four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  fredag 29. november 2013

Hvor går Nøgne Ø?

Med nyheten om salget på noen dagers avstand er det på tide å forsøke å analysere dette litt mer. Og takk til Gustav Foseid for givende diskusjoner omkring temaet over et par Belgisk mørk sterkøl.

Aller først, hva er det rent faktisk som har skjedd? Ifølge Agderposten har NØ til nå hatt seks aksjonærer, to av dem hadde 2,50% hver og har solgt seg helt ut. Kjetil Jikiun og Anne Hestness Trommestad (gjennom Aht Invest) hadde henholdsvis 28,75% og 37,50%, og har begge solgt seg ned til 9,91%. Søskenene Anne Cecilie Nybø og Tore Nybø hadde hhv 13,13% og 15,63%, der hun har solgt seg ned til 10,13%, mens han beholder aksjeposten. Da får Hansa Borg 54,44%.

Og dermed inngår Nøgne Ø automagisk i konsernet Hansa Borg som et datterselskap, siden de eier mer enn 50%. Ja, under forutsetning av at ikke Konkurransetilsynet torpederer avtalen.

Hva er prisen? Det vil ingen si, men vi kan synse litt. Ett utgangspunkt for prissetting av et selskap kan være ti ganger driftsoverskuddet, og Nøgne Ø hadde i 2012 et driftsoverskudd på 9,5 mill. I tillegg har driftsoverskuddet økt de siste årene, og da må man dykke litt mer ned i tallene for å si om 9,5 million er realistisk over de neste årene. Videre vekst i inntekter er nok sannsynlig, men avhengig av betydelige investeringer. NØ hadde ved utgangen av 2012 14,3 millioner i gjeld, hvorav litt over halvparten er langsiktig. Men la oss anslå prisen til 10-12× av driftsoverskuddet på 9,5 millioner, og siden de har kjøpt litt over halvparten, så ligger kanskje prisen på rundt 50-60 millioner. Men det er veldig grove anslag, da. Dessuten er kanskje den mest verdifulle delen av NØ merkevaren, og den er ekstremt vanskelig å prissette.

Så er det to måter man kan kjøpe seg inn i et selskap: ved å kjøpe aksjeposter, eller ved å utvide aksjekapitalen. Sålangt jeg kan forstå er det her kun kjøpt aksjeposter. I så fall har eierne som har solgt aksjer fått penger, mens bryggeriet selv ikke har fått mer kapital. Da er det fremdeles et stykke frem til et nytt bryggeri.

Rett nok er Hansa Borg kapitalsterke, men de vil neppe sponse et nytt bryggeri uten at øvrige eiere spytter inn sin del. I så fall kunne de like gjerne også ha utvidet aksjekapitalen. Eventuelt kan Hansa gi bryggeriet et lån på gode betingelser, eller det kan komme en aksjeutvidelse senere, der Hansa øker sin eierandel. Men på en eller annen måte må det skaffes penger til et nytt bryggeri, både bryggverk, tomt og lokaler.

I mai i år var NØ ute i Grimstad Adressetidende og snakket om å kjøpe en ti dekar stor tomt ved Østerhus, med opsjon på ytterligere 19 dekar. Dette skulle koste over 20 millioner for den store løsningen, med ytterligere 20 millioner til første runde med bygninger. Det vites ikke om disse planene er lagt bort, eller om oppkjøpet av Hansa er en ekstrarunde man trengte å ta for å få økonomisk ryggrad til å ta dette løftet. En indikasjon er at ingen synes å snakke om Østerhus og nytt bryggeri lengre.

Uansett om penger plutselig materialiserer seg idag, så tar det lang tid å bygge et nytt bryggeri. Bygninger er en ting, men det er betydelig leveringstid på nye bryggverk. Dessuten må man kjøre inn oppskrifter når det flyttes til nytt bryggverk. Under selv de beste omstendigheter er neppe NØ innkjørt på nytt bryggeri før jul 2014. Og da blir spørsmålet hva man gjør i mellomtiden.

