Det tyske ølet med jern: eisenbier

Jeg fant en referanse dypt begravet i 100-års jubileumsboka til Schous bryggeri, til at de i 1910 hadde forsøkt å starte brygging av noe de kalte jernøl. Dette var etter et tysk patent som kombinerte øl med jerntilskudd og var rettet mot anemiske og svake personer.

Ifølge jubileumsboka strandet det hele på apotekerlovgivingen, som vissnok krevde at alt som minner om kosttilskudd og medisiner må distribueres gjennom apotekene - og til apotekenes prissetting. Dette var før alkoholloven av 1913 som etablerte renhetsloven i Norge, men i Tyskland hadde man visst justert på den hellige loven slik at jernølet ble sluppet inn i varmen. Overhodet intet utenom vann, malt og humle, og så gjær selvfølgelig, samt litt hvete, og noe jern og ... men jeg digrerer.

Hva var dette ølet? Jeg har ikke lyktes å finne patentene, hverken det tyske eller det norske - om en slik ble tatt ut. Dessverre ligger ikke så gamle patenter på nettet. Og det virker som min nærmeste offline kilde til slikt, biblioteket på NTNU, har lagret de eldste patentene i fjernarkiv. Det er jo litt snodig, siden patenter gis for at almennheten skal nyte godt av den fulle tekniske fremgangsmåten etter at patenttiden er gått ut - derfor burde det jo nettopp være de utgåtte patenter som legges ut - men jeg digrerer igjen.

På nettet finnes flere referanser til dette ølet. Det synes som «Eisenbier» var spesifikt for Tyskland og Tsjekkia. Jeg har i alle fall funnet øltypen eller -navnet Eisenbier for to tyske bryggerier: Brauerei zum Felsenkeller i Dresden og ølet Eisenbier Ferrmaltan fra Feldschlösschen-Brauerei i Chemnitz-Kappel. Vest for jernteppet finnes Iron Beer fra Cuba. Det stammer fra 1917 og er kanskje opprinnelig inspirert av den tyske oppfinnelsen? Dog er den kubanske varianten en Dr. Pepper-variant og synes ikke å ha noe med øl å gjøre, men hvem vet om oppskriften har endret seg over årene. Tyskerne har i alle fall hevnet seg for eventuelle uetiske lån med sin Salitos.

Ølbrikke og etikett fra Pivovar Cassovar

I tillegg er det en rekke referanser til Eisenbier i Slovakia, men jeg lurer på om det opprinnelig kan ha vært navnet på et bryggeri, ikke på et brygg. Likevel har jeg funnet en etikett for Pivovar Cassovar som tydeligvis er et brygg på 12% (formodentlig ekstrakt, slik at det er rundt 5% abv) med en etikett som er ny nok til å ha strekkoder. Det siste burde bety tidligst 80-tallet, og formodentlig etter at kommunismen falt. Annetsteds har jeg sett referanser til at det var et øl på 4,0% fra Cassovar. Et øl på 4-5% lyder liksom ikke navnet Eisenbier med mindre det er kosttilskuddsversjonen man tenker på. La meg tippe at det var nostalgisk navngitt etter et gammelt bryggeri eller ølmerke, siden Tsjekkoslovakia rensket ut det aller meste av tyske ølnavn,

Følgende tekst fra tidsskriftet «Spirituosen und Essig» vol 29, nr 4 fra februar 1915 bekrefter at den tyske varianten av ølet dreier seg om et øl med tilsatt jern:

Zusatz löslicher Eisenverbindungen zum Bier führt leicht zu Ausscheidungen, wobei das Bier eine Abnahme in seinem Phosphorsäuregehelt erleidet, die mit steigendem Eisenzusatz wächst. Zu den Eisenverbindungen, deren Beständigkeit im Bier verhältnismäßig am größtsen ist, gehört das Ferrum lacticum, doch ist die geschmackliche Beeinflussung eine ziemlich erhebliche.

Det hadde vært interessant å grave opp patentet for dette, helst det norske om det finnes, men gjerne det tyske. Kanskje det blir en arkivtur med Ada utpå høsten?