four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 18. november 2013

Blir Nøgne Ø Solgt?

En artikkel på E24, basert på en artikkel fra Fædrelandsvennen i Kristiansand (bak en betalingsmur) mer enn antyder at Nøgne Ø er i ferd med å selges til Hansa-Borg – slik at Hansa overtar litt over 50% av aksjene.

Det må nok forstås utfra at Nøgne Øs bryggverk er blitt for lite i forhold til produksjonen sin. Kjetil fortalte levende på Bryggerifestivalen i Trondheim i høst om hvordan produksjonsvolumet hadde vokst ifra bryggefasilitetene. De hadde inntil videre holdt problemene fra livet ved å flytte lagring av øl til en låve et godt stykke unna, men det var ingen permanent løsning. De trengte kort og godt flere og større tanker og ikke minst flere kvaderatmetre. Eller rettere sagt: flere penger.

Det lokalet som virket så enormt og uutfyllelig da de først flyttet inn, er i dag lite, overfylt og begrensende. Og som vanlig er der intet nytt under solen. Nær sagt alle gamle bryggerier har vært igjennom lignende faser, der man må oppskalere «alt» for å komme til neste nivå som bryggeri. For er det noe som betegner bryggeribransjen og rir den som en mare, så er det at utstyret dikterer hvordan du skalerer driften. Enten har du et for stort bryggverk til å kunne lage øl med moderat markedspotensiale, eller så har du et for lite bryggverk til å kunne dekke etterspørselen på en effektiv måte, eller så er du midt i mellom for en stakket stund.

I de fleste andre bransjer kan man utvide ved å duplisere eksisterende enheter, f.eks. vil SAS og Norwegian primært utvide ved å kjøpe flere fly, ikke ved å bytte hele flyparken med nye fly av en større modell i én fei. For de fleste bryggerier gir det liten mening å utvide på den måten – de må bytte utstyret i et større anlegg. Bryggerier lever kort og godt ikke på organisk vekst, de gjenfødes som en Fugl Phønix i et nytt og større bryggverk – i hvert fall på produksjonssiden.

Nøgne Ø er nok kommet dithen at de må ha et større bryggverk, med flere tanker, ny og større meskekar, matchende kokekar og større lokaler å ha dem i. Det koster penger, og der er det nok en ny investor kommer inn.

Og så sies det at de selger til Hansa. Bryggegründerne løftet hjemmebryggingen til en beskjedent lokale for egne midler. Investoren Anne Hestness Trommestad sprøytet inn penger slik at man kunne vokse fra dobbeltgarasjen på Bergemoen til kraftverket på Rygene. Hun er fra Bergen, og det er kanskje hvor en connection til Hansa ligger? Nå trenger bryggeriet en ny og enda større innsprøytning av penger for å vokse ut av kraftstasjonen og inn i sitt eget lille industriområde.

Det virker som om så mange snakker så stygt om Ringnes som den store, stygge ulven i bryggeriverdenen. Men når man snakker med de som har levd tett inn på bryggeriene, så beskrives Ringnes som litt kjedelige, men gjennomgående streite og redelige. Men Hansa får ikke fullt så ofte like gode attester. De har oftere rollen som råtassene. Så får vi se hva de ønsker med et innkjøp i Nøgne Ø og hvordan det eventuelt samspiller med deres eget Waldemar-merke.

Mange bryggelegender har tidligere brent seg på å inngå kompaniskap med de store. Det er nok å nevne Pierre Celis som ikke mindre enn to ganger forlot meskekar og bryggepanne etter å ha fått investeringer der driftsmessige føringer fulgte med som nissen på lasset. For alt var rosenrødt i starten, og det var ingen alternativer til å få inn en investor ...

Kanskje dette salget – om det blir noe av – markerer en ny faseovergang i bryggeri-Norge. Hvor var du da du hørte at Nøgne Ø skulle selges til et industribryggeri? Jeg vet hvor jeg var.