Årets julebokk var infisert

Ringnes trekker tilbake restpartiet på 50.000 flasker (av et volum på 150.000 flasker) av julebokken, etter sigende etter at flere flasker har eksplodert i hyllene. Dette gjelder produksjonsseriene med best-før-dato 7. og 14 oktober 2015. Åh huffamei ... for å sitere renslighetsentusiasten Tante Sofie. Det finnes forresten ok Ringnes Julebokk også, for vi festet oss ikke ved noe negativt ved den flasken vi smakte på, og den var datostemplet 2. oktober 2015.

For det første, julebokken brygges ved Arendals Bryggeri, som tidligere var en del av Ringnes. Men Ringnes solgte seg ned til 20% og det kom lokale interessenter inn. Bryggeriet hadde en flerårskontrakt på brygging for Ringnes, men den har blitt faset gradvis ut. Først forsvant bayeren over til E. C. Dahls bryggeri, og så forsvant bryggingen for Rogalandsmarkedet. Grunnen til at Arendals Bryggeri har hatt så mye brygging av spesialøl, var at de ikke hadde bokstapperi, og dermed tok større andel av flaskeproduksjonen, og dermed spesialølene. Nå har de vel nylig fått installert en tappelinje for bokser, men det er irrelevant her.

Arendals Bryggeri virker også som et bryggeri som sliter. De har – meg bekjent – ikke klart å komme med noe juleøl de to siste årene etter å ha hatt «Sørlands Juleøl» i butikkstyrke i 2010 og 2011. De er vel kanskje det eneste norske bryggeriet uten eget juleøl, til tross for sin tagline om å være Norges stolteste bryggeri. Ifølge dem selv ville de heller satse på julebrus og Ringnes Julebokk ... iiiik.

Så er det veldig fint at Ringnes tar situasjonen alvorlig og trekker ølet fra markedet, men strengt tatt er det vel Arendals Bryggeri som til syvende og sist får den store smellen her. Før eller senere kommer en slik smell til å bli deres død som bryggeri.

Dernest er har saken en flaskevinkling. Julebokken tappes på gjenbrukbar, brun 33cl flaske, populært kalt bjørnunge, som skal være en flaske som tåler en støyt. Jeg antar at Ringnes har tenkt på og sjekket ut at det ikke bare er noen få, slitte flasker som allerede var svekket, eller at man ikke har fått inn et nytt parti med sveisefeil. Flasker med feil vil alltid kunne snike seg gjennom flaskevaskeriet, men Ringnes burde ha gode historiske data på hvor stor egenbrekkasje det er på en ølbatch tappet på bjørnunger. Ett eller annet sted bak i hjernen min synes jeg å huske at flaskevasken av bjørnunger også inkluderer en trykktest.

På den andre siden synes det som om godset i disse 33cl gjenbruksflaskene er blitt tynnere over årene. Jo mindre glass i flaska, jo lavere transportkostnader for ølet. Bjørnungene stort sett brukes til lavkost pilsnerøl, siden panteordningen eliminerer emballasjeavgift og engangsavgift, og dermed gjør at utprisen pr liter kan senkes. Siden pilsnerølet er tørt og filtrert og kanskje til og med pasteurisert, så er ettergjæring med på flaske ikke noe problem, enten det er villgjær eller lagergjæren. Og dermed er det pæng å spare ved å skave glass av flaskegodset.

Videre er julebokken et litt variabelt produkt. Den lå tidligere på 9,9%, men sank et år ned til rundt 8%. Visstnok var det utgjæringen som kort og godt stoppet opp og ikke ville opp til planlagte 9,9%. I år er den på 9%. Kanskje hadde man hatt litt mer styring på den om man brygget den oftere? Kanskje man bruker en gjær som egentlig trives bedre på lavere alkoholstyrke? Flere har kommentert at julebokken i år smakte tynt, surt, flatt og var hissig – alt sammen indikasjoner på infeksjoner.

Med et øl på 9% burde det ikke være store og plutselige problemer med villgjær, for i den grad det har en infeksjon, burde den komme sakte og forsiktig, og ikke nå eksplosjonsfare i løpet av halvannet måned på relativt kjølige pol-hyller. Jeg har åpnet og lagret mange bjørnunger med hjemmebrygg ifm konkurranser, og jeg har aldri opplevd at noen av dem har spontant eksplodert. Rett nok dør det noen flasker i Posten, men det er som følge av mishandling og dårlig innpakning, ikke overtrykk i flaska.

Nå er Ringnes Julebokk et øl jeg gjerne lagrer noen år, så en infeksjon er en showstopper enten flaska eksploderer eller ikke. Men jeg skulle gjerne visst hvor mange flasker som faktisk har eksplodert. Både eksplosjonsfare og degradert smak etter en infeksjon er grunner til å trekke et øl tilbake. Men eksplosjonsfaren er lettest å argumentere for, siden det går på sikkerhet for butikkansatte og kunder.

Her trengs det i første omgang en Tante Sofie-rengjøring på bryggeriet. La oss bare håpe at dette er en ren Tante Sofie-historie, og at vi ikke har elementer av noen røverhistorie her.