Vulkaner og sommerølsalg

Forrige ukes potensielt viktigste ølnyhet, i hvert fall for de større norske bryggeriene, kom på onsdagen. Det var vulkanen Calbuco i Chile. Vulkanutbrudd kan påvirke klimaet, og klimaet – eller rettere sagt været – påvirker sommersalget av øl.

Vulkanutbrudd har sin egen versjon av jordskjelvenes Richters skala: VEI – Volcano explosive index – som måler volumet av massen som blåses i været ved et vulkanutbrudd. Den går fra 0 til 8, der 0 er neglisjerbare masser kastet opp i lufta, mens 8 er apokalyptisk.

Ved et større eksplosivt vulkanutbrudd blåses en strøm av støv og gasser høyt opp i atmosfæren. Vi husker alle Eyjafjallajökull (VEI=3-4) og konseptet «askefast» for noe år siden – men det er allikevel ikke den største trusselen mot ølsalget. Asken fra Eyjafjallajökull regnet relativt raskt ut av atmosfæren, så selv om den kunne skade fly, var det en relativt kortvarig affære.

Jo høyere man stiger i luftlagene, jo kaldere blir det, men når man går fra det nederste luftlaget – troposfæren – til det nest nederste laget – stratosfæren – begynner lufttemperaturen å stige igjen. Det skyldes kort og godt at når gass får lavere trykk, blir den kaldere. Effekten er skyldig i at snøen ligger lengst på fjelltoppene og at spray- og gassflasker blir kalde når de brukes.

Det at man oppover i atmosfæren har et kaldeste punkt på rundt -50°C, skaper en relativt effektiv barriere kalt tropospausen, slik at luft over og under denne barrieren ikke mikses så lett. Over ekvator ligger den i en høyde av ca 17km, og så blir den gradvis lavere når man nærmer seg polene, der den kun er i en høyde av ca 9km. Store tordenværsskyer kan tidvis være paddeplate på toppen. Det er mest sannsynlig fordi de støter opp mot denne barrieren.

Calbuco har spydd ut masse røyk, støv, aske og sikkert endel svovel. Hva har det å si for norsk ølsalg sommeren 2015? Foreløpig ingenting, for Calbuco er en liten vulkan. Men om den skulle finne på å komme med et skikkelig utbrudd, ett med VEI-indeks 5 eller 6, kan enda en faktor komme inn i bildet.

Når en vulkan eksploderer tilstrekkelig grandiost – i praksis om den sprenger bort en middels stor fjelltopp, så kan askestrømmen oppover bli så kraftig at den punkterer tropospausen. Da får man ørsmå støvpartikler oppe i stratosfæren, og disse regner ikke ned, kort og godt fordi regnskyene ikke kommer så høyt. I praksis vil de gi en kjølende effekt på klimaet, og den kan vare i flere år.

Vulkanene spytter forresten ikke bare ut støv og aske. Det er en rekke andre stoffer, blant annet svovelforbindelser. Svovelen i atmosfæren virker som en slags negativ drivhusgass. Svoveldioksid omdannes og gir areosoler, små støv- eller væskepartikler som stopper sollys på vei inn, eller som etterhvert kan hjelpe til med å danne skyer som igjen stenger sollyset ute. Generelt virker støv, aske og svovel kjølende på klimaet.

I 1991 eksploderte Mt. Pinatubo (VEI=6), og gav en kjølende effekt på klimaet som varte noen få år. Dersom vi ser på ølsalget, ser vi rekord for 1991, men påfølgende dip i salget som varte 3-4 år. Mon tro om ikke vulkanen er medskyldig i dét.

I 1980 eksploderte Mount St. Helens (VEI=5) i USA, og to år senere El Chichón i Mexico (VEI=5). Spesielt El Chichón gav store utslipp svoveldioksid. Det er nærliggende å mistenke en kopling mellom disse utbruddene og en dip i ølsalget i påfølgende år, dvs i perioden 1981-1985.

Det er vanskeligere å se noen vulkan som kan være årsak til en dip i ølsalget som varte fra 1998-2003. Det er selvfølgelig litt tendensiøst å lete etter forklaringer for man finner jo alltids ett eller annet. Men når vi først snakker om klima, er det vanskelig å ignorere at 1997/98 hadde en ekstremt kraftig El Niño, samt at i 2001 kom .com-krasjet og en kraftig negativ konjunktursvingning. Dessuten var 2003 det ene året da rusbrusen eksploderte før man fikk stoppet den med en vinklet skattlegging. Perioden fra 2008 og fremover har også en dip, men skyldes nok andre ting som jeg skal komme tilbake til en annen gang.

