Erkebispens bryggeri

Da jeg skrev om korsbrødrene og referansen til humle i 1311, snublet jeg over flere øl- og brygge-referanser i samme boka, og jeg tenkte jeg kunne trekke dem frem og gi dem litt historisk kontekst.

Boka er Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter –– Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. ed Audun Dybdahl (red). Om vi starter med den mest overraskende, en inventarliste fra Steinvikholmen der erkebiskopen i opptakten til reformasjonen hadde fått bygget en særdeles kraftig borg. Ruinen av borgen står ennå. Den er omtrentlig rombeformet, med to digre tårn i de spisse hjørnene. Om jeg ikke husker feil, er borgmurenen i tårnene 4,5 og 5,4 meter tykke – for å kunne motstå datidens hotteste teknologiske nyvinning: kanonen. I det største og tykkeste tårnet - «Bonden» – hadde erkebiskopen lagret unna relikvieskrin og store mengder religiøse kostbarheter. Borgen falt ikke i kamp, men overgav seg utpå våren. I etterkant ble det satt opp en inventarliste 3. juni 1537. Lista er lang, men her skal jeg konsentrere meg om det som har relevans for brygging.

I bokas forklaringer om mål, vekt og penger er en læst satt til 12 tønner, og en tønne var satt til 97 liter. Selv om definisjonen på tønne varierte endel etter tidsalder, geografi og varetype, så var den uansett i denne størrelsesordenen. Om vi legger disse definisjonene til grunn, var bryggepanna på 970 liter, mens bryggekarene var på rundt 2328 liter.

Dette er en helt vanlig størrelse for et mikrobryggeri idag, og fremstår som sjokkerende mye for et slottsbryggeri – eller et borg-bryggeri, som ville være mer beskrivende. Grunnflaten på borgen var rundt 2,5 mål, som tilvarer et par romslige villahager. Det er faktisk en så overraskende størrelse at jeg velger å sitere avskriften av originaldokumentet: «Brøge redtskabb: En brøggæ pande paa thyæ tr.; Tou brigge kar huer paa ij lesther; Tou smaa kar paa ij lesther.»

Om erkebiskopen installerte dette på Steinvikholm, så er det lett å tenke seg at utstyr i samme skala var i bruk på erkebispegården – og kanskje var nettopp bryggeutstyret flyttet til Steinvikholm i forkant av beleiringen, selv om det var overkill i størrelse. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at dette ble flyttet til Steinvikholm for sin verdis skyld. Det som er listet på festningen er våpen, bryggeredskaper, kjøkkenredskaper og mat, sengeklær og en lass med religiøse verdigjenstander.

Videre nevnes det i en lang rekke artikler under kategorien kjøkkenredskaper:

Det er ikke angitt hvor mye av disse nesten 58200 litrene som var havre og hvor mye som var havremalt. Men dette er uansett temmelig så mye. Erkebispkopen hadde nok belaget seg på en lang beleiring, og i listene figurerer 150 fåreskrotter og 100 røykte nautfall, dvs hele, slaktede kyr. Et skippund er oppgitt til å være 148 kg, så de hadde godt med humle også. Litt underlig er det ikke listet noe bygg eller byggmalt, selv om det er listet 6 lester (=72 tønner) byggmel.

Det er nok mye som er utelatt på disse listene. Det er for eksempel ikke tatt med noe ved eller annen brensel, hvilket jeg formoder de må ha hatt i digre mengder. Det virker søkt å anta at de har hoppet over å telle opp bygg og byggmalt. Det virker også søkt å tro at man med havremalt har ment en blanding av bygg og havre, som vi vet enkelte brygget på. I originalen står det «Sexhundrett tr haffre oc haffre maltth», og det er vel ikke til å misforstå. Det virker ikke mindre søkt å tro at de hadde brukt opp bygg og byggmalt. Mer sannsynlig er det kanskje at bygg og byggmalt hadde blitt fjernet fra Steinvikholm i tiden mellom overgivelsen og denne opptegnelsen. Jeg tviler i hvert fall på at de laget rent havreøl.

Jeg vet ikke hvor mange som forsvarte borgen, men borgen var regnet som uinntakelig da den ble bygget. Slike borger var også konstruert for å skulle kunne forsvares av en temmelig liten styrke. Det er listet ca 40 senger - og kanskje kunne forsvarerne telles i dusiner snarere enn i hundretalls? Det ville gjøre skalaen på bryggingen – både bryggeutstyret, mengden malt og mengden humle – overraskende stor.

Riktignok var Nidaros erkebispedømme rikt, men at de hadde bryggepanner på nesten 1000 liter, og bryggekar på over 2300 liter var nytt for meg.

Men det stopper ikke der. Da Aslak Bolt ble erkebiskop og flyttet til Trondheim fra Bergen i 1428, ble det laget en lang inventarliste over det han brakte med seg. Midt i lista finner vi «en ny bryggekjele som tar 14 tønner» og senere: «en sekk humle». Bruker vi 97 liter som størrelse på måleenheten tønne, så er vi på 1358 liter. Og da bør vi også ta med at de fleste andre definisjonene på tønne større enn 97 liter. Det var forresten den samme Aslak bolt som påla bøndene å dyrke humle, uten at vi skal dvele ved det her.

Bryggeriene på 1400-tallet var visst ikke så rent små …