Det nederlandske ølet mestreechs aajt

Blant alle de øltypene du ikke har stiftet bekjentskap med, finner vi trolig aajt, eller meestreechs aajt. Det er en spesialitet i området rundt Maastricht helt sydøst i Nederland.

Navnet aajt er interessant. Denne delen av Nederland ligger kloss opp til Tyskland og byen Aachen. Navnet er trolig en lokal variant av det tyske øltypenavnet altbier. I litt mindre dialektpreget språk går den undertiden som en Maastricht Oud. Likevel er det langt fra en belgisk oud bruin og enda lengre fra en tysk altbier.

Ølet er et spontangjæret øl som typisk blandes med to andre øl. Ølet kobles til oerbier, men er temmelig forskjellig fra den mest kjente oerbier, som er fra De Dolle. Varianten til De Dolle har til og med blitt servert i Trondheim for noen år siden. Den er sterkere og lagres i minst to år.

Ølene som blandes inn i aajt er gjerne dort og oud bruin. En dort er en lokal variant av en dortmunder. En dortmunder er egentlig et tysk, litt pilsneraktig øl, men med mye sulfater som understreker humlepreget og med høyt kullsyrenivå. En nederlandsk dort er dog nokså forskjellig fra en tysk dortmunder, og har ravgul farge og et par hakk høyere alkoholstyrke. Gulpener Dort ligger på 7,0%.

Heller ikke en nederlandsk oud bruin er helt det vi umiddelbart kanskje tror det er. Det er lett å tenke på belgiske bruin og flamske oud bruin. I Nederland er imidlertid en oud bruin et øl på 2-3,5% som er mørkt og søtt. Det bringer tankene inn på et dansk hvidtøl – som forøvrig er alt annet enn hvitt – eller endog et norsk vørterøl, som jo ikke er et øl.

Dermed har vi en tørr dort på 7,0%, den tyske pilsner-motstykket til Englands burtonske pale ales. Den blandes med en søt og brun oud bruin, og til sammen blandes dette ut med et spontangjæret øl som har fått stå i ett år. Dette blir en aajt, som kun Gulpener brygger idag – såvidt jeg vet. De har to varianter, en på 5% og en som er kunstig søtet på 3,5%. Den svake varianten er for det nederlandske markedet, mens den sterke er for eksport på flaske. Det er visstnok den sterke varianten som er hva bryggeren egentlig ønsket å brygge, mens den reduserte styrken i den innenlandske varianten skal være diktert av nederlandske regler.

Historien til aajt strekker seg langt bakover, selv om vi kan mistenke at det konkrete ølet ikke i seg selv er så gammelt. Aajt var en stund et viktig eksportøl, da syrligheten fra villgjæringen gjorde at ølet kunne holde seg. Man holdt opp å brygge dette ølet på 1950-tallet, i likhet med en lang rekke andre øl som overlevde andre verdenskrig, men ikke gjenoppbyggingen og moderniseringen etterpå. Et par andre eksempler er wit og gose.

Så i 1984 startet det lokale Gulpener Bierbrouwerij å produsere aajt igjen. Bryggeriet er forsåvidt et 1800-tallsbryggeri, og slett ikke noe amerikanskinspirert mikrobryggeri. Likevel brygger de en rekke tradisjonelle øl, så som Gulpener Sjoes, som også kalles en scheut bier, og er en blanding av oud bruin og pilsner. Dette er i det hele tatt historien om øl som ikke er det som navnet synes å indikere.

Hvor kan du finne en aajt? Vel det serveres såvidt jeg vet helst fra fat, og bare på utvalgte steder, typisk i Nederland. Det absolutt beste stedet å smake det er De Zwarte Ruiter, som ligger et gater unna Gulpener bryggeri, og der Gulpener lagrer fatene med aajt. Ellers har Gulpener et eget serveringslokale midtveis mellom de to. I tillegg finnes det på flasker.

Hva det smaker? Aner ikke. Jeg har ikke smakt det. Jeg har kun vært i Maastrict én gang, og det var før jeg begynte å lete opp steder med sært og vanskelig tilgjengelig øl. De som har smakt det beskriver det gjerne som brunt øl med lyst skum, med kraftig syrlig smak, samt fruktig og kompleks, fyldig og maltrik, og ikke minst som spesielt.

Det er irriterende å vite at man var så nærme, men at man ikke tenkte på slikt den gangen. Og det er ikke det eneste bryggeriet jeg vet at jeg har trasket forbi uten å vite om. Akk ja.