Finansavisen skriver om mikrobryggerier

Det er en interessant artikkel i Finansavisen i dag, om lønnsomheten til mikrobryggeriene. Det er mye morsomt å lese ut fra den, men dessverre er tallene for omsetning og resultat før skatt temmelig lite data å trekke bastante konklusjoner på. Det hindrer ikke Finansavisen (og Dagens Næringsliv - se annet blog-entry!), og da skal det ikke hindre meg :-)

Omsetningen er betydelig større for brewpubs enn for de rene bryggeriene, og det følger naturlig utfra at de virkelige pengene i ølmarkedet ikke sitter i produksjonen, men i serveringen. Det rimer godt med hva vi vet, for det er i serveringsbransjen det er mange 'dynamiske' aktører, hvorav mange dessverre er useriøse, og det er der hvor prispåslagene virkelig kommer og hvor det er penger å tjene.
Dette er omsetningstall fra 2005, og må tolkes i lys av dette. Det forklarer blant annet hvorfor Atna har mer enn ti ganger så stort underskudd som de har omsetning - siden det var da de startet opp eller utvidet elns. Utfra hva jeg kan observere, har de siden vokst, og er slett ikke lengre landets minste bryggeri. Derfor er disse tallene for dette bryggeriet meningsløse som indikator på om bryggeridrift lønner seg. Det samme gjelder for Lervig, Berentsen, Det lille bryggeriet og sikkert flere av de andre.
Størst omsetning av flaskebryggeriene har Lervig Aktiebryggeri, som ligger på mer enn det dobbelte av Nøgne Ø. Det var for meg en overraskelse som jeg ikke kan forklare. Kanskje skyldes det at Lervig mer sikter seg inn som et tradisjonelt, regionalt bryggeri, med både alkoholfritt, eplemost og lisensbrygg (Grolsch) i produktspekteret, og at de har overtatt mye av den stillingen som Tou hadde tidligere.
Flere har store relative underskudd, men for mange er i en oppbyggingsfase, der mye av inntektene formodentlig har gått til å bygge opp bryggeriet. At inntektene pløyes tilbake som investeringer kan da umulig være et problem!? Eller kanskje det nettopp er slik i den verden som Finansavisen lever i? Jeg velger å tolke denne artikkelen som en advarsel til investorer om at dette ikke er noe fett marked der man raskt blir rik på store overskudd. Og det kan egentlig være like bra, det.
Det bryggeriet som har det største overskuddet, er Trondhjem Mikrobryggeri, som er et av mine stamsted. Kanskje er det ikke så rart at de ligger på topp her, siden de ikke har investert så mye de siste årene. (Men de har visst planer fremover.)
Artikkelen lister 13 mikrobryggerier, og i tillegg er det flere som de har hoppet over, og som er egentlig er småhoteller eller gårder som serverer egenbrygget øl med lokal mat, så som Mo, Granli, Storli og Sokndal. Tar vi med disse (og det er sikkert flere), er vi oppe på 17 mikrobryggerier, hvilket slett ikke er dårlig for en bransje som bare hadde 3-4 stykker for få år siden.
Artikkelen tar selv opp det interessante i at mange av de små mikrobryggeriene selger en stor andel av ølet sitt i utlandet, hvilket er i seg selv en stor bedrift. Svaret ligger selvfølgelig i at de samme transportkostnadene som hindrer Ringnes i å flytte all produksjonen av billigølet sitt til Balticum, blir forsvinnende små for det dyrere kvalitetsølet fra mikrobryggeriene. Akkurat det bransjesegmentet kan bli ødeleggende for Ringnes den dagen de evt bestemmer seg for å skulle brygge kvalitetsøl. Det blir litt som å forsøke å selge luksusbiler fra Lada.
Det fortelles også at Barley Brew fra danske Gourmetbryggeriet kommer på polet ved januarslippet, og det gleder vi oss til.

Det positive i denne artikkelen var det som ikke var der. Ringnes er bare nevnt en gang i forbifarten. Det er ingen slag under beltestedet om at det skulle være en useriøs bransje, tvert om, de sier selv at det er en bransje for entusiaster og hobbyister, der det er flere som er i sterk vekst. De skriver heller ikke noe negativt om kvaliteten eller pusher den gamle løgnen om at det bare er de store bryggeriene som kan brygge godt øl, eller at bare pils er godt øl. Sånn sett var det en åpen og god artikkel. De hadde til og med intervjuet flere personer fra ulike mikrobryggerier.

Overskriftene og introene var mer spekulative og tabloide enn innholdet, men det er vel slik med 'desken' i avisbransjen idag. Det er synd at tallene som den bygger på er både litt gamle - de blir jo raskt det i en så ekspansiv bransje. Det er også litt synd at de ikke bedre beskrev hva tallene faktisk fortalte, så som investeringer, produksjonstall fordelt over tid osv, men alt i alt synes jeg det var en grei artikkel.