Utslipp av CO2 fra øl

Skal du ha dårlig samvittighet for at du slipper ut CO₂ når du drikker øl? La oss regne kvantitativt på det, men først kan vi ta en enkel kvalitativ analyse.

CO₂ er i ølet i all hovedsak fordi denne gassen ble fanget i ølet under gjæringen. Også vinlegging slipper ut CO₂, men bare for champagne blir særlig merkbare mengder av den fanget i flaska. Om du skal ha dårlig samvittighet i så måte, burde det heller være for at du ikke spiser druene, bygg-kornet eller potetene i fersk tilstand, men gjærer (og evt malter) dem, slik at mye av energien forsvinner underveis. Men da bør du helst være vegetarianer om du skal være konsekvent. Og litt mindre seriøst: om ikke du fortærer bygg-kornet i form av øl, så ender den opp som fôr til kyr som promper metan, og det er ille for klimaet, det.

Gjæring en meget gammel måte for å forlenge levetiden til råvarene. For å ta druer som et eksempel, siden det trolig sammen med mjød er blant de aller eldste alkoholiske drikkene: Druer kan bare plukkes om høsten og har begrenset holdbarhet. Om de presses, gjæres og lagres på fat, kan du drikke dem resten av året. Ja, du kan lagre dem i flere år, hvilket i tillegg glatter ut effektene av gode og dårlige år med avlinger. Dermed har vinleggingen en helt klar nytteverdi utover den gleden som vinen brakte med seg.

Med ølet er det ikke fullt så enkelt, siden kornet i seg selv er en vare som er lett å lagre. Ja, kornet er klart mer lagringsdyktig enn ølet, med mindre man brygger temmelig sterkt. Og dessuten kan man ikke ukritisk sammenlikne næringverdien til korn med øl, siden malting, mesking og gjæring omdanner stoffer til nye næringsstoffer. Vanligvis anføres det at ølet var trygt å drikke i motsetning til vann som kunne ha forutrensninger. Det er sant nok, men strengt tatt er det jo bare å koke vannet - selv om det forutsetter at man er klar over det. Ikke trenger man å koke så lenge, så energiforbruket er klart lavere enn ved brygging.

Det må nok innrømmes at brygging (og vinlegging) har gått litt ut på dato som rene preserveringsteknikker, slik at vi nå bruker det på grunn av smaken det gir. I så måte har ølet følge av graving, røking, raking, tørking, salting og temmelig så mange andre teknikker som gikk forut for fryseren og kjøleskapet.

Men tilbake til CO₂. Hvor mye CO₂ er det egentlig i en flaske øl? La oss ta en halvliter øl og vi antar at det er tre atmosfærer CO₂ i flaska ved 15 °C. Ved denne temperaturen veier en liter CO₂ ca 2 gram. Det vil si ca 3 gram CO₂ på en halvliter øl. La oss så anta en bensinbil som bruker 0,60 liter på mila, og vi antar at den genererer rundt 2,3kg CO₂ pr liter bensin. (Ja, det er tyngre enn bensinen, men oksygenet er relativt tungt og hentes fra lufta gjennom forbrenning, ikke fra bensinen.) Det vil si at bilen generer like mye CO₂ på 22 meter kjøring som det er CO₂ i halvliteren med øl. Sånn omtrentlig, for mange av parametrene her har betydelig variasjon, så «your milage may vary» ... bokstavelig talt.

Men CO₂-en i det ferdige ølet er ikke hele historien. Ølet avgir rikelige mengder CO₂ under gjæring. Hvor langt kommer bilen vår om vi tar med hele CO₂-regnskapet for gjæringen av ølet? Om vi antar et øl på OG=1,048 og en FG=1,012 som gir et øl på styrke oppunder 4,7% og 75% utgjæring. La oss videre se bort fra ulike aromastoffer og slikt, og forenkle det til at sukker blir til kun alkohol og CO₂. Da tilsvarer det at hver halvliter er basert på 60g sukker der 45g gjæres. Fruktsukker og druesukker har formel C₆H₁₂O₆ og har molar masse 180 gram, og hvert sukkermolekyl spaltes til to CO₂-molekyler på 44 u og to molekyler etanol på 46 u. Det vil si at 45 gram (75% av de tilsatte 60 grammene) med gjæret sukker blir til 45*44/90=22 gram CO₂. Så halvliteren tilsvarer 160 meter bilkjøring. Dertil kommer dobbelt så mye CO₂ som vi puster ut etter at kroppen har forbrent alkoholen og dessuten er det de 25% med ugjæret sukker, men på den andre siden eliminerer begge disse behov for annen mat.

Da har vi også sett bort fra at gjæren under første del av gjæringen formerer seg, slik at dette tallet er i overkant. På den andre siden tas da oksygen i vørteren med i regnestykket. Vi har også sett bort ifra at korndyrking, malting, brygging og hele prosessen og logistikken rundt brygging bruker energi og generelt gir utslipp av CO₂. Til gjengjeld har vi heller ikke sett på tilsvarende ting for bilkjøring - det koster tross alt endel i energi å sørge for at en liter bensin renner ut av pumpa på bensinstasjonen.

En annen ting vi ikke har tatt med i dette regnestykket er at CO₂-en i ølet er «biodrivstoff» som kornet gjennom fotosyntese har «fanget» fra lufta, mens drivstoffet som fylles på tanken på bilen i overveiende grad er fossilt. Siden fokuset på utslipp av CO₂ er i konteksten av global oppvarming, så er det tross alt utslippene av nyutvunnet karbon fra fossile kilder som egentlig teller, ikke CO₂ som kommer fra planter og som derfor allerede har befunnet seg i atmosfæren og er en del av kretsløpet.

Om du kjører to mil om dagen og klarer å presse drivstofforbruket fra 0,60 til 0,59 liter pr mil, så sparer du inn 46 gram CO₂, som dermed tilsvarer to halvlitere. Så det er fritt frem for å nyte halvliteren - og kanskje kjøre bilen litt mer effektivt - men ikke samtidig, selvfølgelig.

(Og ølgudene alene vet hvor mange feil jeg har i disse utregningene ...)