Ellers ser vi små men tydelige diper eller platåer også for vinsalget synkront med dipene for ølsalget, og det er nærliggende å tro at det at de har en felles, ekstern årsak.

Det er indikasjoner på at El Niño, eller rettere sagt ENSO – og da spesielt sterke El Niño - kan påvirke den nord-atlanterske oscillasjonen (NAO). NAO er hovedsaklig et atmosfærisk fenomen, og en positiv NAO-indeks påvirker blant været slik at det blir tørt og klart i Skandinavia. Sommerstid betyr det knallvær, vinterstid betyr det snøløshet og barfrost. Negativ NAO gir vått vær over Skandinavia – er det sommer blir det regn og drittvær, er det vinter blir det masse snø. Koplingen mellom El Niño og og NAO er komplisert og ikke helt forstått, og sterkest når under El Niño er sterk. Det var tilfelle i 1997/98, men ikke dag.

Går vi tilbake til Krakatoa i 1883 (VEI=6), gav den vakre røde solnedganger vinteren 1883/84, og man har ment at Edvard Munchs sterke opplevelse av dette ble til uttrykksfulle himmelfargene i bildet «Skrik». Det geniale i dette bildet er ikke bare det kjente skrikende ansiktet, men kanskje enda mer kontrasten til omgivelsene, og især himmelen i bakgrunnen. Ølsalgsmessig betydde det kanskje mindre, for selv om man allerede hadde biergarden, så var vel neppe ute- og feriepilsen spesielt utbredt. Det blir litt søkt å foreslå at Krakatoa slår ut på ølsalget først i 1886. Men det er kanskje en mulighet for at Krakatoa og påvirkningen av klimaet kan pushet økonomien i retning av en resesjon som igjen har gitt en dip i ølsalget? Salgstallene for øl i perioden 1851 til 1910 gir en magefølelse av å være koblet mot konjunkturene.

Går vi enda lengre tilbake, til Tambora i 1815 (VEI=7), forårsaket det en komplett elendig sommer i 1816, med snøvær midt på sommeren og katastrofale avlinger. Mary Shelley ferierte i Sveits den sommeren, men de måtte stort sett holde seg innendørs, og hun skrev boka Frankenstein i stedet. 1816 var et dårlig år for utepils – og ikke bare fordi pilsen første gang ble brygget 25 år etterpå.

Er det søkt å knytte vulkanutbrudd til variasjoner i ølsalget? Det er selvfølgelig mange ulike ting som kan påvirke ølsalget, men vulkaner er blant dem, i hvert fall i den grad de ødelegger sommerværet. Kan vi si at dipene i ølsalget skylles vulkanene. Jeg har ikke vist at dipene må skyldes vulkanutbruddene, men jeg har påpekt at dipene i 1981-1985 og 1992-1995 ligger lagelig plassert i forhold til at store vulkanutbrudd kan ha forårsaket dem.

Så tilbake til nåtidig ølsalg. Dersom Calbuco skulle eksplodere spektakulært, kan det gi en så elendig sommer at uteølsalget stuper. Rett nok er vulkanen på den sydlige halvkule og det er allerede nesten sommer hos oss, så kanskje årets sommerferie er avholdt før effekten ville nå hit.

Men Calbuco ser ut til å forbli en relativt liten vulkan, og i så fall blir det ikke så mye mer ut av det. Dessuten ligger Calbuco ved en konvergerende tektonisk plategrense, dvs der en plate skyves oppå en annen. Der blir det ikke så mye svoveldioksyd som når tektoniske plater glir fra hverandre. For ordens skyld må det forøvrig nevnes at VEI-indeksen er vanskelig å måle, for man måler det som er ikke er lengre, det som er sprengt bort. Dessuten er det ikke bare bortsprengt volum som betyr mest, men også hva slags stoffer, masse, hvor høyt det stiger, og hvilke breddegrad det skjer på.

Kanskje er det mer sannsynlig at El Niño og klimaendringer generelt som vil påvirke ølsalget. Det er tross alt sommerværet som betyr mest for sommerølsalget. Foreløpig har 2015 lagt an til å kunne sette varmerekord globalt, om man kun ser på de tre første månedene.

Jeg er modig og tipper at ølsalget i sommer kommer til å gjøre det godt i forhold til de siste 2-3 årene. La meg tippe at det blir 26,5 og 28,0 mill liter i juni og juli. Begge deler ville være rekord. Det er jo nesten allerede sommer i Syd-Norge – i april. Fortsetter dette kan det bli en varm sommer med mange titalls millioner liter utepils.

… eller kanskje en ute-IPA, eller en ute-wit eller en ute-berliner-weisse. Salget av craft-beer har pleid å være mindre værpåvirket som pilsner. Men det er kanskje i endring etterhvert som salgsvolumet stiger?