På sporet av pottølets kilde

Hvor kom pottølet fra, hva var det, hvordan endret det seg og hvor ble det av? Det er spørsmålene jeg skal forsøke å grave frem fra ulike kilder i en serie innlegg, der dette er første del. Og i starten må vi se på når og hvor ordet – og ølet – dukket opp, og om konteksten det dukket opp i kan gi noen ledetråder. Spenn deg fast, for dette kan bli en lang, datadrevet og snirklete tur.

Aller først burde vi nok gjøre et søk i norske ordbøker og leksikon og annet, for å se hva de har å tilføre. Generelt er de litt ordknappe rundt temaet. Det beskrives som et overgjæret, svakt og billig lettøl, det sammenlignes med landsøl og søttøl, og med svensk svagdricke og dansk hvidtøl. I Store Norske fra 1980 og mange andre kilder skrives det at pottøl ble solgt pottevis etter måleenheten potte – og den idéen skal vi ta med oss videre. I festskriftet til Lundetangens 125-års jubileum påstås det at det var surt, men jeg tror vi heller skal tolke den passasjen som at det var uglesett som øltype av bryggeriene. Flere bøker beskriver at pottølet kunne kjøpes direkte i bøtter eller spann fra bryggeriet eller forhandlere, at det ble brukt i matlagning og som drikkeøl til mat. Ellers står det endel rart i ulike bøker som må bunne i misforståelser og feil. Et nyttig datapunkt er Simonsens veiledning i varekunnskap, som i en lengre artikkel om øl kan fortelle at pottølet ble laget på den tynneste siste-tappingen av vørter under mesking, formodentlig etter at man hadde tappet ferdig vørter til en annen type øl. Dette gjaldt neppe universelt mht epoker og bryggerier.

Selv om bøkene er nyttige for å finne ut noe om pottølet, så er det såpass mye snodigheter og motsigelser, at det er utfordrende å sortere snørr og barter. Dessuten har det vært skrevet mest om pottølet etter at det allerede var godt utbredt og ikke minst etter at det forsvant. Det var fint lite som ble skrevet om det da det kom.

I tillegg må vi huske på at pottølets profil og rykte kan ha endret seg over årene. Når en bok på 1920-tallet skriver litt mimrende om pottølet, så tenker de vanligvis ikke pottølet som det var da det først kom, men slik man husket det fra noen tiår tidligere. Derfor kan vi fint leve med definisjoner og beskrivelser som kolliderer, for de kan være riktige utfra hver sin tidsepoke. Om vi skal finne opphavet, må vi lete på andre måter og forsøke å finne primærkilder.

Start: et datasøk

Et godt sted å starte er et søk i Nasjonalbibliotekets avisdatabase. Det er tross alt et hav av aviser, og pottølet kommer fra en periode der bryggeriene annonserte for ølene sine. Avisene er eksplisitt daterte, og de skriver pr definisjon for et samtidig publikum på jakt etter aktuelt og relevant stoff. Derfor er annonser gode, samtidige tidsdokumenter. Et søk i avis-databasen vil kanskje ikke fortelle når og hvordan ølet oppstod, men det vil i hvert fall gi oss en god pekepinn på når det begynte å bli omtalt i avisene, og hvordan pottølet ble omtalt da det først dukket opp der.

Aller først trenger vi en plan for hvordan lete. Den mest utbredte samtidige staveformen var «Potøl», men ordet fantes også i formen «Potteøl», og begge kunne følge den gammelmodige konvensjonen om at ordsammensetninger av substantiver bruker bindestrek og dobbelt stor bokstav, det vil si «Pot-Øl» og «Potte-Øl». Forskjellen mellom Potteøl og Potøl er ikke innlysende, og det er noe som må graves mer i.

Går vi langt nok tilbake ble øl vanligvis skrevet med dobbelt konsonant. Dette holdt seg trolig lengst i bestemt form – som i et øl, øllet – men vi finner formen «et øll» til langt ut på siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg er det for de eldre avisene betydelig trøbbel med den automatiske skrifttolkningen (OCR), så vi trenger også å lete etter noen hyppige feiltolkninger som «Potol» og «Potel». Skjønt, den sistnevnte har altfor mange feiltreff på «potet» til at det er produktivt å sjekke, så vi ser bort fra akkurat «potel».

