Det står en-og-førti øl
 

Ølflasker og søte valper

I dag var jeg i dyrebutikken. Der fant jeg en søt valp med bedende dådyrøyne som jeg prompte falt for og bare måtte ta med hjem.

I kassa tok den hyggelige ekspeditrisen valpen, dunket det søte lille valpehodet hardt i disken og trillet den brutalt nedover samlebåndet.

Ok, da. Så var det ikke helt slik. Det var ikke på dyrebutikken, det var på Meny. Og det var ikke en søt valp, det var en flaske med Ægir Hod. Men den flaska trillet nedover samlebåndet, og jeg kjente jeg fikk vondt av å se på det. Hvorfor gjør de slik?

Og ja trilling av flaske på denne måten er en av de mest effektive måtene å virvle opp gjæren i bunnfallet på. Du kan veive rundt med en flaske ganske heftig uten at gjæren forstyrres, men når du roterer flaska rundt lengdeaksen sin, dvs gjennom en tenkt akse som går gjennom tuten og ut i bunnen, så følger gjæren med bunnen som den sitter fast i, mens ølet forsøker å la være å rotere. Dermed kommer det friksjonen mellom flaskas innside og ølet, og det river løs partikler med gjær. Dernest er det spesielt uheldig når bunnen ved slik trilling i tillegg bare er delvis dekket, så man får skvalping også. Arrgh!