four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  onsdag 23. juli 2008

Hatobjekt nr.1: alkoholavgiftene

Av alle hatobjekter er ølavgiftene blant de aller mest upopulære. De får skylda først og fremst for at øl er så dyrt her til lands. Jeg er imidlertid ikke så sikker på at den skylden er helt rett plassert.

Riktignok har vi høye alkoholavgifter i Norge, men ikke så høye at de alene forårsaker at en halvliter koster opp til 80 kroner. Ifølge P4.no er det bare 8,50 som går som alkoholavgift til Staten. Det er mulig de ikke har tatt med MVA av alkoholavgiften, og dessuten bør man også regne inn skjenkeavgift. Likevel er det vel i størrelsesorden 10-15 kroner som går til staten pga særavgifter for alkohol.

Virkeligheten ligger vel nærmere opp til at nordmenn villig aksepterer enhver påstand om at skatter og avgifter er høye. Og i skyggen av denne avledende halvsannheten er det gode vekstvilkår for avanser. En slags pervertert kjerne av sannhet er det også i det, for avansen beregnes ofte prosentvist etter varens en gros-pris. Det er en fremgangsmåte jeg ikke kan akseptere - selv om jeg ofte er nødt til å tolerere den.

Men det er heller ikke bare utestedene som har king size avanser. En kamerat av meg rapporterte at han fant norske poløl av den virkelige høyende-typen til 32 kroner på Brugsen i Danmark nå i sommer. Selv om vi korrigerer for at danske kroner er mer verd enn norske, så er det rundt halv pris og nedover sett med norske øyne. For noen år siden fant jeg selv norske øl på Systembolaget til rundt halv pris av hva de kostet på Polet. Det er meg uforstålig at disse prisforskjellene skulle kunne bunde i skatter og avgifter.

Kanskje dét blir det norske avgifts- og importsystemets bane. At ved å ha så mange hindre på hjemmebane, kan bryggerene og alle distribusjonsleddene la kundene på hjemmebane subsidiere lav prising på utemarkedet, og dermed gi urettferig konkurranse? Det eneste sikre er at det norske alkoholsystemet lever på lånt tid.