Besøk på skjenkesteder

Så er Den gode nabo i Trondheim konkurs – eller rettere sagt selskapet bak Naboen og restaurantene over: Bryggen Gastronomi. En institusjon i ølmiljøet gjennom flere tiår er i ferd med å forsvinne. Jeg vet ikke om de gjenåpner, men for hver dag som går uten at nyheter om gjenåpning slippes, jo større blir sjansen for at det er irreversibelt finito for Naboen.

Den gode nabo startet som en nabopub. Det var til og med mulig å få nabopris på halvliteren, under forutsetning... [Les resten: RIP Naboen]

I julebordsesongen brant Kieglekroa. Dersom man går forbi idag, ser det ikke så ille ut, men det er mest fordi de mest skadede bygningsdelene er fjernet. Deler av resten må være sterkt skadd. Hotellet i samme kvartal – som eier lokalene – har uttrykt at de vil gjenoppbygge og drive puben videre. Men vi får vente å se til de har talt ferdig på alle knappene.

Det er synd at den har brent, men det er nå likevel ikke bygningen som skaper en stor pub, det er stemningen som kund... [Les resten: Kieglekroa2]

I disse dager bygger de om ærverdige gamle Carl Johan, en av de middels gamle pubene i quasi-victoriansk beer-palace-stil. Ja, også side-baren Erich Christian, en av byens minste, med spesialfokus på akevitt – oppkalt etter fornavnet til E. C. Dahl.

I stedet blir det Graffi, grill-lunsj-restauranten. Det er vanskelig å tenke seg et mer symbolsk hamskifte. Gamle 60-something, bartbehengte, mimrende pilsnerhelter byttes ut med 20-something, iPhone-bærende, urbane studenter. ... [Les resten: Pilsner MIA]

Den 13. aug 2013 er det akkurat tre år siden Kafé Filter stengte. Jeg markerer det med et intervju med Beate Stene, som sammen med Roar var den drivende kraften bak dette ølstedet.

Filter lå på Ila, på nordsiden av parken, og er idag rebrandet som Ila Brannstasjon. Det var én av flere små puber som ligger som et halsbånd rundt Midtbyen. Kommer du inn i selve Midtbyen i Trondheim dytter arealpriser, skjenkebevillinger, logistikk og bosetningsmønster pubene i retning av store ... [Les resten: Unfiltered]

Her i våres dro vi på pub ... på formiddagen, med ett-åring og bil. Det er jo ikke hva vi pleier å gjøre, men så var det heller ikke et normalt øl, det var Stuten fra Nøgne Ø som hadde lansering. Det er deres alkoholfri øl som ble lansert synkront på elleve steder rundt om i Norge.

Vi var ute i relativt god tid på Den gode nabo, og for en gangs skyld var de mange folk der på en lørdag formiddag - for det er ikke et formiddagssted med uteservering, men mer et kveldssted.... [Les resten: StUten]

Knapt noe er så spennende på ølreiser som en pubvandring, for det bringer deg fra én verden til den neste. Til alle som tror at en pub er en pub er en pub: En pub er et eget univers med sin egen kultur som skapes av miksen mellom vertskapet, gjestene, utvalget, rommet, været, tidsånden, akustikken osv.

Så da jeg like før sommeren besøkte Bergen, stod en pubvandring høyt prioritert på lista. Hva besøkes av en omreisende øl-nerd? Først og fremst mikrobryggerier. Bergen er ... [Les resten: TreBergenspuber]

«Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.» Det får stå som dommen over ikke bare den ambisiøst navngitte «Gastro pub og spiseri» på Torp lufthavn, men også for så mange av dens pretensiøse slektninger. Førsteinntrykket er tungt og mørkt pubinventar bestilt fra England. Hvordan vet jeg så sikkert at det var engelsk inventar? Tja, bøkene og effektene som lå tilfeldig limt og skrudd fast på hyllene var alle engelske. Sportsbildene som skulle understøtte pubens image som sport... [Les resten: Jeg vil jeg vil]

Jeg fikk ikke blogget i går. Gravølet på Filter får ta skylda, for i min naivitet trodde jeg at jeg skulle få tid til å blogge et innlegg etter gravølet. Fnis. Men la meg heller nå fortelle om festlighetene i går kveld.

Denne kvelden tok Filter frem de ølene som de hadde holdt sin hånd over tidligere. Hver gang et øl gikk unna litt vel fort, så har de plukket ut et par flasker som er dyttet inn som overraskelse eller spesialøl for utvalgte gjester for en senere anledning... [Les resten: Filter Gravoel2]

Det kom ikke som noe sjokk, men det var likevel trist da Kafé Filter i går tidfestet stengingen. Det var under ølklubbens møte med gjennomgang av hele den norske mikrobryggeriverdenen. Filters siste åpningsdag er symbolsk nok fredag 13. - om tre dager.

