Smånyheter uke 48/2018

Her er ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Man skulle tro at det ikke kom så mange nye bryggerier, men Moss Bryggeri ser ut til kanskje å være på vei tilbake. Dernest åpnet det to bryggerier i Rogaland nylig. Det er også andre ting som indikerer at vi ikke har sett de siste bryggeristartene ennå.

Reklamering via Untappd. Tidligere i høst ble Helsedirektoratet bedt om å avklare lovligheten av Untappd, i den grad det blir brukt av norske butikker, ved at de kan få «eierskap» til egne sider og benytte det som en informasjonskanal. En Menybutikk i Bergen har initiert spørsmålet og det har endt opp hos Helsedirektoratet, som ennå ikke har konkludert. Jeg har vanskelig for å se at det er lovlig etter dagens praksis rundt regelverket. Men på den andre siden mener jeg at nøktern produktinformasjon som ikke pushes, men som forbrukeren selv må oppsøke (dvs pull, istedet for push) burde være greit. En kompliserende faktor her er at Untappd tillater brukere å abonnere på endringer/nyheter, og da blir det en push-mekanisme. En rekke norske utesteder og butikker – for ikke å si bryggerier – er allerede i dag på Untappd og lignende nettsteder, men det er tidvis temmelig uklart om det er offisielt eierskap eller fans som administrerer det. Det vil si at et annet interessant spørsmålet her er: hvor går grensene får reklame når det er fans og forbrukere som står for det.

Et intervju med Tore Hage er publisert i Sagene Avisa. Hage er biokjemiker og har jobbet med gjær og kvalitetsforbedring av bryggeprosessene hos Schous/Ringnes siden starten av 80-tallet. Han er et oppkomme av kunnskap, både om bryggeprosessene, men også om øl- og gjærhistorie, og intervjuet er verd å lese.

Rogaland øker i antall bryggerier. Nylig åpnet Ostehuset The Vault på Domkirkeplassen, der Kim Odland brygger, se presentasjon i Brewolution.no. Det andre nyåpnede bryggeriet er Brix Brygghus på Bryne.

Moss Bryggeri er nystiftet som selskap, og adressen er samme som Harboe Norge og det gamle Moss Bryggeri. Det nye selskapets formål er oppgitt som bryggeridrift. Såvidt jeg kan tolke det, er det tre jevnaldrende næringslivsfolk fra Moss som har startet selskapet. For endel år tilbake kjøpte danske Harboe opp Moss bryggeriet men ikke bygningen, men selve bryggeridriften var relativt kortlevd. For kort tid tilbake solgte den gamle bryggerieierfamilien Heilmann bygningen som tidligere hadde huset Moss bryggeri til Fauna Eiendom i Oslo, og de nye eierne var ikke så snakkesalige om hva de ville bruke bygningen til. Magefølelsen min sier at noen holder på å starte opp på ny i de gamle bygningene.

Ikke så mange mikrobryggerier allikevel? I en litt bisarr sak referert i Brewbound.com, fant myndighetene i California ut at en rekke bryggerier hadde skaffet seg bevilling som mikrobryggeri, mens de i praksis ikke oppfylte betingelsene, eller i noen tilfeller heller ikke brygget. Grunnen skal i praksis ha vært at kostnadene med en mikrobryggeribevilling av såkalt type 75 er langt lavere enn andre typer bevillinger om puber og barer må skaffe seg. Problemstillingen er trolig lokal for delstaten, men er en indikasjon på at bak den eventyrlig veksten i antall mikrobryggerier i USA kan det ligge noen skjeletter i skapet.

Hemsedal Brygghus står i fare for å miste kommunal tilvirknings- og salgsbevilling, Hallingdølen. Grunnen som kommunen oppgir er manglende skattebetaling og manglende innbetaling til kommunen. Brygghuset har fått en frist på tre uker av kommunen, som også klager over at de har hatt problemer med å komme i kontakt med bryggeriet. Selskapet hadde i 2017 inntekter på 101' og utgifter på 122'. Regnskapet er litt kortfattet, men ved inngangen til 2018 hadde de gjeld på 242', hvorav 41' var offentlige avgifter, mens omløpsmidler var på 12', hvorav det meste var varer og kundefordringer.

Hansa sparer eller effektiviserer og legger ned salgskontoret på Husnes i Kvinnherad, med sju ansatte. Det har generert støy i lokalavisen Kvinnheringen – såvidt jeg kan se bare i papirversjonen. Lokalmiljøet maner til kamp mot nedleggelsen, og Kvinnherad Næringsforening har til og med indikert at de ikke utelukker at det kan komme inn et annet bryggeri i lokalene dersom de tømmes.

