Smånyheter uke 52/2018

Det skjer relativt lite nå i romjula, men litt er det da å rapportere om.

Takk for 2018 og godt nytt år! Takk til alle som følger bloggen og som via tilbakemeldinger gjør det givende å skrive om hva som skjer i bryggeri- og øl-Norge. Selv om det er interessant å skrive om smånyheter i bransjen, håper jeg at 2018 gir meg litt mer tid til å skrive litt lengre innlegg om spesifikke tema, spesielt om ølhistorie, ølstiler, presentasjoner av bryggerier, smaketeknikk, og alt det andre jeg hadde mer tid til tidligere. Vi får se.

Polet åpent på nyttårsaften for første gang. Rett nok er det noen år siden regelendringene fjernet hindret for at Polet kunne holde åpent denne dagen, men for to år siden hadde arbeidstakerne i Polet avtalefestet at de skulle ha fri, og for ett år siden falt nyttårsaften på en søndag – så man måtte holde stengt uansett. Det er knyttet stor forventning til hvor mye besøk det blir på Polet i dag.

7 Fjell Bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet, som blant annet festet seg ved etikettene på uutgrunnelige måter. Det ene var at teksten «inneholder: gluten» stred mot standardformatet for merking av ingredienser, og det er sikkert riktig. Det skal jo ikke bare være korrekt, men det skal følge ett eller annet strikt format. Så manglet det adressen til bryggeriet på etiketten. Det neste var at de ikke satte pris på ingrediensen «Bergensk regnvann» i ingredienslista for en annen øl. Jeg kan forsåvidt forstå det, siden allergikere setter sin lit til disse listene, og derfor er det ikke stedet for ordspill og morsomheter. Det siste punktet var mer operetteaktig. Tilsynet reagerte nemlig på at det ikke var angitt noen øltype eller beskrivelse på etikettene til ølet «Admiral von Schneider, doppelbock», og de karakteriserte dette som «et fantasinavn». Nå burde det ikke kreve så mye fantasi for å forstå at dette er en dobbeltbokk. Det er riktignok på tysk, men vi har da mange utenlandske øltyper som har sklidd inn som standard-betegnelser på norske etiketter – så som pale ale, wit, pilsener, porter, imperial stout, osv. Dersom det er et problem med å bruke utenlandske (men internasjonalt de facto standard) øltyper på flaskene, så burde det brenne et blått lys for mye av ølimporten. Og en annen ting er at ganske mange flasker knapt har noen øltype som kan tolkes utfra etiketten. Og la meg ikke engang starte på alle de flaskene der innhold slett ikke stemmer overens med etikettens spesifiserte øltype. Hva er forresten en øltype? Og har virkelig Mattilsynet lyst til å dykke ned i den store øltypedebatten!? Forresten, en litt strikt og konspiratorisk tolkning av Mattilsynets pålegg til 7 Fjell i denne saken er at de helst ønsker seg at norske øl heter en kombinasjon av bryggerinavn og øltype: à la Ringnes Pilner, Hansa Bayer og Aass Bokk – men jeg håper jeg tar feil.

Ask Brygghus flytter fra Bærums Verk til Hole, melder Ringerikes Blad. Folkene bak satser på å skulle bli verdens største alkoholfri bryggeri. Begrepet bryggeri har jo blitt utvidet endel det siste århundret, og omfatter visst idag både mineralvanntappere, brusprodusenter og de fleste som bruker en eller annen form for mikrobiologi for å lage noe som skal drikkes. Ask ligger innen dette utvidede bryggerikonseptet, men de er ikke noe ølbryggeri. Deres produktspekter er fem kombucha, en ingefærøl og en tonic. Riktignok er det humle i to av deres kombucha, men det er ikke nevnt noe malt i noen ingredienslister.

