Trøndersk matfestival 2010

Matfestivalen leverte igjen en interessant tredagers med mye god mat fra rundt om i Trøndelag. Jeg vet ikke om festivalen er blitt mindre eller større, men det virker som det var flere boder før. Selv påstår de det var 100.000 besøkende der i år, mot 80.000 i fjor. Det må høyst sannsynligvis være inflaterte tall, for det betyr i snitt nesten 5000 nye besøkende pr time (eller rundt 90 nye besøkende hvert minutt, eller en busslast hvert halvminutt med nye besøkende) over de 21 timene festivalen var åpen.

Ølmessig var i utvilsomt årets festival sterkere enn fjorårets, og det gjør at det er mye å glede seg til i årene fremover, om dette er treden.

Det var to smakinger, én med øl og sjokolade, og én med bare ren smaking på trønderske øl. Sjokoladesmakingen var med sjokolade fra Meium gård, som har spesialisert seg på sjokolade med lokale ingredienser - blant annet med lokalt produsert øl og whisky - i tillegg til mer tradisjonelle ting som bær og urter.

Selv om kombinasjonen øl og ost har begynt å sige inn, så er øl og sjokolade fremdeles relativt nytt. Dog er det ikke nyere enn at Kjetil Jikiun holdt et slikt foredrag på Åsines i Herefoss i 2005. For alle som fremdeles lever i misoppfattelsen om at øl=europilsner, så er det likevel en fremmed tanke å kombinere øl med ulike kulinariske særheter - men de har noe i vente om de klarer å åpne smaksløkene.

Den andre smakingen var en ren smaking på ulike øl fra de fire bryggeriene som deltok på messa: Klostergården, Inderøy, Ølve på Egge og Qdulla (i rekkefølge fra syd til nord). Flere av ølene som ble presentert på smakingen og som var med i konkurransen, var øl som var helt nye. For hardcore tickers betyr det at de må besøke bryggeriet for Klostergården og Qdullas vedkommende. Og jeg vil tro at begge bryggeriene kommer til å lage en god del one-off-batcher, som de færreste har reisekapasitet til å få med seg.

De fire nevnte bryggeriene har forbausende liten overlapp i stil og uttrykk. Klostergården er eksperimentelle og brygger nær sagt i alle stiler, gjerne med litt hard amerikansk aksent på toppen av norske råstoffer. Det er vel ogs dét bryggeriet som ligger nærmest opp til mikrobryggerirevolusjonen av de fire. Inderøy brygger i europeisk stil, og er mer forsiktig og konservativt i sitt uttrykk og eksperimentering, men også tilsvarende mer perfeksjonistisk i utførelsen. Ølve på Egge brygger ikke så veldig mange ulike øl, og er kanskje mer forsiktig enn ekspansiv i stilarter og øltyper, men de synes å bygge opp et hjemmemarked i innerst i Trondheimsfjorden, og det virker som de - og ølene deres - er kommet for å bli. Qdulla er nyeste blad på stammen. De likner nok mest på Ølve, som de deler en tradisjonstilknytning med, men de er mer eksperimentelle både i typer og antall øl, og de har kun kommunal bevilling og har åpen servering fortrinnsvis om sommeren.

Nytt av året var at NorBrygg hadde en stand på festivalen. Den lå vegg-i-vegg med Petit-agentur, og dermed var det et hjemmebryggerhjørnet på festivalen, og det var mange som fant veien dit. På NorBryggs stand ble det brygget to øl hver dag, en på et Speidel-system, og en på et mer høkkert hjemmesnekret system (delvis satt sammen av komponenter fra min kjeller.) Gahr Smith-Gahrsen stilte fra NorBrygg sammen gamle og nye lokale hjemmebryggere. Det hadde vært topp om det hadde vært mulig å servere smaksprøver av det ølet som ble brygget på stand, men både gjæringstid og alkohollovgivning umuligjør det.

Det var også et Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging, som jeg har kommentert tidligere. I tillegg var det i år mulig å få kjøpt trønderske håndverksbrygg til matserveringen på messa, som alternativ til Ringnes' mer tradisjonelle utvalg av pils, alkoholfritt og bayer. Ølene som var tilgjengelig var fra Ølve og Inderøy - som er de eneste to som har statlig lisens. I tillegg hadde Inderøy en egen mini-pub på messa, der de serverte ølene sine.

I forhold til tidligere år savnet jeg den historiske serveringen i erkebispegården, men utover det var det lite som hadde falt bort av ølrelaterte ting. Dersom trenden fra de siste 3-4 årene holder seg, så utsikten fremover løfterik.