four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 30. juli 2013

For politisk reklame?

I mars 2009 var den store nyhetssaken at det ville bli lovlig med politisk reklame. Av en eller annen grunn er ikke all reklame lik, for noe reklame er likere enn annen reklame. Jeg synes nemlig å huske at det ikke var noe underskudd på løpesedler og oppslag og partiprogrammer og annen form for «produktinformasjon» fra de politiske partiene også før mars 2009.

Nå ligger vel hunden helst begravet i lovens formuleringer snarere enn i det folkelige og løst definerte begrepet «reklame», men når loven nå engang definerer «reklame» så strengt og bredt når det er snakk om alkohol, la oss – ikke uten en god porsjon ironisk tonefall – fabulere litt over hvor det ville bragt oss dersom vi igjen skulle gå bort ifra «politisk reklame». For vi er vel ikke for politisk reklame, er vi? Politikken burde jo være basert på den enkeltes bevisste, aktive og gjennomtenkte valg utfra kunnskap og innsikt på eget initiativ, i såvel enkeltsaker som de store linjene, og ikke utfra reklamepåvirkning? Ikke sant?

Og la oss dessuten spille etter noen alkoholpolitiske noter og definere «politisk reklame» som ethvert utsagn som formidles som massekommunikasjon i stemmefremmende sammenheng. Om noe er massekommunikasjon og det kan mistenktes å komme ifra noen som har nytte av å få folk til å stemme på det konkrete partiet som det «reklameres» for, da er det politisk reklame. Det er da en fair definisjon utfra hvordan alkoholreklame er definert, er det ikke?

Mon tro hvorhen noe slikt ville tatt oss, kanskje i følgende retning:

  • På partienes nettsteder må enhver referanse til politikk bort, både standpunkt i saker, informasjon om hva man har gjort og stemt, og bilder som knyttes til politiske saker. Det er imidlertid greitt å legge ut navn og kontaktinformasjon til valgte representanter og tillitspersoner.
  • Partilogo må ikke brukes av partiene utenom i rent interne sammenhenger der det primært er myntet på partimedlemmer eller fremmøtte på politiske møter. Unntak gjelder der partiene også driver med ikke-politisk aktivitet. For eksempel vil Arbeiderpartiet likevel åpent kunne bruke sin logo ifm utgivelse av en CD med arbeidersanger såfremt ingen av sangene er politisk agiterende eller kan tolkes politisk.
  • Partiprogrammer skal ikke omtale politikk utover en kortfattet – helst bare to-tre-ord – strengt objektiv beskrivelse av partiets politikk i konkrete saker (som heller ikke kan beskrives). Eksempel på tillatt beskrivelse av politikk i partiprogram er «EU-medlemskap: mot. Selfangst: for. Alkoholavgifter: bør senkes.»
  • Partiprogrammene må ikke pushes på mulige velgere som ikke selv uoppfordret har spurt etter dem. Under stands på gata må partiprogrammene ligge tildekket så ikke tilfeldig forbipasserende ser dem.
  • Pins og buttons med partilogo eller slagord må ikke bæres synlig, annet enn på lukkede partimøter.
  • Pressemeldinger, flygeblader og lignende som lages av partiene må ikke inneholde referanser til konkrete politiske saker eller standpunkter. Man har dog lov til å fortelle at man har politiske standpunkter, så lenge man ikke refererer dem, så som «Vi i parti X tar standpunkt mange av sakene i samfunnet i dag.»
  • Det er ikke tillatt å henge opp plakater eller på annen måte reklamere for politiske møter utover én plakat ved inngangen. Den bør være moderat i størrelse (f.eks. A4-format) og bør holde nøkterne fonter og fargevalg. Partilogo må ikke brukes. På plakaten kan det opplyses om tid og dato for møtet, samt arrangør. Det er ikke lov å angi eventuell foredragsholders navn eller foredragets tittel eller tema.
  • Det må ikke brukes megafon eller høyttalere på stands eller andre demonstrasjoner i det offentlige rom, dersom politiske standpunkt skal omtales.

Dessuten kunne man i fremtiden vurdere å innføre krav om merking av standpunkter etter deres grad av ekstremitet. Kanskje man også kunne hatt et pålegg om at all politisk reklamemateriale – også det som kun brukes internt i partiene – skal tydelig merkes med advarsler som «Politikere lyver» eller «Politisk aktivitet fører til krig».

… eller noe slikt. Jeg kunne sikkert fortsatt, men jeg tror de fleste ser tegningen, selv om det er litt epler-og-pærer. Og ja, det var ironisk ment. Litt ironisk.