Ringnes søker etter folk til tre stillinger, en mekaniker, en automatiker i produksjonen, og en distriktssjef for uteliv i Vestre Østland. De to første krever vel dokumentert relevant utdanning, mens den siste helt sikkert fordrer at man har vist at man kan selge og lede selgere – så lista ligger nok litt høyt.

Et gårdsbryggeri – som jeg tror må være tidligere Valset gårdsbryggeri i Buvika – er lagt ut på salg på Finn.no. Eller rettere sagt, utstyret ligger ute. Det omfatter et 200 liters Speidel-anlegg og 4 stk 250 liters gjæringsfat av Speidels egg-type. Valset sluttet å brygge tidligere i år.

Bryggeriutstyr ligger også ute på Finn.no i form av et Beerbrew 175. Det er uvisst hvilket bryggeri dette stammer fra. Dessuten er det opplyst at det kun er brukt tre ganger, så det kan jo tenkes at det gjelder et bryggeri som aldri kom seg igjennom innbryggingen av ølene sine. Eller det kan tenkes at det var ment som et pilotbryggeri til et større bryggeri. Jeg vet ikke hvem som selger, men utfra hva som glimrer i bakgrunnen på fotografiene, virker det som det er noen som sitter på seriøse mengder med ymse bryggeriutstyr.

Ringnes Mikrobryggeri tenker kreativt rundt utearealer for serveringer og sonderer mulighetene rundt en smal takterrasse som ikke ligger inn mot bakgården. Det har vært endel styr rundt skjenkebevillingene på grunn av protester fra naboer i bakgården, utfra at de var redde for støyende gjester og mye gjennomgangstrafikk. Ringnes har fått lov å ha uteservering på gatehjørnet av Thorvald Meyers gt og Biermanns gt, men logistikken er litt kinkig og det ligger vis-a-vis Sagene skole. Tenk om Ringnes hadde planlagt litt bedre den gangen de solgte bygningsmasse i det gamle bryggeriet. (Saken oppdatert 04.01.2019.)

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena) utvider aksjekapitalen fra 1,48 mill til 2,40 mill, noe som formodentlig bunner i en innsprøytning av ny kapital i selskapet helt på tampen av regnskapsåret.

Credo i Trondheim sies å være en av Norges beste restauranter, også etter at de nylig åpnet på ny i nye lokaler og med nytt konsept. Like før jul fikk de inspeksjon av intet mindre enn 14 inspektører fra et uttall tilsynsmyndigheter som kom på et slags samordnet kveldslig tilsyn, ifølge DN (se også her). Det var litt synd at de valgte akkurat den kvelden som også inspektørene fra Michelin-guide var på besøk. Arbeidstilsynet svarer at de er nødt til å gjøre tilsynene sine når det er som mest travelt – og dermed mest ubeleilig ... sånn i tilfelle noen lurer. De er sikkert fans av Monty Python-sketsjen om The Spanish Inquisition.

Var sukkeravgiften forut for sin tid. En studie med tittel Sugar-sweetened beverage pattern linked to higher kidney disease risk som er publisert i Clinical Journal of the American Society of Nephrology kobler høyt forbruk av søt drikker med økt sjanse for kronisk nyresvikt. Forsåvidt virker det som dette gjelder sukret brus like så mye som fruktjuicer (som ofte er sukret i tillegg til fruktens eget sukker). Øl er formodentlig litt sikrere i så måte, spesielt de tørre ølene med lav FG, siden der har gjæren allerede spist opp det meste av sukker, og spesielt de enkle sukkerartene.

Bryggeri-operette. Avisen Nordland forteller 29. desember at Hålogaland teater skal sette opp «Operetten om Mack» – Om Macks Ølbryggeris historie. Premiere er på Scene Vest 14 februar. I Nordlys 14. november opplyses det at man har fått Kirsti Sparboe – barnefødt i Tromsø – til å spille fru Mack i denne forestillingen. Det hele er visstnok til og med er godkjent av Mack-direktør Bredrup, som tross alt er N-generasjons avkom etter Ludvig Mack.

