På sporet av Pragerølet

Da jeg nevnte Bjarte Solheims hovedoppgave om E. C. Dahls Bryggeri – «Mit Øl gjør overalt Lykke» – så kom jeg i en høyst interessant diskusjon med ham etterpå. Der nevnte han i forbifarten at Dahls på 1800-tallet hadde brygget Pragerøl – dvs øl à la Praha. Siden har jeg ikke fått det ølet ut av hodet.

Jeg spurte ham hva slags ølet det var, og han mente det var øl à la ølet på den berømte U Fleků, den ølhall-lignende brewpuben i Praha med den karakteristiske, store klokken utenfor. Jeg må beskjemmet medgi at jeg ikke har hatt de beste opplevelsene på U Fleků. Én gang var det rett etter åpning, og lokalet egner seg ikke om du er mutters alene. En annen gang var som del av et følge som ble identifisert som turister og forsøkt pådyttet snaps og levende musikk ved bordet. Men ølet var godt. Litt uvant med et snev av syrlighet og fruktighet.

U Fleků beskriver den som Flekovsky lezak 13°, som betyr noe slik som U Flekůs mørkøl på 13° Plato, og de kaller det en «dark lager».

Den andre kilden til Pragerøl er Andreas Krennmair i Historic German and Austrian Beer for the Home Brewer som forteller om det opprinnelige Pragerølet at det var overgjæret og lyst og kaldlagret i kjeller. Da tenker jeg litt mer i retning en tysk altbier.

I Nasjonalbiblioteket finnes det bare en referanse til «pragerøl», fra Sven Hazels Frontkamerater, men uten at ølet beskrives.

Skriveformen «pragøl» gir oss treff på tre leksika som tydelig slekter på hverandre, og som forteller at Praha har en rekke bryggerier som brygger «Prag-øl», så liten hjelp der.

Det er først med skriveformen «pragerol» at jeg får noen relevante treff i avisene fra nb.no, og da fra Bergens Adressetidende. Den 14. september 1850 annonserer L. Semb i Bergen Adressecontoirs Efterretninger: «Godt dobb. Pagerøl er jeg paany bleven forsynet med. L. Semb»

Her kan det jo nevnes at Sembs bryggeri på det tidspunktet var relativt nystartet. Det skulle senere få navnet Det Sembske Bryggeri og ble til Hansa Bryggeri, selv om Hansa selv av en eller annen underlig grunn ikke er så interessert i historien før 1891. De øvrige åtte treffene er variasjoner over samme tema: samme avis, samme bryggeri, omtrent samme tekst, og i perioden 1850-1854.

Foruden bayersk øl og de øvrige almindelige Ølsorter er nu ogsaa udmerket godt "dobbelt Pragerøl" at erholdes fra L. Sembs Bryggeri.

Iiskjælder-Lager-Øl. Bayersk a 5 sk pr. Fl. og dobbelt Pragerøl a 8 sk, naar 6 Flasker tages, sælges fra L. Sembs Bryggeri.

Snitbønder, holl. Løg, diverse Sorter Øl, hvoriblandt Bayersk & Pragerøl, sælges ved Claus Schnelle, boende på Øvregaden i Smuget ved Mægler Friele.

Dobbelt Pragerøl, Bayersk Øl samt flere andre Sorter Øl fra Sembs og Hjortdals Bryggerier sælges ved Maren O. Petersen, ved Petanebryggen.

Delicatesse og Viinhalle. De ærede Herrer anbefales: Schou's, Christiania, Bayersk. Sembs dobbelt Pragerøl.

Fra denne lista ser vi i hvert fall at pragerølet – som er angitt som et dobbelt øl, det vil si litt ekstra sterkt – ligger på 8 skilling i motsetning til bayer som var på 5 skilling. Her må vi huske at også bayeren var et relativt dyrt øl. Utfra det bør vi kunne utlede at dobbelt pragerøl var et relativt luksuriøst øl. Det inntrykket undergraves ikke av at «Delicatesse og Viinhalle» anbefaler det i samme åndedrag som Schous Bryggeris bayer. Øl fra hovedstaden var ikke å spøke med i pris og status.

Det Sembske Bryggeri solgte øl i Trondheim rundt det tidspunktet da E. C. Dahls startet, utfra hva vi kan lese av annonsert i Trondheims-pressen. Vi finner imidlertid ikke annonser for pragerøl der, men Semb hadde agenter i Trondheim, og med agentsystemet ville en stor del av varespekteret kunne være tilgjengelig. Og vi ser av bergensannonsene at Semb solgte pragerøl i nettopp de 4-5 årene som E. C. Dahl gikk rundt og drøvtygget på om han skulle starte bryggeri på sitt innkjøpte sukkerhus.

Dette er selvfølgelig ikke noe bevis for at E. C. Dahls pragerøl var inspirert av eller konstruert for å konkurrere med Semb. Men det er i hvert fall en nærliggende mulighet.

Var så pragerølet under- eller overgjæret? Det er sannelig ikke godt å si. Rent intuitivt er ikke overgjæring det man ville tenke på først med E. C. Dahls. Men det kan virke som Dahls brygget både under- og overgjæret øl fra starten. Jeg har en sterk mistanke om at når tyske ølstiler ble brygget her hjemme, så var det urovekkende ofte et markedsførings- og motetriks enn det nødvendigvis var en troverdig bryggeteknisk kopi. Vi ser det stadig vekk utover 1800-tallet.

Derfor trenger ikke «pragerølet» å ha så veldig mye å gjøre med byen Prag og ølet der. Det er litt som sveitserost ikke har med Sveits å gjøre, kalkun ikke har med Calcutta å gjøre, osv.

Det er vel bare tre kilder til dette norske pragerølet, oppskrifter hos Semb, som kan ha blitt arvet av Hansa. Dernest oppskrifter ved E. C. Dahls som kan ha overlevd. Og til slutt, det som Bjarte Solheim fant, og som jeg tror var i en brevsamling fra E. C. Dahls tidligste tid.

Jeg kommer til å tenkte videre på dette pragerølet, og skulle jeg snuble over noe mer info, så dukker det opp her.