Ølbrygging med oregano

Øl brygges på malt og humle, rett? Joda. Det beskriver nåsituasjonen, men i tidligere tider brukte man et vell av ulike krydderurter, både før humle kom, og selv som billig erstatning for humle etter at de var kommet. Ett av disse krydderne var bergmynte – Oreganum vulgare, som er nært beslektet med hva vi finner i oregano-krydderet.

Planten kom frem i lyset da jeg leste at den – eller egentlig krydderversjonen – også kaltes spansk humle, noe som fikk meg til å tenke at den kanskje hadde vært brukt i ølbrygging. Dessuten kom den opp nylig i en diskusjon rundt et prosjekt rundt bruk av gamle norske krydder i brygging – som jeg håper jeg får mulighet til skrive mer om senere. Men her og nå: oregano eller bergmynte.

Har brygging med oregano en historikk? Javisst, men man må riktignok grave endel før man finner det. Odd Nordland har ingenting, men hans data strekker seg bare tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Ian Hornsey burde ha fått det med siden han hadde en ambisjon om å beskrive alt som noensinne var brukt som ingrediens i øl, men nei.

Men er er igjen Nils von Hofstens Pors och andra humleersättningar och ölkryddor i äldre tider en uvurderlig kilde. Han refererer til at den tyske legen Johann Placotomus (1514-1577) lister planten brukt for medisinsk øl. Videre siterer han Pierpoint Johnson (trolig ifra hans oversikt over britiske villplanter ifra 1860) som mener den ble mye brukt blant «cottagers» i England til hjemmebrygget bordøl. Han siterer videre Caspar Schwenckfeldt (1563-1609) som hevder at i Schlesien tilsettes den i øl «och hänges i fatet för at ölet icke så lätt skall surna.» Jeg oppfatter det som tilsvarende tørrhumling.

Arthur Reginald Horwood (1879-1937) siteres på «att växten begagnades för att göra ölet rusande». Det er et utsagn som også Annemarta Borgen kom med i sine bøker. Det minner om endel påstander om humle, der det nok var en misforståelse. Humla gjorde ikke ølet mer rusende, men man trengte mindre malt og alkohol for at ølet skulle ha samme holdbarhet. Og siden sterkt øl har stor holdbarhet, så ble det til at humla gav ølet større styrke.

Dette siste bærer gjenklang i noe Linné siteres på ifra sin svenske flora ifra 1755, der von Hofsten gjengir: sättes till öl av västgötarna för att det hastigare skall berusa.

von Hofsten tar også opp navngivningsproblemene rundt artene, og nevner for eksempel at begrepet «spansk humle» ble brukt om den arten av oregano (Oreganum prismaticum, O. creticum) fra middelhavslandene, og at den helt klart ble brukt til øl. Ikke bare finnes det belegg for det i humle-benevnelsen, men han siterer også kilder som bruker uttrykket «Spanisch-Hopfenöl». Den nordiske formen har Gunnerus kalt klevhumle, mens den idag vanligvis kalles bergmynte mens i Danmark har den blitt kalt jordhumle, som i Norge er en helt annet plante. Slike problemer gjør det lett å trå feil når man skal velge urter utfra gamle kilder.

Det er bare å konkludere med at oregano har vært brukt i ølbrygging, både middelhavsversjonen som vi bruker som krydder og vår hjemlige variant. Dog har det også gått ut av bruk … kanskje det var fordi humle var bedre, eller kanskje det var fordi hjemmebrygging gikk av moten.

Om hvilke deler av planten som bør brukes siterer han Pierpoint Johnson som mener at blomstrende grenspisser er det beste. Jeg vil tro at man kan kutte lengre nede enn bare spissene, og knytte det sammen til en bukett som man kan tørrhumle med.

Har noen brukt oregano i øl i moderne tid? Ja. Her er erfaringene fra to hjemmebryggere, det er alltid nyttig å vite hvilke erfaringer andre gjorde, enten man ønsker å gå i deres fotspor eller ikke. Thebrewlog og localbeerblog. Sistnevnte bygger på førstnevnte.

Dersom noen blir inspirert til å brygge et oregano-øl, eller i det minste eksperimentere litt med tørrhumling med oregano, så er det fint. Dersom noen til og med kjøper seg frø og dyrker selv, så det er kjempeflott. Uansett hadde jeg vært glad for å høre om resultatene.