Kveik Restaurant & Brewpub har åpnet i Trysil på Trysil Hotell, ifølge Østlendingen. Det er mye på menyen er knyttet mot øl og mot konseptet med ny nordisk mat. Ølet kommer især fra Trysil Bryggeri som også ligger vel Trysil Hotell. Det er litt uklart om de faktisk bruker kveik som i tradisjonsgjæren.

Er trivselspromillen funnet? Man skulle tro at metabolismen av alkohol er velkjent, men stadig oppdages det nye detaljer både i hvordan gjæren lager alkohol og hvordan forbrukerne bryter den ned. Forskere ved Scripps Research Institute har publisert resultatene fra en studie i Journal of Molecular Biology. Studien – med den litt kryptiske tittelen A Molecular Target for an Alcohol Chain-Length Cutoff – fokuserer på bananfluer, og avdekker hva som skjer i fasen med oppadgående rus der man får en buzz. Bananfluene blir i hvert fall litt hyperaktive i starten av rusen, før de mister koordineringevnen. Formodentlig er det i denne første fasen at de har trivselspromillen sin. Hvorvidt det er oversettbart til mennesker? Tja, det er i hvert fall enda en puslespillbit til å forstå alkohol.

Alkoholavgiftene går opp fra nyttår, som er det vanlige tidspunktet å justere avgiftene på. For øl i butikkstyrke stiger avgiften fra 22,07 kr/L til 22,40 kr/L, mens for sterkøl stiger avgiften fra 4,94 kr/L/pst til 5,01 kr/L/pst. Avgiftene er såpass uavrundede siden de justeres i henhold til konsumprisindeksen. Heller ikke i år har Staten reelt satt disse avgiftene opp utover den generelle prisøkningen. Til gjengjeld senkes alkoholavgiften for små produsenter, men det er en annen skål.

Utdelte prikker.

Østlandsposten forteller om prikker til Meny Blinken på Gloppe som har blandet øl-varer og ikke-ølvarer. Artikkelen har bildematerialet som viser hvordan varene har vært plassert på samme reoler. Blant annet har det hengt ølpølser på ølreolene, og drikkevarene har ikke vært konsekvent adskilt.
Mortens Kro må bytte ut 300 serveringsbrett fordi disse er påført Ringnes logo, kan Glåmdalen fortelle – etter at skjenkekontrollen hadde vært på besøk. Brettene ble trolig tatt i bruk mens slikt fremdeles var lov. Men regelverket (eller var det fortolkningen av regelverket, mon tro?) ble skjerpet for flere år siden, selv om den lokale skjenkekontrollen skjerpet synssansen sin først i år.
På Karmøy har de hatt fokus på å få bukt med skjenking «på krita», kan Karmøynytt fortelle, riktignok til tross for at lokale utesteder hardnakket påstår at det ikke skjer. Mellom linjene kan man lese at det er kjøp på krita frem til neste lønning som er fokus, ikke det å legge inn kredittkortet for kvelden.
Sundvolden Hotell har fått to prikker, melder Ringerikes Blad. Her er visst utfordringen blant annet at gjester tar vorspielet på hotellrommet med medbrakt drikke, og dukker opp skjenkestedet på stigende rus, og evt med en egen boks fra hotellrommet på innerlomma.
Skjenkekontrollen i Vefsn har fått den lokale restauranten Milano og Mosjøen Camping til å ta ned to klokker med bryggerilogo, henholdvis E. C. Dahls og Mack, ifølge Helgelendingen. De hadde hengt der noen tiår, men det var visst først nå at skjenkekontrollen ble oppmerksom på klokkene – og vi kan vel dermed trygt konkludere med at skjenkekontrollørene tidligere ikke har fulgt med i tiden.

Varemerker: Heineken søker om sin logo med navn. De Molen gjør det samme. Begge er eksisterende varemerker som utvides til å gjelde for Norge.