four beers in a row
Det står en-og-førti øl
 
  tirsdag 9. august 2022
side 1/10: - 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »  

Innlegg i kategori /historie

Innlegg kategorisert som /historie:

Et kongelig hardangerøl

Folk gikk ikke noe mindre fra konseptene over kongelige kjendiser på midten av 1800-tallet enn i dag. Det var nesten tvert om: kongelige var superstjerner og trendsettere – og denne trendsetting ble også raskt politikk. Og ut i dette uføret havnet hardangerølet og kronprinsen i 1856 i en ørliten scene som først ble kjent flere år senere, men som forteller oss endel om hardangerølets status i Bergen.

Men aller først litt bakgrunn. Sommeren 1856 reiste den svensk-norske... [Se resten]

Fra annonser for hardangerøl
Da Hardangerølet flommet i hovedstaden

La oss se på hvordan en rekke kjøpmenn i Christiania samtidig begynte å selge hardangerøl bare noen måneder etter den famøse norrøn-festen på Studentersamfundet. Og det var ikke tvilsomme høkere i bakgårdene i Pilestredet, men de bedre kjøpmennene, og de plasserte hardangerølet på hylla mellom kolonialvarer som te, engelske kjeks, sjokolade, hollandske oster, mjød og kaffe. Og så forteller jeg historien om Waleska Ellefsen.

(I første del så vi på de aller f... [Se resten]

Del av en Hardangerjakt
Tradisjonsølet som ble moteøl

Hardangerølet har en spennende historie, også i moderne tid. Det var egentlig Lars Marius Garshol som trigget meg på dette. Han postet et innlegg der han med bakgrunn i avisartikler skrev at hardangerølet var sterkt. Det fikk meg til å fundere på om det faktisk var sterkt, og hvor sterkt, og hvordan det eventuelt har endret seg over årene. Så la oss dykke litt ned i temaet og ta den lange og kronglete omveien frem mot å kunne si noe om dette ølet og styrken på det. Det blir ... [Se resten]

Et gammelt instrument for ølmåling
Norske øltyper 1882

Det er lett å finne navnene på øltypene på 1800-tallet som bayerøl, wienerøl, pilsnerøl, bokkøl, münchnerøl, sødtøl, tyndtøl og potøl, men det er vanskeligere å finne ut hva disse ølene smakte og hva som inngikk i dem. Heldigvis har vi noen interessante kilder som kan fylle inn noen av disse dataene.

Én slik kilde er skriftet til professor Peter Waage: «Ebullioskopet og dets anvendelse ved beskatning af øl efter dets alkoholgehalt», trykket i Kristiania i 1884, m... [Se resten]

Beer is good for you?

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Fra tid til annen kan man snuble over nyheter om at noen har vist at moderat mengde med alkohol – typisk vi... [Se resten]

... [Se resten]

Maltimport på 1300-tallet

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene, både utførsel og innf... [Se resten]

Kunngjøringer høst 1884

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.

Tomme ølkasser 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av 1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi: 1 Kasse ... [Se resten]

«Mit Øl gjør overalt Lykke»

Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og det fikk jeg lov til.

Mastergradens tittel er «Mit Øl gjør overlat Lykke – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882» av Bjarte Solheim, NTNU 1... [Se resten]

Øl på trantønner

Forleden snublet jeg over en fornøyelig referanse fra den dansk-norske marinen, der øl lagret på ølfat ble kastet overbord. Passasjen er såpass kort at det er farlig lett å lese for mye inn i den, men utover det er den både fornøyelig og interessant.

La oss starte med teksten. Forfatteren er Ludwig Albrecht Gebhardi: Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider, femte bind, utgitt København 1795. Her er permanent link ... [Se resten]

Var Fredriksten først?

Folk ved Fredriksten festing har vært ute og annonsert at et festningsbryggeri der på 1680-tallet var det første industrielle bryggeri i Norge. Jeg er skeptisk, ikke minst fordi det fantes endel bryggerier i Bergen. Her skal vi se på en kilde som kan kaste lys over om bryggeriet ved Fredriksten var så unikt og nyskapende.

Som illustrasjon for dette, henter jeg gullkorn fra en fotnote som strekker seg over sidene 462-464 i Etatsråd Høiers: Forsøk til femte Christians Historie... [Se resten]

Emil Christian Hansen

Det hadde neppe blitt noen mikrobryggerirevolusjon uten de teknikkene som ble utviklet av Emil Christian Hansen – forskeren på Carlsberg Laboratorium, og den første til å isolere og rendyrke gjær. Han er en fascinerende person, som kommer godt frem i biografien til Kristof og Kirsten Glamann: The Story of Emil Chr. Hansen.

Boken er egentlig skrevet på dansk, men oversatt og utgitt av Carlsberg. Jeg fikk tak i den fra et antikvariat. Den er fremdeles å få tak i, men ikke i s... [Se resten]

… og ølet flommet i Bergen

Jeg har tidligere argumentert for at i Bergen var «brygger» en reell profesjon, mens det i resten av landet oftere var en tilleggsaktivitet. Men hvor mye brygget man kontra hvor mye importerte man øl? Det er ikke lett å finne tall på dét, fordi det var mye hjemmebrygging og gårdsbrygging som går utenom alle statistikker. Men her er noen interessante tall som kan gi en pekepinn.

