Det står en-og-førti øl
 

Innlegg i kategori /synsing/bransje

Innlegg kategorisert som /synsing/bransje:

Extreme is the new boring

… eller noe slikt. Mange av ølene som var «in» og banet vei for mikrobryggerirevolusjonen er fremdeles med oss, men de oppfattes i dag som litt kjedelige og temmelig ordinære. En gang i tiden var disse lokomotiver innen ekstrembrygging og regnet som spennende øl; idag er de litt «gjesp» som kanskje overlever mest på ikonisk status.

Noen eksempler: Anchor Steam Beer har et fortrinn ved at den er typedefinerende i sin egen stil – California Common Beer. Men utover det er... [Se resten]

Å velge hva en skal brygge

Det har etterhvert kommet mange mikrobryggerier i Norge, og et middels interessant tidsfordriv er å forsøke å gruppere og ordne dem etter egenskaper. Det finnes mange ulike akser man kunne plassere dem etter, men her skal vi se på én: eksperimentell kontra tradisjonell.

Noen bryggerier lager og har egentlig alltid laget sære eller robuste øl med stor personlighet. I motsatt ende av skalaen er bryggeriene som lager gode og typeriktige øl som kanskje er mer lavmælte og forsikt... [Se resten]

Når bryggerier samarbeider – colabs

Kolaborasjonsbrygg - eller sambrygging - er på moten. Det er brygg der to eller flere bryggere fra ulike bryggerier møtes på ett bryggeri og brygger et øl sammen - tidvist også på hvert av bryggeriene i serie. Det er flere grunner til at det er trendy: Man lærer noe av hverandre, ja i det hele tatt er brygging en bransje der det er mye learn-by-doing, og det er en god læringssituasjon når man under bryggingen utbryter «hvorfor gjør dere det sånn?» med påfølgende diskusjon.... [Se resten]

Forretningsidé – øl-ekspressen

Her er gratis forretningsidé til noen som liker å kjøre bil, har teft for godt øl, har en gründer i magen, liker utvalgspuber og spennende mikrobryggerier og ikke minst har et godt kontaktnett: en «øl-ekspress» som kjører i ring rundt Sør-Norge. Idéen er delvis inspirert av Petit-bilen til Petit-agentur.

Problemet som trengs å løses er følgende: Utvalgpuber ønsker seg øl fra gode, men små norske bryggerier, men ølene kommer i små opplag og bryggeriene er usedvanlig ... [Se resten]

Topp artikkel i Plot

Nummer 5/2011 av Plot dumpet ned i postkassen idag, og forsidesaken var «Ølkrigen». Det er en 30 siders artikkel (inkl. bilder) om hardheten i krigen i norsk øl- og utelivsbransje. Jeg skal ikke gi noen spoilere, men artikkelens to vinkler er på den ene siden Nøgne Ø og Kjetil Jikiun og deres kamp for å overleve i et beinhardt marked der de store i praksis rår som de vil. På den andre siden er det en brutal avsløring av hva slags utslag denne maktkampen gir og hvordan den lar de ... [Se resten]

Polets alkoholreklame

På grunn av gårsdagens nyhet er det vanskelig å unngå at reklame blir et gjennomgangstema på denne bloggen nå i desember. Jeg ville heller skrevet om juleøltradisjoner, men jeg styrer ikke kalenderen for politiske utspill.

I Norge har vi altså - enn så lenge - et reklameforbud mot alkohol. Men vi har samtidig masse alkoholreklame. Du har ganske sikkert sett den. Den er helt lovlig, og den formidles av Vinmonopolet.

Nå er det sikkert noen som vil si at Polet ikke reklam... [Se resten]

Hva har bensin og øl til felles?

Har egentlig bensin og øl noe felles? Javisst. I hvert fall blant størstedelen av befolkningen. Det er varer der produsentene har lykkes med å skape et inntrykk av at en hvilken som helst variant er ombyttbar med en hvilken som helst annen.

Om du tanker på Esso, Statoil eller Shell - så tenker du nok at bensin er bensin. Rett nok er ikke 95 oktan det samme som 98 oktan, og blyfri er forskjellig fra blybensin, for ikke å snakke om diesel. Men innenfor hver varegruppe er det da in... [Se resten]

Slaget om skjenkestopp

Det brygger opp til nytt slag om tidspunktene for skjenkestopp (her, her og her). Idag må kranene stenges senest klokken 03:00, men kommuner har mulighet til å skjerpe det ytterligere inn. Nå ønsker Regjeringen å endre siste mulige skjenkestopp til 02:00. Dette forslaget kom opp for et par år siden, men ble dengang utsatt i påvente av en rapport fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). Den har nå kommet og Regjeringen har ønsket å stramme inn. Dessverre har jeg ikke f... [Se resten]

Norske industribryggmestre

Sukk, hvor får de tak i dem? Jeg sitter her med et par øl navngitt etter klassiske engelsk øltyper, i de senere år spredd til nesten hele verden gjennom den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Nesten - for det har ikke nådd helt frem til norske industribryggmestre. Jeg trenger ikke å nevne hvilket industribryggeri. Ingen nevnt, ingen glemt.

