four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 

Dicey Reilly

Denne puben har vært irsk i årevis, men under ulike navn. De fleste kjenner den kanskje best som Dirty Nellie. Interiøret er fyllt opp med mer eller mindre irske effekter, men det ser kanskje litt kunstig ut, for mye av det er av den typen som man sikkert får kjøpt hos forhandlere av effekter til irske temabarer. Nåja, noe må de jo ha på veggene, og jeg kunne tenkt meg langt være ting. De har noen skjermer for å se fotball, men det er langt fra en sportspub. Tvert imot, dette er en av de lokale pubene som ofte har levende musikk, og som arrangerer ulike ølrelaterte happenings, som for eksempel St. Patrick's Day.

Puben har hele seks øl på fat: Dahlspils, Carlings Black Label, Newcastle Brown Ale, Kilkenny, Caffreys Draught, og Guinness. Det ser slett ikke så verst ut - dels er det brukbar samling om britisk øl, og dels er det mye smaksrike øl. I tillegg har de endel typer øl på flaske: Heineken, Corona, Carlsberg og Budweiser. Jaja, det var ikke mye britisk eller irsk over flaske-utvalget, så det må vel være ølene på fat som er grunn til å gå hit. At de har Budweiser skyldes sannsynligvis at puben er en tvilling-pub med 5th Ave som ligger vegg-i-vegg, og som Dicey Reilly deler kjøkken med.

Det er svært positivt at man her serverer i flere ulike størrelser. Dahls kommer i 6dl og 4dl, mens Carling kommer i 5dl og 2,5dl, og de andre kommer i pints og half-pints. Begrunnelsen for dette er selvfølgelig ikke for å forvirre kundene, men for å kunne bruke originalglass, og det gleder!

Dicey Reilly har websider der man blant annet kan lese litt om The Mug Club, som er en forening som er organisert av puben selv og som består av personer som vanker der og har sitt eget, personlige glass og medlemskort og visstnok andre fordeler.

I tillegg kan du få servert alle de fem utenlandske på et samplerglass som tar 15cl, det kommer til og med på et brett med beskrivelser av de enkelte ølene. Jeg er mer kjent med Mikrobryggeriets samplerglass på 10cl, men Dicey Reilly føltes ut som det var langt mer enn 50% større? Jaja, må måle en dag.

Av de fem ølene var Carlings Black Label en skuffelse. Dette er jo en lys pilsner eller `lager' som ble introdusert i England fra Canada på 60-tallet eller deromkring, men jeg er overbevist om at denne hadde gått ut på dato. Den var bitrere enn jeg forestilte meg den, men verst var det at den hadde den umiskjennelige overmodne aromaen og smaken av fraukjeller. La oss begrense beskrivelsen til å si at denne ikke ble drukket opp, og det var ikke fordi jeg misliker pils. Heller ikke Caffreys klarte jeg å drikke opp - den var uklar, hvilket jeg ikke tror den skal være, og det kom bunnfall i den etterhvert - hvilket det absolutt ikke skal være. Det må være noe galt med fatet, eller jeg må ha fått siste rest eller noe slikt. Av de andre tre var Newcastle Brown Ale bra - ikke akkurat umoden, men helt ok. Kilkenny og Guinness var utmerkede eksemplarer av sine typer.

Dette fikk meg til å undres om det kanskje var litt for mange ulike fat for en slik pub. Jeg kan levende forestille meg at det går mye Guinness og Kilkenny, men det Carling er ikke akkurat noe stort merke i Norge, så er det ikke da bare å forvente at fatet blir stående mye lengre enn de mer berømte ølene? Selv om fatøl har høyere status enn flaskeøl, så vil jeg heller fortrekke et bredt utvalg i flaskeøl fremfor et litt for bredt utvalg av fatøl. Det er selvfølgelig mulig at jeg var uheldig, men det vil jo vise seg etterhvert, for det er så absolutt en pub som jeg vil tilbake til for å smake på flere samplerbrett og høre på litt levende irsk musikk.