four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Juleølsmaking på Naboens

På søndag var jeg med på juleølsmaking på Den gode Nabo. Steinar Døsvig fra Dahls var konferansier. Det skulle være et ekspertpanel som jeg var bedt med i, men bare to av fire møtte, og ettersom tekniske problemer med høyttaleranlegget gjorde at man startet 30 minutter forsinket, så ble det ikke gjort noe ut av ekspertpanelet. Fordelen var imidlertid at jeg fikk sitte ved siden av direktøren i Dahls - noe som åpnet for å kunne spørre om endel interessante ting.


Her sitter han og forsøker å late som han vet hva han holder på med ...

Det var rundt 150 fremmøtte, og det var en folkejury bestående av alle fremmøtte som vurderte. Det var 'bare' 15 juleøl med i testen. Det er lite, men samtidig tilstrekkelig på en kveld. Problemet er jo da selvfølgelig at mange interessante øl faller utenfor, og det reduserer verdien av testen. Det var ni øl fra Ringnes/Dahls-systemet, to fra Hansa (er ikke barsjefen bergenser?), en fra Nøgne Ø og tre importerte øl - men la meg ikke kommentere utvalget utover det.

Trenden i resultatene var veldig enkel: Først de tradisjonelle norske sterkølene, deretter de norske butikkølene, og til slutt de utenlandske ølene. Her kom Nøgne Ø Julenatt (utenlandsk øltype) midt mellom de to sistnevne gruppene, og Tuborg Juleøl (som brygges i Norge) endte i gruppen for norske butikkøl. Det ene unntaket fra denne enkle algoritmen, var Regal Christmas, som endte mellom sterkølene og butikkølene. Det andre unntaket var Munkholm for fiskeretter, som endte nede blant utenlandsølene. Du finner hele resultatlista her. (Merk at illustrasjonsfotoet med juleølet er galt, det viser bildet av en Dahls klasse D - som ikke stilte i konkurransen, mens det var Dahls sterkøl/polvariant som vant. De er temmelig like, men det er mer grønt på klasse D-varianten.)


Her konsentrerer man seg om oppgaven.

Konklusjonen er at trønderne liker sterkølene fremfor butikkølene, og norske øl fremfor utenlandske øl. Og akkurat det var vel ingen bombe ... Det er også nødvendig å si noe om poenggivingen. Det ble scoret fra 1-10 poeng i hver av fem kategorier: farge, skum, aroma, smak og ettersmak. Dette minner veldig om juleøltesten til art of taste, men til forskjell fra dem, ble ikke disse poengsummene vektet i juleøltesten på Naboens. art of taste vektet kategoriene med henholdvis 1, 1, 3, 3 og 2. I Naboens test betød altså utseende 40%, mens hos art of taste betød det bare 20%. Hadde det endret fundementalt på resultatene? Neppe, men det er greitt å vite for de som sammenlikner slike tester.

Det var mitt inntrykk at Dahls mer enn gjerne vil satse på mer spennende øl. Vi så to jubileumsbrygg i 2006, og det virker som om det eksperimentet gav mersmak. De sitter fremdeles med endel av det gamle bryggeriutstyret, og selv om dette er for stort til å brygge små mikrobrygg, så er det mulig å sette det i driftsmessig stand. Uansett vil det være en stor gimmick å brygge på gammel-utstyret. På mange måter er kapitalismen her en tveegget sverd - fordi den samme holdningen som sier at man ikke gjør noe hvis ikke det er penger å tjene på det - sier også at du kan gjøre nesten hva du vil dersom det er penger å tjene. For Carlsberg er det viktigste 'bunnlinja', og ikke hvilke øl som produseres og selges. Så om Dahls kan tjene på å lage en stout, så tror jeg de kommer til å gjøre det.

Jeg fikk også indirekte svar på en annen ting jeg har lurt på. Etter ølsmakingen kom det en mann bort og spurte Dahlsfolkene om hvilke Dahls-øl som var brygget i Trondheim - og det var underforstått at han ville drikke lokalt øl, ikke noe som var brygget i andre steder. Svaret han fikk var at alt øl under etiketten Dahls er brygget i Trondheim - enten det er på flaske eller boks. Så er det avklart.