En rekke ulike skikker finnes rundt brygging og drikking av øl, inkludert også overtro.
Øltyper endrer seg, men også drikkeskikker endrer seg, og ikke
minst utstyret man skjenker og drikker med. Her er en oversikt over noen
innskripsjoner på ølboller som strekker seg over flere lang tid.
Ølboller var et felles drikkekar som kunne gå fra person til person
rundt bordet. Skikken med å sende den rundt gjorde det sikkert lettere
å fokusere på skålene som utbragt. Liksom en stafettpinne gikk
ølbollen rundt og den som fikk den både utbragte en skål og drak...
[Les resten: Oelboller tekst]
Onsdag 06. juli 2016 23:28 – 1265 ord.
Hvordan drakk man juleølet i forbindelse med julen før den ble
kristen? Det vet man egentlig ikke så veldig mye om, og det er ikke
alltid lett å skille dokumenterte fakta fra educated guesswork og fra
vill gjetting.
Det er lett å tenke seg at kravet om at juleølet skulle signes til
Jesus og jomfru Maria skyldes at de tok plassen i en lignende signing
av ølet til før-kristne guder. Kristenbolken som kom inn i lovene
hadde en rekke bestemmelser for å sikre at folk levde som g...
[Les resten: JJ22 Norroent]
Tirsdag 22. desember 2015 06:15 – 1049 ord.
Det ville være å underslå fakta å late som juleøl bare ble drukket
i anstendige og rolige former. Her skal vi se på noen av de
festlighetene som ble begått under påvirkning av juleølet.
Følger vi juleølet bakover til 1600- og 1700-tallet, kommer vi raskt
i kontakt med de såkalte julestuene. Det er en tradisjon med langt eldre
røtter, og som ikke døde helt ut før etter krigen. Som alle
tradisjoner som varer så lenge, finnes den i ulike variasjoner over
tiden.
Ge...
[Les resten: JJ17 Julestuer]
Onsdag 16. desember 2015 23:46 – 579 ord.
Når vi har kommet inn på juleøltradisjonene før dagens juleøltype
ble etablert, så trenger vi å se litt på tomtebrygg eller
sirupsøl. Det er en tradisjon som strekker seg langt bakover på
1800-tallet, og som nok kan være vel så inspirert av gamle
juleøltradisjoner som bryggerienes juleøl.
Tomtebrygg i Norge er som regel krydret med humle, sukret og
tilsatt gjær så den skal få kullsyre. På mange måter er det en
leskedrikk som tipper litt mot brus, men den kan godt ...
[Les resten: JJ14 Tomtebrygg]
Mandag 14. desember 2015 06:15 – 1240 ord.
Er halloweenølet ditt ferdig? Vel, det er faktisk ikke et så
irrelevant spørsmål. Alle snakker om juleølets posisjon i norrøn
kultur, men faktisk fantes det også sankthansøl og halloweenøl. Greia er
bare at det er juleølet man har fokusert på i moderne tid.
Det et er selvfølgelig en liten vinkling av sannheten å kalle det
halloweenøl, for vi snakker om et allehelgensøl. Gulatingsloven påla
å brygge øl til jul, men også til allehelgensmesse. I loven kommer
først k...
[Les resten: HalloweenOel]
Lørdag 31. oktober 2015 08:27 – 792 ord.
«Skål!» sier vi og drikker. Men hvorfra kommer begrepet? Vikingene
brukte såvidt jeg vet ikke ordet skål, selv om de helt klart hadde sitt
motstykke. Vi må helt til etter reformasjonen før skålen blir en del
av drikkingen.
Vel, det er ikke helt sant. Man har alltid skålet, men ikke kalt
det skål. I tidligere tider drakk man til døde folks minne og levende
folks helse. Det er fullt mulig at dette bunner i ølet som en
før-kristen, rituell drikk. I katolsk tid var det til ...
[Les resten: Skaal]
Torsdag 29. oktober 2015 23:32 – 903 ord.
Du skal ikke lese mye ølhistorie før du snubler over påstanden om
at på engelsk skulle gjær i senmiddelalderen ha blitt kalt
Godisgood. Jeg arkiverte det under T for «trolig-sprøyt», men skjøv
foran meg å dykke ned i det, inntil nå.
Påstanden er repetert utallige ganger. Søk på «yeast» og
«godisgood» og du får 3490 treff, som ofte ordrett gjengivelser av
hverandre. Men du finner ikke noe treff med en god kilde, og det er i
seg selv en god indikator på at det er t...
[Les resten: Godisgood]
Lørdag 28. desember 2013 21:56 – 706 ord.
Da er det Syttende mai med nasjonalsanger og musikkorps. Og hva er
vel bedre til pølser og is – og øl – enn en drikkevise
som også var Norges første nasjonalsang. I hvert fall den uoffisielle
nasjonalsangen og det uten konkurranse fra noen offisiell.
Det var senere biskop Johan Nordahl
Bruun (i folketellingen i 1801 er forresten navnet hans stavet mer
tidsriktig Bruun, men det er vel blitt modernisert etter hans død) som
diktet sangen tidlig i 1770-årene i København i relas...
[Les resten: NorgesSkaal]
Fredag 17. Mai 2013 23:25 – 826 ord.
Glassknusing. Tanken får servitører til å fortvile, pubeiere til å
regne på marginer og bevillingsmyndigheter til å telle på
knappene. Men det er da lite glassknusing i dag, i hvert fall
historisk sett? Joda.
Harald Thunæus' Ölets historia i Sverige gir et glimt inn i
en litt annen verden. Han skriver: Krossade ölkrus av lergods är de
vanligaste fynden vid utgrävning av medeltidiga skikt i Stockholm – ca
60% av alle fynd. Han påpeker at det ikke nødvendigvis er et mål...
[Les resten: Knusteglass]
Søndag 13. januar 2013 22:45 – 403 ord.
Nei, det er ikke en eller annen tvilsom designersprit, men en
drikkemåte. Sannsynligheten er temmelig liten for at du har gjort det,
men sannsynligheten er likevel ganske stor for at du har drukket på en
lignende måte.
Begrepet er gammelt. En kjent referanse er gitt av Tom Nash i 1595,
som Isaac D'Israeli - far til statsministeren - har gjengitt i et
kapittel om britiske drikkeskikker, og som igjen synes å være
piratkopiert av den lette garde av britiske ølhistorikere. Selve ord...
[Les resten: Supernaculum]
Søndag 08. januar 2012 03:00 – 687 ord.