Jeg åpner ølet og heller en pale ale. Hodet mitt kretser rundt det eksistensielle spørsmålet, er det en engelsk pale ale eller en ame... [Se resten]

Det vanskelige juleølet

Med julen godt på avstand er det på tide å fundere på nagende tanke som årvisst vender tilbake. Hvorfor er industrijuleøl tilsynelatende så vanskelig å brygge? Hvert år opplever vi rushet av juleøl fra industribryggeriene, og hvert år er kvaliteten varierende for å si det litt mildt. Rett nok er det mye godt juleøl som brygges, men det er sannelig også mye rart, endel ubalansert og tidvis noe direkte defekt juleøl. Hvorfor? Strengt tatt vet jeg ikke, men jeg lar ikke dét for... [Se resten]

Typeløsheten blant øl og ost

Jeg fruster når jeg er ute og kjøper ost, og jeg håper ikke vi kommer dit i ølverdenen. Men la meg ta ostene først. Problemet ligger i grensesnittet mellom navngivning og typeangivelse. Det er en trend innen blant annet osteverdenen at ostenes type skal opphavsstedsbeskyttes, liksom viner. Ønsker et ysteri å lage en gouda eller en emmentaler? Tja, det sitter kanskje noen i Gouda eller Emmental og har synspunkter på akkurat dét.

For enhver produsent er varemerket viktig. Intet... [Se resten]

Ti nye taktikker til flere forbud

Her er ti forslag til angrepsvinkler som Helsedirektoratet og vennene deres kan spinne videre på for å tyne øl og ølkultur enda litt mer. Og ja, det er skrevet i en god porsjon ironi - som sikkert går hus forbi. Pålegg om logoglass kun for «riktig» øl. Logoene på glasset er tross alt reklame, men slikt er tillatt på serveringsutstyr. Dog er det diskutabelt om et Nøgne Ø-glass er serveringsutstyr for et Haandbryggeri-øl eller omvendt - og dermed burde det gå under reklamefo... [Se resten]

Svenske og engelske øl

Hvorfor har vi ikke svenske og engelske øl i butikkhyllene i Norge? Fra andre land er mangt et øl representert i polhyllene, men vi vet jo at sterkølet ble kommersielt kastrert da politikerne hestehandlet klasse III-ølet inn på Polet for å beholde polordningen.

En og annen pilsner fra Mellomeuropa kan man nok finne i butikkhyllene i dagligvarebutikkene, men det som virkelig glimrer med sitt fravær er engelsk og svensk øl.

Det engelske ølet er relativt svakt, og ligger ... [Se resten]

Konseptet Ølfestival

Sukk, her sitter jeg i Trondheim, mens Mat- og Ølfestivalen starter i Oslo. Da er det liten trøst at godværet for en gang skyld er nord for Dovre. ... og selv dét kommer visst til å endre seg de neste timene. Lykkelige er de som i tid og sted befinner seg slik at de i motsetning til meg faktisk kan besøke festivalen.

Men det er til gjengjeld en god anledning for å tankespinne litt rundt konseptet ølfestivaler. Her er en liten inndeling i varianter: Norsk oktoberfestival. Va... [Se resten]

Sterkøl over 22% abv

Da jeg dykket i regelverket for skatteklasser, slo det meg at det skjedde en subtil endring i januar 2004. Den kan ha innvirkning for øl - dog mest teoretisk.

For å skatte rusbrus høyere enn andre alkoholholdige drikker omgjorde man det som tidligere var skatteklassen for alkoholholdig drikke over 22% abv til en klasse som dekket alle brennevinsbaserte produkter over 0,7%. Med andre ord, tidligere ville rusbrus skattlegges som øl, men nå skattlegges det etter de samme takster so... [Se resten]

Hatobjekt numero uno

Av alle hatobjekter er ølavgiftene blant de aller mest populære. De får skylda for at øl er så dyrt, men jeg er slett ikke så sikker på at den skylden er helt rett plassert.

Riktignok har vi høye alkoholavgifter i Norge, men ikke så høye at de alene forårsaker at en halvliter koster opp mot 80 kroner. For 2010 er det bare 9,02 pr halvliter som går som alkoholavgift til Staten. Emballasjeavgift er ikke relevant her om det er øl fra et tappeanlegg. Regner man med MVA på al... [Se resten]

Logistikk rundt spesialøl

Her er en idé for pubverter som vil ha ha utvalg og kvalitet blant norske mikrobryggeriøl.

