Innretning for oppheng av humleplanter
Jeg skrev for en tid tilbake om den danske humlehagen på Gml. Estrup ved Auning i Djursland, der de har sikringskopier av endel gamle danske humler. Bildet viste hagen og litt hvordan humla var bundet opp, men jeg tok noen bilder av den litt spesielle oppbindingsmetoden, og tenkte at noen ville ha glede av å se nærmere på den … og kanskje la seg bli inspirert.
Innretningen for oppheng av humle
Hver humleplante var plantet i en stor bakk, gjennom hvilket den også var plassert en solid stokk av gran, som stakk 4-5 meter opp over jorden. Se bilde til høyre.
Øvre del av innretningen for oppheng av humle
Fra kanten av bakken var det hengt opp fem solide tau, litt skrånende utover mot et «hjul» formet av to konsentriske jernringer med fire eiker. Videre var det en jernring av samme dimensjon som den innerste ringen og som var montert over denne med stag til både den innerste og ytterste ringene i «hjulet, slik at hele konstruksjonens form nærmest ble en noe flat kjegle med et sylinderformet rør langs symmetriaksen. Denne koniske «hatten» av jernstenger, var så tredd over toppen av stokken og heist opp.
Midtre del av innretningen for oppheng av humle, som viser heisemekanismen
Jernhatten var holdt oppe med to tau som gikk over en slags dobbelt trinseløsning som var montert på toppen av stokken. Tauet for å heise det opp var sikret med hengelås mot en øyeskrue på stokken. Jeg antar at hengelåsen var mest mot nysgjerrige fiklere, for særlig godt sikret var den jo egentlig ikke.
Her i Norge er vi vandt til at humle skal dyrkes oppetter espallier på en sydvegg, men man skal ikke dyrke mye humle før man går tom for sydvegger. Det finnes en rekke ordninger for å binde opp humla på åker, men denne danske anordningen var en av de mer elegante jeg har sett.
Nedre del av innretningen for oppheng av humle
En vanligere – og langt enklere oppbinding av humle på åker er å sette staurer opp mot hverandre, som stavene i en tipi eller lavvo. Ellers er det vanlig å strekke en horisontal, stram snor i 4-5 meters høyde, støttet opp av stokker, og fra denne snora knyttes det ned snorer til bakken der humleplantene kommer opp.
Jeg har ingen idé om hvor praktisk den danske anordningen er. Jeg ser for meg at en frodig humle kan klatre til tops og feste seg der, og dermed gjøre det vanskelig å senke jernhjulet på høsten. Humla har jo ganske så kraftige stilker, faktisk så kraftige at man før i tiden brukte fiberne til tauverk og annet. Til gjengjeld er den er jo ganske dekorativ – en prydefull installasjon som vil muntre opp enhver hageflekk.
Det eneste man nå trenger er noen jernstenger, et sveiseapparat, litt tømmer og vips så har man en humleåker.