Det eneste vi noenlunde trygt kan ignorere, er den moderne stavingformen «pottøl», som først kom inn med rettskrivningsreformen av 1917. (Humoristisk nok gir pottøl endel feiltreff på «Kongl», slik at vi får feiltolkninger som for eksempel «Hans Pottøl Høihed» … jaja.) Vi kan se bort fra feiltolkinger à la ...-Øl kontra ...-El, siden stor Ø og stor E neppe forveksles. Det er kun som små bokstaver at ø og e kan forveksles.

For å unngå å telle med tidlige feiltreff, er hvert enkelt treff for hver variant av staveform sjekket manuelt frem til det er funnet nok treff på den hovedformen til at ytterligere feiltreff betyr lite for statistikken. Merk at antall treff nok kan endre seg over tid, etterhvert som flere avisutgaver blir lagt inn, og programvaren som brukes for OCR blir bedre.

Ved å lete etter disse permutasjonene, fås følgende tabell over antall treff, og oppsummert for de tre hovedformene:

Vi kan gruppere for de fire hovedformene: Potte-Øl, Potteøl, Pot-Øl og Potøl, og da får vi følgende tabell over frekvensen:

For å visualisere det bedre, har jeg laget en graf for disse. Merk at y-aksen er lineær fra 0 til 10, og deretter logaritmisk. Utfra denne grafen ser vi at det skjer noe omkring 1840-49, der blant annet formen «Potte-Øl» har en liten renessanse før Pot-Øl tar omtrent helt over. Dessuten ser vi en interessant topp i perioden 1895-99. Etter 1910-15 går det nedover. Oppsvinget for noen av de eldste formene i 1920-24 er stort kun sett nostalgiske tilbakeblikk på i sjangeren for-50-år-siden.

Vi ser at det er ingen referanser til pottøl før 1820, eller rettere sagt 1822, som er året for den tidligste referansen jeg har funnet. Det var noen få treff før dette, men manuell sjekking eliminerte dem som enten feilstavelser, eller det var uttrykk à la «1 potte Øll», som tross alt ikke referer til noen slags øltype.

Når ordet først dukker opp, kan vi ane konturene av at det starter med en overvekt av «Potte-Øl» selv om også kortformen «Pot-Øl» kommer samtidig. Formen «Potøl» tar en klar ledelse rundt midten av århundret, og også formen «Pot-Øl» taper for den. Men egentlig blir det feil å legge for mye i dette, ettersom mot slutten av 1800-tallet får vi masse reklame fra store bryggerier, og da blir referansene til pottøl dominert av repetitive reklamekampanjer. Når det skrives «Pot Øl» med mellomrom er det vanligvis som mengdemål for øl, mens når det brukes med bindestrek er det som substantiv à la øltype eller ølnavn eller i det minste som navn på en vare. Måleenheten pot/potte forsvant i Norge ifm innføringen av det metriske systemet i 1875.

Her er en kronologisk liste over de første treffene som jeg har funnet i norske aviser for perioden 1822-1835 på de forskjellige nevnte stavemåtene. Jeg har fjernet duplikater som kom av at samme annonse ble kjørt flere ganger innefor et par uker. Det var på denne tiden vanlig at når typografene først hadde puslet sammen bokstavene til en annonse, så fikk man god rabatt på å kjøre den samme annonsen i flere avisutgaver etter hverandre, før de brakk opp linjene til enkeltbokstaver igjen.