Ta med en varebil og dra på tur til bryggeriene. Kjøp 2-3 kasser av hvert øl. Det er sålangt jeg kan forstå lovlig (IANAL), det er enkelt, det er billig, det er morsomt (for sjåføren), det er informativt, og det bygger relasjoner mellom pub og bryggeriene. Som pubvert får du med deg de gode historiene som pubgjestene liker å høre.

Dessuten har de alltid noe på lager som er 'ne... [Se resten]

Bryggeriforeningen er revitalisert

Bryggeriforeningen - eller Bryggeri- og mineralvareforeningen som de for tiden heter - har gjenoppstått eller flere års skinndød zombietilværelse.

I utgangspunktet syntes deres mål og mening å være å organisere en kartellvirksomhet som hadde fått konkurransetilsyn og EØS-domstoler til å gå i fistel. De delte inn landet mellom bryggeriene - og disse spilte sammen, slik at hvert bryggeri hadde et nærmest monopol - eller i hvert fall begrenset konkurranse - i sitt område. D... [Se resten]

Vulgært eller genialt?

At BrewDogs reklameframstøt ofte går over alle støvelskafter visste vi, men at de i tillegg går over lik ... om enn smågnagerlik ... det var nytt. De har laget et brygg på 55% ABV, lettere utenfor BJCP-grensene for den angitt typen Belgian Blond Ale, der flaskene er kledt inn i utstoppede ekorn og andre små søte pelsdyr. At dyrene ikke døde hverken av eller for spriten, men allerede hadde forlatt denne verden da de ble utpekt til å bli flaskeskjulere, gjør det egentlig ikke bedre... [Se resten]

Se opp for Single Malts

Begrepet single malt er knyttet til whisky, og spesielt til skotsk whisky. Men se opp, det er på vei inn i øl-verdenen også, bare at det ikke betyr det samme som for whisky.

Uformelt og litt feilaktig brukes single malt om whisky fra ett destilleri, altså der alt innholdet er brent i samme anlegg. Mer korrekt kunne man kalt det single destillery pure malt. En single malt kan være blandet fra ulike distilleringer, men den må ikke være blandet med grain whisky (omtales da som en... [Se resten]

Brewpuber kan være litt kjedelige

Har du gått inn på en fremmed brewpub og likevel fått en følelse av déja-vu?

Det er mye bra med dem, men dessverre synes så altfor mange prewpubs å være et slags middelgjennomsnitts potpurri av ølverdenen, gjerne med en eller annen bryggesignatur som kjennetegner - eller i de verste tilfellene hjemsøker - de fleste av ølene.

Den typiske brewpuben har rundt 5-7 øltyper, helst med et tilsnitt av amerikansk mikrobryggeribrygging, gjerne supplert med noen britiske øltyp... [Se resten]

Industri, håndverk og kunst

Det er en utbredt enighet om at begrepet «mikrobryggeri-øl» ikke er betegnende for det ølet som brygges ved ... vel ... mikrobryggerier. Ordet gir assosiasjoner til bryggeriets størrelse, mens man oftere tenker på andre og mindre kvantifiserbare kvaliteter som blant annet bryggefilosofi, ingrediensvalg og produktspekter.

Derfor har man endt opp med begrepene industribrygg og håndverksbrygg. Industribrygg er billig, enkelt, automatisert, fritt for variasjoner, reproduserbart, me... [Se resten]

Pubbryggerier og brewpuber

Her er en idé som Gustav Foseid og jeg snublet over mens vi satt på hytteverandaen og smakte på øl i sene kveldstimer. Jeg ser ingen ulemper med den, annet enn at jeg er usikker på om det økonomiske i det svarer seg - men pytt sann.

Brewpuber har typisk 5-7 øl, og en egen brygger i deltidsstilling. Få hobbybryggere har råd eller mulighet til å ta spranget over i en delstids bryggerstilling, men mange ville vel være interessert i å gjestebrygge for en brewpub. Mulighetene f... [Se resten]

Øl er og blir ferskvare

Du vet det egentlig, selv om du kanskje ikke har tenkt bevisst over det: øl er ferskvare. Ved hjelp av ulike tricks som masse humle, høy alkoholprosent, pasteurisering, filtrering og annet kan ølet leve lenger, men øl er og blir en ferskvare. Joda, øl har vanligvis godt av litt modning, men etter en topp går det uvegerlig nedover - eller i det minste i uforutsigbare og variable retninger.

Javel, og hva så? Konsekvensen er at de pubene vi ølentusiaster aller mest skyr, på én ... [Se resten]