four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  mandag 11. mars 2013

Non Stop-trening

Her er en enkel og meget billig øvelse i smakstrening. Samtidig kan det være et godt eksperiment som viser hvordan man kan bli lurt av å vite hva man smaker – fordi hjernen forteller deg hva du burde smake.

La oss starte: Man tager ... en pose Non Stop. Den har nemlig seks ulike farger og fem smaker. Nå kommer fargene og smakene fra uavhengige kilder, men det er en slags logikk som knytter dem sammen, og det er alltid samme kobling mellom dem. Her er koblingen i følge Wikipedia:

Rød Non Stop smaker bringebær.
Grønn Non Stop smaker eple og ananas.
Gul Non Stop smaker sitron.
Orange Non Stop smaker appelsin.
Sort og brun Non Stop smaker vanilje.

Smaken ligger i det ytre trekket. Dersom du ikke klarer å fange smaken tidsnok, blir den lett overdøvet av sjokoladesmaken i fyllet – så smaking av Non Stop har et tidsaspekt. Slik er det forresten alltid, siden førsteinntrykkene vanligvis er sterkere enn senereinntrykkene, når smaksløkene har tilpasset seg den nye smaken. Dernest er egentlig ikke smaken på Non Stop så veldig intens, så det er en utfordring å fange den opp. I andre sammenhenger har man ofte muligheten for å ta et par minutters pause og komme tilbake for å få et nytt «førsteinntrykk», men det går ikke an med en Non Stop.

En syvendeklasse ved Hillestad skole i Holmestrand ble i 2006 årets nysgjerrigper på et forskningsprosjekt på blindsmaking av Non Stop. De dokumenterte temmelig grundig at det var mye lettere å fange opp smaken når du visste fargen. Når de ikke visste fargen – altså ved blindsmaking – klarte syvendeklassingene å avgjøre det bare i 5 av 22 tilfeller. Det er bare litt bedre enn tilfeldig gjetting.

Derfor må Non Stop-smaking blindes. Den enkle måten å gjøre det uten medhjelper er å legge én Non Stop av hver farge i et ugjennomsiktig beger, rote litt rundt og så trekke og smake på en tilfeldig uten å se. Når du har bestemt deg for smaken, finner du fasiten ved å se i begeret etter hvilken som «mangler». Etterfyll med ny Non Stop av den manglende typen og iterér.

Endel Non Stop har fått slått av litt av trekket. Det kan være nyttig å hoppe over disse, så du ikke gjenkjenner dem med tunga og husker at du nettopp la til en grønn med skade i kanten.

Det er mange ting man kan lære av slik Non Stop-smaking – enn så trivielt og dumt det kanskje høres ut.

  • Du kan få deg en aha-opplevelse av hvor mye det å kjenne fasiten betyr for hva du smaker. Du merker raskt hvordan smaksnøyaktigheten din synker når du smaker blindt. Jeg pleier litt flåsete å si at halvparten av smaksinntrykkende fra en øl ligger i flaskeetiketten, med andre ord: at du smaker det du regner med at du burde smake.
  • Du kan lære deg noen vanlige smaker, selv om det neppe er naturlig aroma de bruker, men kunstig fremstilte estere, så er det nyttig å trene seg på å gjenkjenne dem. Det er én ting å gjenkjenne sitrus, men hva med å kunne skille sitron, appelsin og lime fra hverandre?
  • Du kan oppdage hvor mye (eller lite) smakssansen din ødelegges av en forkjølelse, dagsform og andre momenter.
  • Du kan eksperimentere med å finne ut hvilken smaketeknikk som passer deg best.

Rett nok er det ikke det samme å smake drops og å smake drikke, men det er i det minste en god og enkel start for å bli kjent med din egen smakssans. Og så er det billig og lett å repetere, ikke minst er Non Stop ikke akkurat vondt.

Og når du er blitt mester i å gjenkjenne Non Stop, så kan du for eksempel øke vanskelighetsgraden ved å plukke to Non Stop og se om du kan gjette hvilke det er når du smaker på dem samtidig.

Du kan også gå videre til andre varianter av sukkertøy med samme egenskap: taktilt like, med forskjeller bare i smak og farge. Selvplukkhyllene har litt, og du kan bruke Laban Seigmenn (eple, sitron, appelsin, ananas og bringebær) og Laban Deilige Damer, popuært kalt seigdamer, (fersken, plomme, mandarin, mango og jordbær).

God smakstrening!