• Velbrygget og godt Potte-Øl saavelsom Bouteille-Øl til 4 sk. Flasken er tilkjøps hos Amd. Bue. (Chr:a Intl.sed, 5. aug 1822)
• [...] Bouteille-Øl og Pot-Øl, sælges hos Amd. Bue. (Chr:a Intelg.sed. 9. sep. 1822)
• Hos madame Schjødt er godt Øl på Flasker til 4 sk. og Potte-Øl til 2 sk. (Morgenbl. 9. juli 1824)
• Meget godt Bouteille-Øl og ditto Potte-Øl er tilkjøbs hos Niels Grønneberg. (Morgenbl. 2. des. 1824)
• J. Z. Schriver sælger til billige Priser: ubleget Lærred, [...] Carduustobak, hjemmebrygget Potte-Øl, grovt og fiint Salt, [...] lybske Pølser. (Chr:a, 25. sep. 1827)
• God ludet Rødskjærstorsk og Sei, godt Potte-Øl a 1½ sk. pr. Pot og Bouteille-Øl af Hr. Youngs Bryggerie, [...] Nicoline sal. Knudsen. (Chr:a Intl.sed, 20. des. 1827)
• Godt Bouteille-Øl til 3 a 4 sk. pr. Bouteille og godt Pot-Øl til 1½ sk. pr. Pot, udsælges daglig af mit Bryggerie. Garver Lars Schjerven i Vaterland. (Chr:a Intelg.sed. 4. juni 1829, med 1× rep)
• [...] tillige er godt Potte Øl til 1½ sk. pr. Pot at bekomme hos P. Jacobsen, i Grændsen. (Morgenbl. 17. okt. 1829; Merk at her er det brukt mellomrom, ikke bindestrek, men konteksten og tilsvarende annonsen i en annen avis (se neste linje) viser at det må ha vært en skrivefeil.)
• [...] tillige godt Potøl til 1½ sk. pr. Pot, er at bekomme hos P. Jacobsen i Grændsen (Chr:A Intelg.sed. 20. okt. 1829)
• Af Hr. Grosserer J. Youngs Bryggerie er hos Undertegnede at erholde tilkjøbs Bouteille-Øl a 3 a 4 sk., samt Pot-Øl a 2 sk. pr. Pot. Joh. Dithlef Sell. (Chr:a Intl.sed, 7. mai 1831)
• God blødet Rødskjærstorsk, godt Potøl, Melk og Fløde [...] fåes tilkjøbs hos mig [...] Bergh. (Chr:a Intl.sed, 20. feb. 1832)
• Hvor Extra godt Øl på Flasker og Potøl er tilkjøbs, – til høkere gives Rabat, – anviser Avis-Expeditionen. (Chr:a Intl.sed, 18. juni 1832)
• Bomuld, Caffe, The, [...] Youngs 3 og 4 Skillings Øl, Potøl, m. m., sælges til billige Priser af D. Nisson. ( Chr:a Intl.sed, 8. apr. 1834)
• Mit Ølbryggerie er flyttet fra Herman Wangs Gaard til Kjøbmand Schrivers forrige Gaard ved Palaiet, hvor jeg fremdeles udsælger mit bekjente gode Potte-Øl til 1½ sk. pr. Pot, saavel i større som mindre Patier [sic]. Bentzen. (Chr:A Intl.sed, 28. apr. 1834).
• [...] godt Potøl a 1½ sk. Potten og Youngs Bouteille-Øl til 4 og 3 sk. Bouteillen, hos Nicoline sal. Knudsen. (Chr:a Intl.sed, 9. mai 1834)
• Stærkt, velsmagende Bouteille-Øl à 4 sk. og Potte-Øl à 1½ sk., der er brygget efter Engelsk Opskrift og frit for Gjær, sælges hos H. Lyche. (Tiden (Drammen), 15. mai 1834).
• Af Hr. Youngs Øl til 3 sk. pr. Flaske, samt velsmagende Potøl, er daglig tilkjøbs hos H. Woxen. (Chr:a Intl.sed, 14. juni 1834)
• Hos Undertegnede er daglig godt Flaskeøl a 3 sk. pr Flaske, samt Potteøl a 1½ sk. pr. Pot, at bekomme; ligeledes udsælges daglig Gang og Mask. A Kaas. (Chr:a intl.sed, 23. juni 1834)
• Af Hr. Youngs Øl til 3 og 4 sk. pr. Flaske, samt godt Potteøl, er tilkjøbs hos H Woxen. (Chr:a Intl.sed, 23. juli 1834)
• Meget godt Potøl til 1½ sk. Potten er daglig tilkjøbs hos Sadelmager Riis i Vaterland. ( Chr:a Intl.sed, 19. aug. 1834)
• Formedelst flere indtrufne Biomstendigheder som jeg ikke tænkte mig ved Anleg af Bryggerie og ved Udsalg af Øll gjør, at jeg herefter kan levere Flaskeøl under 3 sk. og Potøl ikke under 1½ sk. Moss den 7. Jan. 1835. Math. Gude. (Brevduen fra Moss, 7. jan 1835)
• Øl. Hvidt og bruunt velhumlet og klart Øl til 3 sk. Flasken samt godt Potøl til 1½ sk. Potten sælger Erich H. Aamodt. (Chr:a Intl.sed, 30. jan. 1835)
• Hvidt Marts-Øl til 4 sk. Flasken, samt hvidt og bruunt 3-Skillingsøl og godt Potøl sælges af E. H. Aamodt. (Morgenbladet, 23. mai. 1835)

Noen forklaringer: Chr:a Intl.sed er avisen Christiania Intelligentssedler, leddet «sal» mellom fornavn og etternavn referer til en enkes fornavn og den avdøde ektemannens etternavn. Forkortelsen «sk» er for pengeenheten skilling. Med Youngs Bryggeri menes det bryggeriet som Jørgen Young grunnla på 1820-tallet, og som senere ble overtatt av Christian Schou og omgjort til Schous Bryggeri, se også Beer by Norway om Youngs Bryggeri.

Man kan se elementer av en slags felles europeisk navngivning av øl i enkelte av disse annonsene. «Marts-Øl» kjenner vi jo bedre til fra kontinentet, og «hvidt og bruunt» minner på sett og vis pale og brown på engelsk, blonde og bruin i Belgia. Jeg nevner det allerede nå, for vi kommer til å se mer av dette senere.

Det ligger en liten overraskelse begravd i denne lista, dersom det stemmer. Der står det at Mathias Gude allerede hadde anlagt og tydeligvis allerede drevet bryggeri i Moss en periode ved inngangen til 1835, mens man ellers vanligvis tidfester oppstarten for Moss Bryggeri til 1838. Aass har jo alltid hevdet at de var Norges eldste bryggeri, startet i 1834, men kanskje det er et lite kappløp mellom Moss og Aass her? Skjønt, Moss la ned på litt etter årtusenskiftet, så Aass har pr i dag sine ord i behold – ifht Moss i det minste.

Dernest ser vi i disse dataene et meget interessant mønster. Med unntak av to relativt sene treff: i Moss i 1835 og i Drammen i 1834, så er alle treffene her på Oslo-aviser for øl solgt i Oslo. Da blir spørsmålet om pottølet startet som et Oslo-øl. Eller om i det minste navnet var en Oslo-greie. Akkurat det skal vi grave mer rundt i et senere innlegg.

Det er lett å se at det mangler treff før 1822. Ved manuelt å sjekke de tidligste treffene, fant jeg ingen tilløp til forklaring rundt opphavet til begrepet pottøl, eller forsøk på å forklare hva pottøl var. Ordet tas kort og godt bare i bruk som det naturligste ord i verden, fra første treff i avisene. Leserne ble tydeligvis forventet å forstå hva det var. Det betyr nok at ordet allerede var innarbeidet i muntlig bruk da man begynte å bruke det skriftlig i annonsene, eventuelt at det i det minste var et intuitivt forståelig begrep.

Hva med «Øll i Potteviis»

Et moment her er at jeg stadig støter på varer som annonseres «i pottevis», som for eksempel «Hollandsk Liinolie er tilkjøbs i Potteviis og hele Tønder». Det er flere snodigheter å legge merke til her. Med potteviis menes at man kan kjøpe flytende vare priset pr volum. Men det kan også bety at varen selges i mengder i trinn på én og én potte, liksom kan kan kjøpe tauverk i «metervis». At det brukes stor forbokstav tror jeg viser at det er et substantiv, ikke et adjektiv. Dermed er «i hele Tønder» og «i Potteviis» likestilte og viser til en emballeringsform – eller mangel på emballasje. Her er noen sitater fra årene 1815-1823 fra avisene som bruker ordet pottevis for øl, selv om det var mest vanlig å bruke begrepet for finere og dyrere varer som vin, brennevin, olje, blekk osv. Uttrykket «i pottevis» kan idag høres noe rart ut, men følger samme mal som «i kassevis», som fremdeles er i bruk, og kanskje også «i massevis».