Gulating i Gulskogen er én av totalt 13 butikker som må holde stengt etter setningsskader i kjøpesenteret der de ligger, ifølge Drammens Tidende. I verste fall kan det trekke ut et helt år før de er operative i lokalene igjen. Butikken har nylig skiftet franchisetaker, som dermed får en temmelig så dårlig og bratt start på driften.

Reklametungt Jule(øl)hefte. Grensene pushes for alkoholreklame i et av årets mer uvanlige julehefter: Juleheftet om juleøl. Bladet utgitt av Egmont med Espen Smith som redaktør, og de skulle dermed ha sitt på det tørre når det beskriver ulike av årets juleøl som redaksjonelt stoff. Tvers igjennom bladet er det imidlertid strødd en rekke gamle annonser for øl og juleøl, og langt mer enn det som er illustrasjoner til redaksjonelt stoff om gamle ølreklamer. Så vidt jeg kan se er det alt sammen gamle reklamer for Schous-, Ringnes- og Frydenlund-produkter eller fra produsenter som Ringnes importerer – med unntak av én gammel reklame for Pabst Blue Ribbon. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen her er ute for å strekke på strikken av noen regeltolkninger.

Grunnavgiften i skuddlinja. Det har vært ytret ønske (siste.no) om at den delen av emballasjeavgiften som heter grunnavgift blir gradert. Den er på 1,19 kroner og er pr idag ikke rabattert ved resykling. I første omgang gjelder vel dette for PET-flasker, og tanken er at man for redusert grunnavgiften jo mer gjenbrukt materiale man har i de nye flaskene. I dag er det kort og godt billigere å kjøpe nye plastflasker uten gjenbruksmateriale enn med.

Mattilsynet inspiserer, del 1. Flere bryggerier har hatt besøk av Mattilsynet, og jeg oppsummerer relevante punkter i disse sakene dels for å vise hvilke utfordringer småbryggeriene har, og dels som tips til andre bryggerier for hva de bør fokusere på. Ett bryggeri hadde et internkontrollsystem med rutiner, slik som alle er pålagt å ha. Regelverket krever sporbarhet ett ledd bakover og ett ledd fremover, dvs at du vet hvor råvarene kommer fra, og hvor produktene går til, men ikke nødvendigvis hvilke råvarer som inngår i hvilke produkter. Bryggeriet hadde imidlertid pålagt seg selv å ha intern sporing, men de hadde i praksis ikke fulgt dette 100% opp. Imidlertid, dersom man setter en høyere standard enn regelverket pålegger, så pålegger man seg selv også å gjennomføre den. Da kan man ikke helt eller delvis trå tilbake på dette, selv om det ikke er pålagt av regelverket. Og vips er vi inne i påleggs-territorium. Lærdom: sikt gjerne over minstemålet for internkontroll, men ikke høyere enn du vet at du er i stand til å gjennomføre. Tilsynene vil ikke tolke uoppnådde ambisjoner som gode intensjoner, men som en mangel. I tillegg manglet bryggeriet god nok oversikt over hvilke batcher som var solgt til hvem (dvs sporbarheten ett ledd fremover). En annen liten ting var at de manglet datablad for klarningsmidlet som de bruker, men det er av de ting som er lett å rette på. Jeg vil tippe at ikke alle norske småbryggerier umiddelbart vet at de har et slikt datablad i en ringperm og hvor den står.

Mattilsynet inspiserer, del 2. Også et annet bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet. Her mislikte Mattilsynet at IKEA-plastbokser ble brukt til å oppbevare malt og andre råvarer, da disse plastboksene ikke var godkjent for kontakt med mat. Bryggeriet hadde visst tidligere hatt problemer med skadedyr i havregryn, og brukte disse plastboksene som midlertidig oppbevaring mens de sjekket om det var skadedyr i dem. Det ble ikke akseptert at man la råvarene direkte i plastboksene, men det er mulig det ville blitt akseptert om boksene ble brukt til å oppbevare innpakkede råvarer. I tillegg festet Mattilsynet seg ved kvernerommet der det var hull med trekk av luft i vegg, samt sprekker mellom vegg/gulv, og dette hadde ikke vært vurdert av skadedyrfirma. Alt sammen er vel tips til andre bryggerier om ting de kan arbeide med før de selv får besøk.

Dagligvarepuber. Fra USA melder Vox.com at det stadig blir mer vanlig at puber og pub-aktige spisesteder interpoleres inn i store dagligvarebutikker. Tanken er vist å dra matprøve-konseptet litt lengre, og servere retter og drikker som du så kan plukke med ingredienser til på veien ut. Samtidig tenker man å pub-opplevelsen skal ta litt av brodden av stresset med å handle, og litt er det vel å å forsøke å dra det i retning av slow-food. Om det vil fungere? Og om det kommer til Norge? Aner ikke.