Den femte sansen ved ølsmaking
Hvilke sanser bruker du når du drikker øl? Smak og luktesans, selvfølgelig. Dessuten synet, som både fanger inntrykk og påvirker hvordan vi opplever ølet. En ofte glemt sans er følelsessansen, der ølet påvirker denne sansen i munnhulen via blant annet temperatur, kullsyre, astringens, alkohol-varme og fylde. Men vi har enda en sans – hørselen. Har den noe med ølsmaking å gjøre?
Her skal vi ikke gå så langt som en av grunnleggerne av Brewdog, som insisterte på at en ølsmaking skulle begynne med å si «hallo» til ølet for å innlede kommunikasjonen. Han har selvfølgelig rett på et høyere plan i at man skal forsøke å la ølet tale til deg. Men det er ikke hva jeg mener med å lytte til øl.
Den fremste lyden ølet gir fra seg er et «pssst» når flaska åpnes, eller «pys» som det visstnok kalles på svensk. Dette er en lyd som kan fortelle noe om kullsyrenivået, men strengt tatt er det noe som man også kan smake. Mest nyttig er det når man løfter flaskekapselen med åpneren akkurat så mye at man kan høre pssst men allikevel slippe kapselen ned igjen dersom det er en hissig flaske.
Hjemmebryggerne bak Det episke bryggeri insisterte på at de lyttet til skummet på ølet, men jeg tror egentlig at de forsøkte å narre noen med en god historie. Dog er det fullt mulig, selv om det er enklere med drikkevarer der skummet faller fortere, så som Farris. Du kan fange lyder fra skummet, men det er ikke innlysende hvordan man skal lære noe av det som man ikke like enkelt kunne fange opp med synet.
Så kanskje betyr ikke lyd noe for ølopplevelsen? Jo, det gjør den trolig. I en undersøkelse av Woods et al: Effect of background noise on food perception (Food Quality and Preferance, vol 22, nr 1, januar 2011, side 42-47) sjekker de nettopp hvordan lyd påvirker hvordan vi oppfatter smaken. Konklusjonen deres er at smaksopplevelsen reduseres når man er omgitt av bakgrunnsstøy, og om man likte lyden ble det også mer sannsynlig at man likte smaken. Unntaket var «crunchiness», som sært nok ble forsterket av bakgrunnsstøy. Siden det er en egenskap som i hvert fall delvis oppleves som lyd, så burde bakgrunnsstøy ha redusert opplevelsen, men slik var det altså ikke.
Proffe ølsmakere foretrekker å sitte i et lite rom med få og mest mulig nøytrale sanseinntrykk utover selve ølet. Det er ikke bare for å unngå distraksjon, men også fordi sansene vår har en forunderlig evne til å påvirke hverandre, selv når vi er klar over problemet og forsøker å forbli upåvirket av det. Ideelt sett skal man konsentrere seg om ølet og de direkte sanseinntrykkene man fanger, og alt annet er distraksjoner man må forsøke å stenge ute. Forsøk dét på en ølfestival!
Det er kanskje ikke så mye å hente lydmessig i ølopplevelse, men det er mye å hente ved å unngå lydmessig distraksjon – både bevisst og ubevisst – under smaking.