• Godt Bouteille-Øl, brygget av Kjøbenhavns Malt, for 1 Rd. pr. Bouteille og i Pottevis 1 Rd. 1 Mk DEt., er tilkjøbs hos E. H. Nelle. (Chr:a Intl.sed, 24. jan 1815)
• Godt Øl paa Bouteiller og Ditto i Potteviis er at bekomme hos Incassator Knudsens Enke; (Chr:a Intl.sed, 11. mar 1822, mulig samme som Nicoline sal. Knudsen)
• Hos Undertegnede er Rugbrød og Øl i Flasker og Potteviis at bekomme. [...] Petro Øhren. (Chr:a Intl.sed, 29 apr 1822)
• [...] Godt Bouteille-Øl, a 4 sk., Ditto a 2 sk. pr. Pot baade i Ankere og Potteviis. [...] T. Poulsen. (Morgenbladet, 17. des 1822)
• [...] godt Øl paa Bouteiller og potteviis, samt naar forlanges, paa Foustager og Tønder til Huus- og Skibs-Øl, [...] T. Poulsen. (Morgenbladet, 20. sep 1823)
• [...] Øl a 4 sk. pr. Bouteille, og Ditto i Potteviis a 2 sk., samt Ditto paa Ankere og Tønder [...] T. Poulsen. (Chr:a Intl.sed, 2. okt 1823)
• Godt Øl til 4 sk. pr. Bouteille og i Potteviis til 4 sk. og 2 sk. kan bekommes i Ankere og Tønder; [...] T. Poulsen. (Chr:a Intl.sed, 18. des 1823)

De tre siste er interessante, siden de ligger så nær i tid og gjelder samme kjøpmann. De viser at han solgte to typer øl. Det ene kostet 4 skilling for en helflaske på 7dl eller for en potte på nær en liter. Det andre kostet 2 skilling. Vi kan ikke være sikker på at flaskeølet til 4 skilling og ølet priset til 4 skilling pr potte var det samme, men litt senere i århundret var det vanlig å prise en helflaske likt med en potte med øl. Dersom dette er rett, viser det at bruken «i Pottevis» kun refererte til hvordan det ble solgt ifht emballasje, ikke til øltype. Dette stemmer også overens med en rekke andre annonser der vin, mjød, brennevin og andre varer selges i pottevis.

Ordet «Potteviis» er også interessant av en annen grunn. Det er brukt 0-5 ganger pr år i årene 1800-1820, med to- unntak. I 1821 er det 6 treff, og så kommer en rekke med år der det stort sett er over 20 treff pr år. Det vil si at bruken av ordet pottevis mangedobles samme år som ordet pottøl opptrer første gang. Det er kanskje ikke er helt tilfeldig. Det kan tyde på at uttrykket å selge noe pottevis kom på mote i 1822, og at det samtidig gav opphav til ordet Potte-Øl for øl som ble solgt i pottevis. Begrepet øl i pottevis finnes i annonser helt tilbake til 1770-årene:

Augustinus Halvorsen er nu indflyttet udi Hans Eilertsens forhen tilhørende Gaard i Grændse-Gaden, strax ved Torvet, hvor han imod billig Betaling agter at herbergere og paa bedste Maade beværte saavel fremmede Reisende, som andre skikkelige Byens Indvaanere, hvis Yndest han til den ende tjenstlig udbeder sig. Hos ham kand og uden Huuset bekommes godt Øll i Buttler og Potteviis. Skulle ellers nogen behøve en ledig Kielder i samme Gaard, kand der om en billig Leje med ham accorderes. (Chr:a intl.sed, 29 okt 1777)

Dermed kan det formuleres en hypotese om at ordet pottøl startet med det lenge brukte begrepet å selge «i pottevis» for det å selge flytende varer til tapping på medbragt emballasje, og så når dette begrepet ble betydelig mer brukt rundt 1822, så fikk man en slags kortform i ordet pottøl for øl solgt i pottevis, på samme måte som øl på flasker ble til flaskeøl.

Er det forskjell på Potte-Øl og Pot-Øl?

Vi finner formene «Potte-Øl» og «Pot-Øl», både med og uten bindestrek. Bindestreken handler nok mest om rettskrivning, men er det forskjell mellom formene Potteøl og Potøl? Var dette samme ølet eller to ulike øltyper? Var det kanskje samme ord som bare ble forkortet?

Dersom vi ser på de sitatene som er listet over, så må nok konklusjonen være at alt dette kort og godt bare er variasjoner i staving. Vi ser det gjentatte ganger at én og samme annonsør veksler mellom den ene og den andre formen, til og med i samme avis. Se f.eks Amd. Bue for de to annonsene i 1822, med én måneds mellomrom; dessuten P. Jacobsen med tre dagers mellomrom i to ulike aviser; og H. Woxen med én måneds mellomrom i 1834, i samme avis. Dersom det hadde vært en faktisk forskjell mellom Pot-Øl og Potte-Øl, ville de ikke vekslet mellom formene på denne måten.

