four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Ølve på Egge - endelig i Trondheim

Idag ble Ølve på Egge endelig tilgjengelig i Trondheim. Jeg hadde fått et tips om det ville komme inn på Naboens, og dukket opp like etter arbeidstid. Jeg ble ikke skuffet. De hadde to av ølene deres: ØlveØl og Jubileumsbrygget for 150-års-jubileet for Steinkjer.

Jeg smakte første gang på ØlveØl da det ble sluppet på Vikingefestivalen på Egge (sommeren 2004?). ØlveØlet har endret seg en del siden den gang, synes jeg. Da måtte bryggeren visstnok kompromisse med «damene» som krevde mindre bitterhet på ølet. Fargen var også lysere, synes jeg å huske. Idag gav dette ølet nærmest en følelse av porter. Ja, det var nok einerlòg i den, men det var noe tilbaketrukket i smak. Den hadde en dyp brunlig burgunderaktig rødfarge, med brentsmak og kanskje litt kornsmak. Jeg likte den.

Jubileumsølet deres var temmelig annerledes. Det var langt lysere, nesten pilsnergyllent, men med en disighet. Det var ikke så veldig mye CO2 i det, men det var allikevel en friskhet - som trolig kom av rikelige mengder med einerlòg - og langt mer enn i Ølveølet, virket det som. Egentlig lå denne ganske tett opp til hvordan jeg husker det opprinnelige Ølveølet. Det var ikke spesifisert noen ingredienser på etiketten, og kanskje det var gjort for å slippe å bytte etiketter dersom oppskriften endres. Men det gjorde at det var umulig å se at dette var et øl med einerlòg. Jeg tror allikevel ikke at det bare var noe jeg innbilte meg, for det var en temmelig tydelig og markant smak. Hvor ellers ville man finne et kommersielt øl som var så speselt brygget, uten at det var nevnt på etiketten? De fleste bryggeriene ville gjøre slikt til et hoved-salgspunkt, men Ølve på Egge er ikke kommersiell på den måten. Velvel.

Jeg tror disse ølene har stort potensiale, men det virker altså som om bryggeren ikke føler noe behov for å dytte ølet på stadig flere og nye forbrukere. Dermed blir det en nytelse for de innvidde - de som er vet hvor det kan fås tak i og som kjenner ølets kvaliteter, og jeg kan egentlig leve med det.