge en ny IPA, tror vi at en mellomting kan bli en hit. Det blir med andre ord en robust oppjustering av humle i både bitterhet og aroma, men valget faller på tyske og andre mellomeuropeiske sorter. – Brukt i kvanta tilsvarende amerikansk IPA er disse vel så interessante, spesielt endel av de nyere polske sortene. Vi mener dette er en reintroduksjon av historiske elementer fra 1800-tallets pilsner.

For å balansere humlepreget vil man også øke ølets fylde, samt å justere opp bananpreget i Dahlsølets fruktighet. Ølet kommer dessuten både i butikkstyrke og i en export-versjon på 6,5%. – Men vi kommer ikke til å tukle med juleølet. Enkelte ting fikler og roter man tross alt ikke med, sier Andresen.

Men blir det fremdeles en pils? – Du kan godt si at vi ønsker å ta Dahlspilsen i retning av en "fusion-øltype" med aspekter av pils, IPA og weissbier. Det tror vi blir en hit på uteserveringen – et veritabelt kinderegg av sommerøltyper, om du vil. Andresen spiller ned at dette skulle være så banebrytende som det kanskje høres ut. – Flere brewpuber har i en årrekke brygget et øl i denne retningen og solgt det som pilsner, så egentlig er det vi som dilter etter her. Andresen lar det underhånden skinne igjennom at han blant annet tenker på en veletablert brewpub midt i Trondheim sentrum.

Samtidig vil nye E. C. Dahls ta i bruk åpne gjæringskar, en teknikk som var i vanlig bruk ved norske bryggerier frem til rundt andre verdenskrig. Det ble funnet rester av et gjæringskar med staver i eik ved ombygningsarbeider i Sukkerhuset på Leutenhaven for få år siden. E. C. Dahls holdt til der fra 1856 frem til 1970-tallet. – Vi planleggerer å lage nye de nye gjæringskarene etter samme design, og kanskje til og med felle inn noen av de gamle stavene i de nye gjæringskarene. Dette er bryggteknisk veldig spennende for oss, og vi er veldig glade for det strategiske samarbeidet med Austmann rundt dette med åpen gjæring.

Et annet interessant moment i den nye Dahlspilsen blir et subtilt hint av røyk. – Vi ønsker å knytte den regionale pilsen sammen med regionale bryggetradisjoner. Stjørdalsmalt er vanskelig tilgjengelig i de mengdene vi trenger, men vi har inngått et samarbeid med et såinnhuslag på Hegra om bygging og drift av et middels stort tørkeanlegg. Et tradisjonelt såinnhus er teknisk vanskelig å skalere opp, men det er lett å drive 4-5 slike malttørker i parallell. Vi planlegger å bygge opp et lite produksjonsanlegg med ukentlige batcher på rundt 1,2 tonn stjørdalsmalt. Det vil være tilstrekkelig for smakssetting av Dahlspilsen, samt at det vil gi oss malt til eksperimentering i andre øltyper.

Jeg spør om han tror forbrukerne vil akseptere den nye Dahlspilsen. – Ja, vi tror det, og markedsanalysene peker overveiende i den retningen. Dessuten er det en offentlig hemmelighet at Dahlspilsen – liksom andre bryggeriers øl – ikke er så evig uforanderlige som bryggeriene ofte liker å gi inntrykk av. For eksempel fikk Frydenlund Bayer en kraftig smaksmessig overhaling for bare 3-4 år siden, for å gi den mer historisk korrekt preg. Smakspreferansene endrer seg, og da må produktene følge etter, sier Ivar P. Andresen, som benekter at den nye Dahlspilsen vil bli noen imperial IPA. – Til å begynne med tar vi noen forsiktige, men tydelige smaksjusteringer. Så vil vi følge opp litt over tid og ta ett skritt om gangen.

E. C. Dahls ønsker å fortsette å kalle det pils, men stilmessig inneholder det så mange justeringer at jeg tror vi snakker om en ny ølstil som fortjener et eget navn. Hva mener du det burde hete? Hva med "Dobbelt-VIP" for forbokstavene WIP som i Weiss, IPA og Pils. Eller burde det hete noe annet? Send ditt forslag til meg på anders@geekhouse.no.