Dette gjør det svært lite sannsynlig at man tilla noen meningsforskjell mellom de to skriveformene «Potte-Øl» og «Pot-Øl», og at det trolig bare var noe som skjedde innenfor en ikke helt fasttømret rettskrivning. Det virker tydelig utfra dataene over at varianten Potte-Øl var mest i bruk i starten, så det er mulig at Potte-Øl var den opprinnelige formen, og at Pot-Øl utviklet seg som en kortform. Det gir da også mening utfra hypotesen om at opphavet kom fra pottevis, dvs: «Øl i Potteviis» via «Potte-Øl» til «Pot-Øl».

Dersom man skal forsøke å trekke noen konklusjoner fra dette, ville det være fristende å tenke at variasjonen i staving indikerer at det var et ord som ennå ikke hadde funnet en klar staveform, og at det derfor var et relativt nytt ord. Men det er nok å tillegge datidens normer for rettskriving litt for mye tillit.

Kanskje jeg bare ikke fant tidligere treff?

Det må vurderes om disse søkene ikke traff den aller tidligste bruken, fordi gjenkjenningen av bokstaver og tekst (OCR) ikke takler gamle fonter så godt. Dette er et velkjent problem, og er desto større med gotisk skrift. Den har i trykt form flere bokstaver som er lett å forveksle, så som blant annet f/s, r/x, k/t, og vi har allerede vært innom hvordan «Pottøl» ofte blir tolket som «Kongl».

Det er fullt ut mulig at et moderat antall referanser til pottøl i skriftlige kilder er blitt feillest. Imidlertid må vi anta at feillesingen rammer en prosentvis andel, og altså ikke som alle eller ingen. Dersom det er få mulige treff, så er det reell sjanse at de alle kan bli feillest. Men dersom det er et stort antall mulige treff, så er det mindre sannsynlig at de alle sammen blir feillest. Det betyr at over en viss bruksfrekvens, kan man uansett regne med noen treff, selv om de fleste skulle ha blitt feillest. Når vi ikke får noen treff før 1822, så er det en indikator på at ordet pottøl i hvert fall ikke har vært i utbredt bruk før det. Men det kan jo ha vært brukt i mindre utstrekning.

Dernest er det jo også mulig at pottøl ble brukt i en litt annen staveform, og at det er grunnen til at jeg ikke fant noe tidligere.

For å sjekke videre, bør jeg lete på andre måter enn å søke direkte på ordet pottøl. Det er altfor mye tekst til at det kan gjøres manuelt uten en plan. Hvis vi antar at steder der det ville vært naturlig at pottøl omtales dersom ordet var i bruk, også typisk ville bruke beslektede ord, kan man i stedet søke på disse andre ordene. Det er nærliggende å anta «øl» og kanskje «bryggeri» ville opptre sammen med pottøl. Dersom det søkes på disse, så kan det manuelt sjekkes om det i nærheten av disse treffene også står noe direkte eller indirekte om pottøl eller en forløper til pottøl.

Søkes det etter «Øll» frem til 1822, er det 71 treff i aviser, 115 treff i bøker, og 19 treff i tidsskrifter. Det er selvfølgelig også der mange feillesninger av ordet «øll», men jeg tror det skulle være tilstrekkelig. Søker jeg etter «Øl» er det hele 973 treff i avisene før 1822, men veldig mange av dem er feiltreff på «sølv». Jeg dobbeltsjekket «Øl» for 1819, det var 53 treff, hvorav bare 5 var på «Øl» og 2 var feiltolkning av «Øll». «Øl» er rett og slett ikke et langt nok ord for effektiv søking i denne tidsperioden, så vi hopper over det. Forøvrig kommer jeg tilbake med flere søk etterhvert, og jeg skal holde øyne og ører åpne for om det da dukker opp noe.

En manuell gjennomgang av de 71+115+19 treffene viste ikke tegn til bruk av ordet pottøl eller noen slags forløper for ordet – selv om det var mye annet spennende som stod om øl der! (Det kommer garantert til å bli et par andre innlegg av ting jeg snublet over.) Det svekker både hypotesen om dårlig OCR og hypotesen om et forløper-ord som årsak til at vi ikke finner noe før 1822.