Her er kilden et særtrykk som Bergens Historiske Forening utgav i 1951 av et håndskrevet manuskr... [Se resten]

Korsbrødrenes humle - II

I fjor høst skrev jeg om korsbrødrene i Nidaros og deres dyrking av humle i hagen sin. Bakgrunnen var en passus hos Ian Hornsey som nevnte at det ble dyrket humle i hagen til «the Brethren of the Cross» i Trondheim i 1311. Jeg lette den gang, men fant ikke. Nå tror jeg kanskje jeg har funnet løsningen.

Det er to feil i denne passusen hos Hornsey. Den første tok jeg for meg i forrige innlegg om saken, og den har med at det norske ordet korsbroder ikke refererer til den religi... [Se resten]

På sporet av Pragerølet

Da jeg nevnte Bjarte Solheims hovedoppgave om E. C. Dahls Bryggeri – «Mit Øl gjør overalt Lykke» – så kom jeg i en høyst interessant diskusjon med ham etterpå. Der nevnte han i forbifarten at Dahls på 1800-tallet hadde brygget Pragerøl – dvs øl à la Praha. Siden har jeg ikke fått det ølet ut av hodet.

Jeg spurte ham hva slags ølet det var, og han mente det var øl à la ølet på den berømte U Fleků, den ølhall-lignende brewpuben i Praha med den karakteri... [Se resten]

Eksportdrømmen som brast

Da mikrobryggeritrenden brått snudde rundt jul 2017, begynte mange bryggerier å se seg om etter alternative markeder. Det mest forlokkende var eksportmarkedet. Det var umettelig stort. Det var uten norske skatter og avgifter. Der gjaldt ikke norske reklameregler. Men var egentlig gresset så mye grønnere på den andre siden av grensa?

Jeg har tidligere skrevet om norsk øleksport, og vist tall fra 1937 frem til 1983. Jeg har også skrevet om opphavet til lys og mørk eksportøl o... [Se resten]

Folkeaksjonen for Pilsen

Fra tid til annen snubler man over beviser betydningen som Folkeaksjonen for Pilsen i 1979-1980 hadde. Jeg startet med å lete etter noe helt annet hos Nasjonalbiblioteket, men endte med Folkeaksjonen.

Det er i ettertid lett å overse Folkeaksjonen for Pilsen. De blokkerte en endring, og derfor er det i historisk sammenheng ikke fullt så lett å se deres betydning. Mens det stod på, gikk det imidlertid høylytt for seg, og om de ikke hadde vunnet frem, ville ølmarkedet i Norge ku... [Se resten]

Erkebispens bryggeri

Da jeg skrev om korsbrødrene og referansen til humle i 1311, snublet jeg over flere øl- og brygge-referanser i samme boka, og jeg tenkte jeg kunne trekke dem frem og gi dem litt historisk kontekst.

Boka er Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter –– Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. ed Audun Dybdahl (red). Om vi starter med den mest overraskende, en inventarliste fra Steinvikholmen der erkebiskopen i opptakten til reformasjonen ... [Se resten]

Norsk humle i 1311

Det finnes en interessant passasje hos øl-historikeren Ian Hornsey, som referer at i Trondheim i 1311 ble det dyrket humle i hagen til korsbrødrene. Dette er en interessant, men litt underlig opplysning, og jeg skal forsøke å grave i det for å tolke og skille litt snørr og barter.

Hornsey er egentlig ikke (øl-)historiker av utdanning, men botaniker og mikrobiolog. Han startet Nethergate Brewery i Suffolk i 1986, men på grunn av helsa la han opp i 1999 og begynte i stedet å ... [Se resten]

E. C. Dahls Ølhall

Jeg snublet over en forunderlig bemerkning i Bjarte Solheims utmerkede hovedoppgave om E. C. Dahls. At bryggeriet hadde planer om en ølhall – i København! Kanskje var det løse og ikke helt seriøse planer, men det var noe E. C. Dahls selv funderte på. Sånne løse tråder er det alltid moro å se hvor fører hen.

På ett eller annet nivå hadde E. C. Dahls planer om en ølhall i København. Dette er hentet fra et brev fra Dahl datert 1869, og konteksten rundt det er enda mer o... [Se resten]

Akershus 5/5 – Sluttspill

Dette er femte og siste del i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I fjerde del – Nye øltyper – så vi hvordan de forsøkte å markedstilpasse seg med blant annet rusbrus. I denne delen skal vi s... [Se resten]

Akershus 4/5 – Nye øltyper

Dette er del 4 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunnen og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I denne delen skal vi se på hvordan de forsøker å møte utfordringene, ved å skape nye og kreative øltyper.

Som vi husker fra ... [Se resten]

Akershus 3/5 – Frustrasjoner

Dette er del 3 av 5 i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstarten – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I denne tredje delen skal vi se at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klar for å prøve noe nytt.

Haakons hall i Moss var ett av stedene der Akershus bryggeri ble tilgjengelig i starten. Men dette stedet gikk konkurs allerede året etter. ... [Se resten]

Akershus 2/5 – Oppover

I denne delen av historien om Akershus bryggeri ser vi på hvordan bryggeriet etter pang-starten forsatte en kometkarriere utover i 1993. Tidligere er publisert første del – Oppstart.

Etter jul 1992 må hverdagen etterhvert ha satt inn. Henschien ble intervjuet i Moss Avis 12. januar 1993. Han forteller at ølet ikke er undergjæret og pasteurisert, men det er overgjæret, noe som fremstilles som nesten magisk. Han sammenlikner det med rødvin og hvitvin på en måte jeg ikke for... [Se resten]

 
side 1/10: - 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »