Blindtesting er vanskelig

Om eksakt to uker er det eksamen i øldommerkurset i regi av Norbrygg, og jeg begynner å få et lite snev av panikk. Det er mange eksamner det går an å sprenglese til over de siste dagene - men det er ganske enkelt slik at man ikke kan sprengsmake seg gjennom mange øl de siste dagene før en slik eksamen. Det vil si: man kan, men det er neppe produktivt.

Så jeg har gått inn i eksamensforberedelsesmodus, som betyr at Magni blindtester meg på to øl hver kveld. En hylle er satt av i kjelleren, og med stor iver plukker hun ut to kandidater hver kveld. Jeg går vanligvis i baret mht øltype, til stor glede (og tidvis litt skadefryd) for omgivelsene.

Poenget er at blindsmaking er vanskelig. Ja, selv det å spesifisere type på et øl er faktisk ikke helt trivielt i en blindsmaking. Ok, så er det liten sjanse for å forveksle en Imperial Stout med en Pilsner, eller en IPA med en Lambic, men det er ikke øltypene som er markant forskjellige som er utfordringene, det er de som er nesten like som er problemet.

Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg aldri bommer på å identifisere øltyper, men det ville vært en grov løgn. Dernest kommer neste trinn: når du først har bestemt deg for hva slags type øl det er, så er det lett å kjenne alle de smakene som du «vet» skal være der. Enda verre blir det når det ikke er blindsmaking. Når du har sett etiketten så gir det forventning til hva du skal smake - og du verden hvor ofte man da smaker nettopp det!

Men nå er jeg på blindsmakingskjøret - hver kveld en er en ny opplevelse og ofte en liten mental kalddusj.