Sesongstarten for juleølet

Da er juleølsesongen over oss. Nei, den er ikke over som man kanskje skulle tro, men den er over oss. Det ligger jo i navnet – men det er jo typisk å måtte påpeke det: Juleøl er det ølet man drikker i jula, og jula starter julekvelden, eller som i så mange andre land: midnatt mellom julaften og første juledag. Juleølet begynner man å drikke når jula begynner, og man fortsetter til det er tomt … eller til trettende eller tyvende dag jul, da eventuelle rester av det skal drikkes opp.

Likevel har juleølet blitt tett koblet mot advendtstiden og til og med ukene før det, gjennom øl-advendtskalendere og som drikke i julebordssesongen. Det er nesten så når jula starter, så er juleøl litt passé. En brewpub her i Trondheim hadde det som bevisst bryggestrategi at dersom det gikk tomt for juleøl mindre enn én uke før julaften, så ble det ikke brygget nytt. For etter at de åpnet igjen på tredje dag jul var det få som ville ha juleøl. Hvorfor har det blitt slik?

Én del-forklaring er Polets slipp-rutiner, der juleølet «alltid» har kommet tidlig i november. Tidligere hadde Polet seks vareslipp i året, på første lørdag i odde-nummererte måneder. Det var ikke tuftet i stalinistisk planøkonomi men trolig på noe så enkelt som at man da kun trengte å trykke opp seks ulike utgaver av papir-varekatalogen pr år. Og siden juleølet ikke godt kunne komme i januar, så måtte det komme i starten av november.

Dermed kommer også juleøltestene i avisene i november, for dagspressen somler ikke i sin iver med å være først ute med testene. Spenningen med juleølet har gått ut og det er gammelt nytt innen den egentlig juleølsesongen starter.

Dessverre, vil jeg si. Det er som å brenne St.Hansbålene opp i mai, eller sende opp alle nyttårsrakettene tidlig i desember. Det reduserer det som skulle vært et høydepunkt til temmelig uinteressant lite etterspill.

I Norge er det litt spesielt med tidfestingen av jula, fordi den startet tidligere her oppe i Norden enn andre steder. Vær og føre gjorde det usikkert å ferdes nattestid til midnattsmesse om vinteren, så julegudstjenesten med innringing av jula ble flyttet til ettermiddagen på kvelden i før. Det er trolig som en konsekvens av dette vi feirer på julaften – som egentlig bare er kvelden før den store dagen. De fleste andre steder er julaften fremdeles bare dagen for de siste forberedelsene, mens jula først starter med julenatta. Dermed har vi den eneste norske juletradisjonen som kommer til å overleve enhver amerikansk kulturpåvirkning: pakkeåpningen på julekvelden i stedet for julemorgenen.

Men tilbake til juleølet. Tradisjonelt skulle det brygges 9. desember, omstikkes og smakes på Tomasmesse 21. desember, og drikkes i selve jula frem til jula var over på trettende eller tyvende dag jul. Tradisjonene kan sikkert variere fra sted til sted, men dette var den typiske tidsschedulen for juleølet. Den store smake-på-hverandres-øl-dagen var andre juledag, da man tradisjonelt gikk på besøk. Første juledag var en dag man var hjemme.

Så nå er det på tide å åpne juleølet – dersom du har noe igjen. For først nå starter juleølsesongen. Alt det de har drukket frem til nå er mer adventsøl enn juleøl.