Under Beate og Roars ledelse har Kafé Filter vokst fra å være en helt vanlig bydelspub til å bli et buzz-sted. Det var ikke slik det var planlagt, for de startet ikke egentlig med en ølinteresse - den har vokst til underveis. ... [Les resten: Filter Gravoel]

Idag kom det en trist melding på facebook fra Kafe Filter:

Etter mye om og men, har vi bestemt oss for å selge kafeen... Vi har forsøk dette tidligere, i håp om at noen ville føre den videre med kulturkonseptet. Frem til 15. august er kafeen åpen for salg til de som måtte ønske ... Kafeen drives nå som Pub fra kl 1900 til 2400 man til fred. inntil videre tlf 40296229/45663017

Filter har i løpet av få år blitt en pub med godt utvalg, og god stemning har de... [Les resten: Filter Legges Ned]

For et par uker siden var tre bryggerier på besøk i Trondheim. Først kom Kinn bryggeri på en mandag, og dernest Haandbryggeriet og BrewDog sammen på tirsdagen etter. Det var tankevekkende å høre tre bryggerifilosofier så tett sammen, og jeg gjorde meg noen tanker om hvordan disse bryggeriene er forskjellige, og hvordan de representerer tre ulike trender i mikrobryggeriverdenen.

Kinn synes å være «Det perfeksjonistiske bryggeriet» - bryggeriet med gode øltyper, hverken kje... [Les resten: TreBryggerier]

Forrige helg hadde Kafe Filter et arrangement der de hadde leiet inn en professjonell kokk som laget tapasretter med øl som en ingrediens i mange av rettene. Det var et utsøkt måltid, og et annet høydepunkt var at Dr. Bekken spilte.

Øl bør brukes i moderate mengder i mat, for det er lett at det kan sette for sterk smak. Her som i så mange andre sammenhenger er moderasjon det beste. Jeg har selv flere ganger brukt for mye øl i for eksempel en saus, og ende opp med noe som er n... [Les resten: matpaafilter]

De øvrige ølene jeg smakte på du Claw var ders Misfit Amber Ale, som var en middels tørr, klar, dyp nøttebrun, fruktinngytende øl med tydelig men ikke ekstrem bitterhet og humlearoma. Den var oppgitt til 5% og 23 IBU, og begge disse verdiene er litt i nedre sjikt for en slik øl. 23 IBU er jo egentlig temmelig lite, og en amber - spesielt en US amber - skal jo ikke være gnien med humla. At den hadde litt mer mørk malt enn hva som er typisk var ikke en ulempe, og gav en fin dyp smak... [Les resten: duclaw2]

Neste mikrobryggeri ut var du Claw Brewing, som ligger i middagsavstand fra konferansehotellet. Det er et stort, åpent og lyst lokale, smakfullt innredet i praktisk og moderende stil i et relativt nytt bygg. Her er det ikke plassert ut gamle relikvier og generiske pubeffekter. Stilen er mer børstet stål enn brunt treverk.

Ølnavnene deres er gjennomgående holdt i en goth-ish stil, og det samme gjelder fonter og øvrig design rundt ølet. Dette frontkolliderer med restaurantstilen,... [Les resten: duclaw1]

Gårsdagens middag ble inntatt på brewpuben Brewer's Art, men det er å overdrive å si at ølet og stedet var inntagende. Det ligger et stykke mot nord i forhold til det historiske sentrum av Baltimore, ta «handlegata» Charles' Street 4-5 kvartaler forbi Washingtonmonumentet på Mount Vernon, oppkalt etter Washingtons plantasje, og du er der.

Puben ligger litt anonymt i en gammel leiegård, og layouten gir tsjekkiske vibber, med flere rom i forvirrende stilarter liggende innover i... [Les resten: brewers art]

Her i Stiftsstaden finnes mange vannhull og gode vannhull, men ikke alle av de mange er også gode, og da tenker jeg først og fremst på tilstrekkelig bredde i utvalg når jeg tenker kvalitet.