NØ sliter med å dekke etterspørselen. Ifølge daglig leder Tore Nybøs uttalelser til Fædrelandsvennen i oktober hadde de ikke klart å levere bestilt volum de foregående 2-3 månedene, men hadde et mål på å klare 70-80% av bestillingene. Man kan velge å definere det som et luksusproblem og ignorere det inntil videre. Men all den tid det ikke er en midlertidig økning i etterspørselen, men en kontinuerlig oppadgående trend, så er det dårlig forretning. I samme artikkel siteres salgstallene for 2011 og 2012 som 0,6 og 0,9 millioner liter, mens estimatet for 2013 var mellom 1,1 og 1,2 millioner liter. Det er potensielt tapte markedsandeler om ikke bestillingene blir fylt, og i mens kan andre bryggerier fylle den hylleplassen NØ-øl kunne hatt.

Alternativt kan man tyne mer ut av produksjonen på Rygene. Men mitt inntrykk er at de allerede har presset maksimalt ut der, og en illustrasjon på det er at Kjetil i et intervju med BeerReviews i mars 2011 oppgav årlig kapasitet på bryggeriet til 0,45 millioner liter – halvparten av hva de solgte i 2012. Det er neppe stort mer å hente på å forsøke å kjøre flere batcher. Tvert imot, når et bryggeri over lang tid presses utover sin naturlig øvre produksjonsgrense, er faren at det skaper slitasje på personalet.

Men det finnes også en tredje løsning: De kan midlertidig flytte produksjonen av noen av standardølene med stort volum til enten CB i Kristiansand eller ett av de andre anleggene innen Hansa Borg. Ifølge Statistisk sentralbyrå har ølsalget sunket med 8,7% siden toppåret 2008 til i fjor, og når vi tar i betraktning at både import og mikrobryggeriproduksjon trolig har økt i samme periode, skulle de gamle industribryggeriene ha rikelig med ledig produksjonskapasitet. Flytting av brygging av standardølene vil ikke bare lette trykket på Rygene og samtidig dekke etterspørselen, men det vil kunne frigjøre kapasitet som kan brukes til spennende ting som kollaborasjonsbrygg, eksperimenter, spesialøl og slikt. Det er slikt som har høy profil og får det til å sitre i ølentusiaster. Og det er akkurat slike ting som Kjetil er kjent for å være flink til å skape, og det er slikt som også gir omdømmebygging i et marked der reklame er forbudt.

Denne tredje løsningen er – sålangt jeg kan forstå – den eneste fornuftige på kort sikt mens man venter på et nytt produksjonsanlegg blir ferdig.

Men så kan man spørre seg om man trenger nytt bryggeri. Dersom volumproduksjonen av standardutvalget fungerer greit hos de såkalte industribryggeriene hos CB, Borg eller Hansa og dette aksepteres i markedet, trenger man da egentlig et nytt bryggeri i Grimstad? Dagens anlegg hos Nøgne Ø er mer enn tilstrekkelig for spesialølmarkedet som brygger sære ting. Kanskje man kan beholde anlegget på Rygene som pilotbryggeri, spesialølbryggeri og eksperimentbryggeri med høy profil, mens volumproduksjonen av ølene flyttes til de øvrige Hansa Borg-anleggene. Det ville jo være eksakt etter modellen for Waldemar og Hansa.

«Alt blir som før» er det blitt gjentatt, og alt starter nok ut som før, men det er illusorisk å tro at alt forblir som før over tid. Det viktigste blir kanskje å se etter om det fristilles penger til et nytt bryggeri og å se etter om ingrediensen «Grimstadvann» fortsetter å listes på etikettene.

... skjønt det er et annet bryggeri som også brygger på Grimstadvann, nemlig Arendals Bryggeri, siden Arendal og Grimstad har felles drikkevann fra Rore som hovedsaklig ligger i Grimstad. Jeg forstår forresten ikke hvorfor ikke disse to bryggeriene har funnet sammen om å brygge Nøgne Øs volum-produkter. Det burde de ha gjort, i hvert fall etter at Arendals Bryggeri ble selvstendig da Ringnes solgte seg ned. Arendals brygger fremdeles Ringnes Julebokk, og burde i alle henseender være ute etter kontraktsbrygging, ettersom de ikke viser vilje til å utvikle egne ølmerker. Ringnes flytter produksjon bort fra dem så noen burde høre at klokkene ringer for dem. Men meg er ikke givet at forstå alt.

Jeg tror salget av Nøgne Ø er et veiskille i norsk bryggerihistorie, og jeg lover å komme tilbake med analyser av hvordan det gikk og hvorfor det gikk slik på årsdager fremover.