Da Stortinget dro på taproom etter jobb

En av de tidligste referansene til politikere, øl og 17. mai er hentet en historiebok om Schous Bryggeri, og jeg har sett den refereret til mange andre steder. Men det har alltid vært noe som har skurret i denne anekdoten, noe som ikke helt har rimet i fremstillingen. Men her har jeg gravd meg ned i den, og sannelig min hatt, det var noe som lå under.

Anekdoten er gjengitt i jubileumsboken for Schous bryggeri, som refererer til prof. N. Ryggs bok fra 1918 om Norges Banks historie, og den er gjengitt slik hos Rygg, og omtrent sitert direkte i Schous' jubileumsbok.

Dette er fra en fotnote på side 341, til en opplysning i teksten om at i 1842 «begyndte Kristiania-bryggeriene ogsaa med bayersk øl.»

Jubileumsboken kobler det mot at man på denne tiden kjempet mot brenneriene, og at man så bayerølet som en motvekt mot brennevin, men det står at også ganske tydelig at den direkte foranledningen var feiring av grunnlovsdagen med å drikke øl. Nettopp i 1845 innførte Stortinget forbud mot å brenne i mindre panner enn 100 potter (ca 100 liter), og mot å brenne i månedene mai-september.

Historien gjengis i andre norske øl-kilder, som vanligvis har jubileumsboken til Schous som direkte eller indirekte kilde. Det er imidlertid et par momenter ved den som har ligget og irritert meg over årene. For det første er det jo ikke egentlig en direkte øl-relatert historie, siden den opprinnelig kommer fra boka om Norges Banks historie. Dernest er den nok fortalt en god stund etter at det faktisk hendte. Noen hvis navn jeg ikke kommer i hu har allerede pekt på formuleringen «med gamle Ueland i spidsen», som lett kan gi feil inntrykk. Han var kun 45 år gammel da dette skjedde, og han hadde fremdeles 25 år foran seg på Tinget. Sånn sett var han jo slett ikke så gammel i 1845, spesielt ikke til å være stortingsmann.

Men dersom dette var en anekdote som noen fortalte flere tiår senere, så er det lett å se for seg at en eller annen gammel politiker mimre fra sitt politiske liv og bruke en formulering à la «Jeg husker vi dro ut i flokk til Schous, med gamle Ueland i spissen». Jeg tror dette er konteksten der denne fortellingen gir mest mening. Men det gjør samtidig at den er mer upålitelig, siden det i så fall er gjenfortalt en god stund etter at det skjedde.

Jeg poengterer dette for å underbygge en annen unøyaktighet her. Anekdoten ser ut til å tidfeste Schous første brygging av bayerøl til 1845. Etter hva jeg mener å ha lest og hørt, startet Schous med brygging av undergjæret øl allerede flere år tidligere, men de første forsøkene var ikke «ekte» undergjæret. Dog skal de ha gjæret ekte undergjæret øl i 1842 eller 1841, altså flere år før denne famøse turen til Schous – noe som Rygg selv er tydelig på at han kjenner til, og som indirekte motsier kilden hans. Igjen er det viktig å huske at anekdoten neppe var ment å skulle si så mye om øl før den ble kopiert over til Schous historiebok. Den som fortalte det har muligens husket at det var i disse årene undergjæret øl kom og har koblet det sammen.

Jeg har ikke funnet noe i avisene om noen form for ølsmaking for Stortinget, men det er interessant å koble dette mot en annonse som stod i Den Constitusjonelle 15. mai 1845 og i Morgenbladet både 15. og 16. mai:

Det er lett å mistenke at noen av stortingsrepresentantene kan ha lest denne annonsen i Den Constitusjonelle, og at det var kimen til ideen om å avslutte Grunnlovsdagen, som dette året falt på en lørdag, på et serveringssted. Dersom den vinkelen er korrekt, så var det kanskje ikke noe formelt besøk eller noe faglig innhold som påskudd for å drikke øl. Formodentlig dro de kort og godt «på byen» etter arbeidstid for å feire dagen, og det er jo litt interessant at de nettopp valgte å gjøre det drikke øl i et etablissement som titulerte seg som ølhall. Teknisk sett var det jo ikke engang et besøk på bryggeriet.

I så fall er det lett å mistenke at det ikke var selve bayerølet som var nytt, men det at det ble utskjenket bokstavelig talt oppå bryggeriets egne kjellere, dvs i bygningene som stod oppå iskjelleren der isen for å holde lageringen kald ble oppbevart. Det er mulig vi idag ikke ville kalt det en brewpub, men dette er jo nesten ordboksdefinisjonen av et taproom.

Serveringen i denne ølhallen ser ut til å ha godt bra, for i slutten av september annonserer Graaberg at det Rudolphske Selskab skulle musisere i ølhallen mot 8 skilling i inngangspenger. Den Graaberg det er snakk om, er trolig konditor Graaberg i Grensen 19, som ekspanderte til servering hos Schous. Han hadde fra før utskjenking med musisering, billiard og kjeglebane i hagen sin på eiendommen Sommerro. Dette navnet finner vi både i slottsparken og like vest ved Sommerrogata, samt for en helt annen løkke på Grønland. Jeg har ikke helt klart å finne ut hvor hans sommersted lå, men jeg tipper det var ved Sommerrogata.

Også året etter drev han både ølhallen og lyststedet, og solgte egenimporterte havannasigarer til gjestene på begge steder. Han holdt det nok gående en stund etter dette også, for han er nevnt som oppsynsmann for Grubbegata (i regjeringskvartalet) i forbindelse med koleraepidemien i 1853, og Grubbegata ligger nær der han hadde konditoriet sitt.

Uansett, det ligger under her at 17. mai og øl er en naturlig kombinsjon. Graaberg åpnet serveringssesongen sin den 17. mai. Stortingmennene avsluttet arbeidet sitt litt tidlig denne lørdagen, for å markere Grunnlovsdagen med seidelvist å drikke øl på det nye og trolig temmelig hippe utestedet. Og de feiret tydeligvis grundig.