Et for meg nytt sted er Kafe Filter, der ølklubben var så heldige å ha foredrag med Kjetil Jikiun i forrige uke. Bakgrunnen var at ølklubben ønsket å ha et møte om «ekstrem-øl» med Kjetil til høsten. Men så viste det seg at han skulle til Trondheim i allerede starten av juni for å ... [Les resten: filter]

Trondhjem Mikrobryggeri avstedkommer sjelden de store ord. Ikke det at det er noe galt med ølet, men det er litt kjedelig og forutsigbart. To av de bryggerne jeg respekterer mest i Norge har - uavhengig av hverandre - sagt det helt likt. «Det er ingen feil på dette ølet», etter en litt diplomatisk pause. Det er greitt, det er godt, det er bedre enn det meste, det er verd å smake på .... men ... det er også litt kjedelig. De har en pale, en IPA og en amber som tidvis nesten kan forve... [Les resten: tmb nygiv]

Det var blitt ettermiddag siste dag, og vi hadde ennå ikke sett Manneken Pis. La meg tilstå at jeg følte at jeg måtte se ham, alle må jo se ham, turistene svermer i retning av ham. Det er sikkert noe de tilsetter vannet i Brussel som får deg til å ville det.

Vi trasket ham i møte, og ble ikke postitivt overrasket: det var akkurat så kommersielt som en turistfelle skal være. Men sidesynet mitt fanget opp et skilt der det stod «Poechellenkelder», som var en av kanskje-pubene... [Les resten: brussel8]

Søndag formiddag ble det hovedsaklig tradisjonelle turistaktiviteter, med innkjøp av souvenirer av mange slag.

Jeg hadde sett meg ut en pub som jeg hadde lyst til å besøke, den lå like ved La Becasse, og liksom denne lå den i enden av en kort bakgårdsgang inn fra gata. Dessverre, puben, L'image de Notre Dame var stengt da vi kom dit, men tyve meter unna lå enda en av disse bakgårdspubene: Au Bon Vieux Temps. Et noe slitent sted, stille og rolig på en søndag formiddag. Musik... [Les resten: brussel7]

På kvelden dro vi tilbake til Delirium Café. Det var tross alt det beste stedet vi hadde funnet, og et sted verd flere besøk, selv om byen er full av gode ølsteder. Det føltes som de hadde en uendelighet av øl vi ikke hadde smakt. Vi hadde planlagt å dra dit tidlig på dagen, men selv de beste planer kan slå feil, så vi ankom ikke før lokalene så smått var begynt å fylles med kveldens kvote av støyende berme.

En i selskapet hadde aldri drukket Kwak før, og var nysgjerri... [Les resten: brussel6]

Det er et snodig faktum at mange store byer har forholdmessig få mikrobryggerier, for mikrobryggeriene synes å være forlagt på underligste avkroker uten synderlig tanke på antall hoder og mager.

Brussel er i så måte intet unntak og har bare én brewpub, men den ligger til gjengjeld midt i turistløypa ved La Grande Place og heter beskrivende nok «Les Brasseurs de la Grande Place». Det var vel knappest noe spørsmål om vi skulle besøke den eller ei. Riktignok hadde stedet f... [Les resten: brussel5]

Fra Mort Subite dro vi videre til Delirium Café, som ligger inne i det tetteste strøket av restauranter. Puben går over to etasjer, der flaskebaren er nede i kjelleren, mens det oppe er en lang rekke fatøl. Mange norske puber er for store til å være intime. Det samme gjaldt også Delirium og ble bare understreket av at så mange andre puber i Brussel hadde et betydelig mindre format. Det småfleipes ofte med at byer i gamle dager hadde en pub pr 25 eller 50 innbyggere - og selv om tal... [Les resten: brussel3]

Fredag formiddag dro de fleste av oss på en hjemmebryggersjappe nord i Belgia, mens Magni og Karianne skulle på et sjokolademuseum. Kjønnsroller? Næ, kan'ke forstå hva du mener med det!? I leiebil, veiledet av en GPS med den litt sarkastiske stemmen til John Cleese, suste vi av gårde mot Beverlo og Brouwland. Sjappa innfridde til overmål alle våre forventninger, men det er en annen historie. På vei ut av butikken spurte Gustav om de kunne anbefale et spisested i nærheten. Joda, de... [Les resten: brussel2]

(Dette er starten på en serie med innlegg om en tur jeg deltok på til Brussel, sammen med Magni og andre i januar i år. De øvrige delene kommer fortløpende fremover.)

«Ut på tur, aldri sur» heter det, og vi skulle på øl-lang-helgetur til Brussel. Men det med surheten var vel en sannhet med modifikasjoner, for Brussel er smørøyet for bryggingen av lambic som er ... vel i alle fall syrlig. «Vi» var i denne sammenheng syv ølinteresserte, dels hjemmebryggere, de fleste med ... [Les resten: brussel1]