Det er ikke så veldig mange annonser for øl stavet som «Øll» i denne perioden frem mot 1820, selv om det blir noen flere i siste del. Et sitat fra en annonse fra Lars A. Kaland i 1803 i Bergen får stå som eksempel på en tidstypisk øl-annonse. Den lyder: «aftappet Øll på Flasker a 6 sk[illing], dit[t]o en Sort a 4 sk, alt i Ankere og mindre Maal til billige Priser.» Inntrykket er at i de eldste avisannonsene kalles øl kort og godt for øl. Dersom det differensieres ytterligere, er det vanligvis etter egenskaper som:

• styrke, som f.eks sterkt øl, tynt øl og muligens godt øl
• prisnivå, som 4-skillings øl, 3-skillings øl, 2-skillings øl osv.
• beholder det selges på, som flaske-øl og muligens tønde-øl.

Imidlertid er det overraskende mange annonser i avisene som nevner øl i andre sammenhenger enn ølsalg, så som Øll-Glasser, Øll-Rende (dvs rør i bryggeriet), Øll-Halvtønder og Øll-Tønder.

Hverken i tidsskriftene eller bøkene dukket det opp noen referanser til pottøl i dette søket, selv om det dukket opp masse spennende stoff om øl. Det er nevnt som ingrediens til urteremedier, det besynges i rosende ordelag, det er hauger med lovtekster og forordninger, det opptrer ofte som «brød og øl» i dikt som bilde på livets nødvendigheter osv. Men ingen steder står det noe om pottøl eller lignende typer øl. Selv ikke ordet «Potteviis» dukket opp i relasjon til øl . Det skrives om tynt øl og sterkt øl – samt at det skilles mellom vanlig (lokalt) øl og importert øl, som gjerne angis mht hvor det kommer fra – slik som vi også så i annonsene som er beskrevet over.

Når ordene «potte» og «øl» opptrer i sammensetning med mellomrom, er det så godt som alltid som et volummål for ølet, enten spesifikt som «40 potter øl», eller i betydning «et glass øl» slik vi idag bruker en halvliter. En halvliter er jo som kjent et begrep som også dekker 40cl. Holberg lar flere av sine karakterer si nettopp dette. Gert i «Gert Westphaler»: «Giv mig en halv Potte Øl av det beste.» og «[...] hvor mange Potter øl jeg drakk, [...]». Det er nesten skremmende hvor tett dette ligger opp til at vi i dag ber om «en halvliter», for det er jo uformelt et omtrentlig mål, og det er nesten som «en halvliter» er synonymt for ølstilen pilsner. Det er en mulighet som bør vurderes: at ordet kan ha startet med at én eller en halv «Potte Øl» av det svakere og billige slaget var standardvalget, og så ble dette sittende som navn på selve ølet av denne typen: Potte-Øl.

Det syntes ikke å ha fantes noe utbredt, overordnet, entydig system for karakterisering av øl etter type og smak, skjønt det er svært mulig at ting allikevel har vært helt eller delvis standardisert innenfor enkelte regioner eller epoker – men vi kommer tilbake til det.

Unntaket fra dette er importert øl, selv om det av og til kan være uklart om ølet faktisk er importert, eller om det er brygget lokalt og navngitt i samme stil som et typisk importert øl. I tekstgjennomgangen over fant jeg referanser til utenlandske øltyper som pryssing, bryhan og porter, de to første har sitt opphav fra henholdsvis Preussen og Hannover, mens porter opprinnelig var knyttet til London, og nevnes i avisene i 1822, som brygget i London og i Gøteborg – dvs det som ble Carnegie Porter, men som dengang kom fra Det Lorenska Bryggeri i perioden fra 1817 til 1836. Dessuten nevnes hvidtøl, som nok var mest en dansk stil, selv om dette er på starten av 1800-tallet, og det er litt sært å skille for mye på type mellom dansk og norsk øl solgt i byene. Når jeg mener at opphavet til utenlandske øltyper i noen tilfeller kunne være lokalt, er det fordi det ofte eksplisitt spesifiseres at et gitt øl er ekte og importert. Dette ville man neppe gjort dersom det ikke var et visst problem med forveksling rundt at lokalt øl ble brygget i en importert ølstil eller i det minste solgt i denne ølstilens navn.

I neste runde av denne serien skal vi grave mer i hvorfor det vi finner så få treff før 1820-tallet, gjøre et søk på bryggerier og sjekke om det kanskje skyldtes at man kort og godt ikke annonserte for noe som var så hverdagslig som pottøl og andre svake ølsorter – og da kommer vi til å ende opp i Bergen.