Det står en-og-førti øl
 

Det står en-og-førti øl...

Hovedside på bloggen.

«Love me tender …»

For få år tilbake hadde du sannsynligvis ikke hørt om øltypen «white IPA». Men plutselig har «alle» bryggeriene i Norge en slik øl. Er det tilfeldig, er det lemenflokkmentalitet eller er det øldrikkerne som plutselig tørster etter hvit IPA?

Det korte svaret er: Ja, alle tre grunnene over på én gang, samt én til: Vinmonopolet. Det lange svaret kommer under.

Aller først, hva er en «white IPA»? Det er en sammenblanding av en wit og en IPA, et språklig et ... [Se resten]

16 tips for ølsnobber

Vi ølsnobber ligger langt etter vinfolket, men vi kommer etter med stormskritt. Her er noen tips for deg som sliter med å bringe feinschmeckeriet rundt ølsmaking opp på riktig nivå. Relativt enkel og usnobbete ølFoto: Pixabay – CC0 Public Domain Kjemiske navn. Lær deg noen aromaer med sære og vanskelige kjemiske navn, så som acetaldehyd og dimetylsulfid. Kast dem frem under smakingen, gjerne med et lite spørsmålstegn, à la: Er det bare meg som fanger litt isoam... [Se resten]

Smakssansens påvirkning

Smaking er sannelig ikke enkelt. Det føles som smaker kan variere fra gang til gang, selv når en smaker på det samme ølet. Da kan det være en trøst at det neppe bare er deg som er en «dårlig» smaker, for omgivelsene har stor betydning for hva og hvordan vi smaker. Ett illustrerende eksempel er flymat.

De problemene reisende har med pregløs flymat er temmelig trivielle i forhold til flyselskapenes utfordringer med å levere et godt, eller i det minste akseptabelt måltid i lu... [Se resten]

Ølavgiftene 1913-2015

Det begynner å bli rundt fem år siden jeg skrev et blog-innlegg om den historiske utviklingen av norsk særbeskatning av øl og presenterte dataene i en graf. Jeg tenkte å oppdatere grafen med de siste årene. Se på det som «en klassiker til glede for nye lesere».

Aller først, her er grafene som viser hvordan utviklingen har gått. Alkoholavgiftene på øl i Norge fra 1913 til 2015 data fra Tollverket; grafikk ved anchr

Som vi kan lese ut av grafen, har beskatni... [Se resten]

Moe Gårdsbryggeri med malt i sentrum

Det startet i en kø. Køen for å levere avlingen med bygg, der Jacob Hansen satt fra tidlig kveld til godt over midnatt. Mens køen sneglet seg fremover, hadde han god tid til å tenke over om hva annet de kunne bruke kornet til. Der og da kom den første kimen til å starte et bryggeri.

Neste trinn var et bryggekurs på Sjetlein, landbruksskolen et par steinkast fra gården. Kursholderen kom fra Stjørdal og bryggingen var med røykmalt, brødgjær og en rikelig mengde sukker. Resu... [Se resten]

Trondheimsbryggeriene pr 2015

Her er en liste (roughly sortert etter oppstartstidpunkt) over bryggerier i Trondheim kommune, med status sålangt jeg kjenner til dem. Jeg tar gjerne korrigeringer og oppdateringer. E. C. Dahls bryggeri. Brygger som før, og overtok for en stund tilbake bryggingen av Frydenlund bayer som tidligere ble brygget hos Arendals bryggeri. Imidlertid skjer det store ting fra neste år, da det byttes til et nytt og mindre (men mer effektivt) bryggverk. Da blir kun Dahlsproduktene igjen av dagens... [Se resten]

Pombeforgiftningen i Mosambik

Helgen 10-11. januar nådde Mosambik frem til «alle» aviser, på grunn av et forgiftet tradisjonsøl som ble servert i en gravferd, med mange døde som resultat. Og så ble det helt stille, som liksom for å oppfylle alle stereotypier om hvordan U-landsnyheter presenteres i Vesten. Men hvordan gikk det?

Vel, du skal lete godt og lenge før du finner noen aviser som skriver noe om saken utfra et tidsperspektiv etter 14. januar. Dessuten ble saken lokalt avløst av en enorm flom som h... [Se resten]

EØS-smutthullet for sider men ikke øl

Regjeringen har noe i ermet. Landbruksminister Sylvi Listhaug satte ned en gruppe for å se på regelverket, og de har konkludert med at det finnes smutthull. Et smutthull som går utenom Vinmonopolet.

EØS-regelverket tvinger Norge til å la flaskesalg av vin og øl over 4,7% gå via Polet. Men strengt tatt er det dette noe som Norge selv har insistert på utfra hensynet til folkehelsa. Få EU-land har lignende begrensninger, men EU er opptatt av det det skal være like regler for al... [Se resten]

Smakstips #5: Gjærslam

Mikrobryggerier brygger øl med bunnfall, og bunnfallet inneholder gjær. Slik har det i hvert fall nesten universelt vært de siste tiårene, og tradisjonen bygger på blant annet belgiske og engelske tradisjoner.

Derimot varierer rådene om hvorvidt bunnfallet skal være med eller ikke. Jeg skal ikke pontifikere i den ene eller andre retningen, men jeg vil gjerne påpeke at gjærslammet på bunnen av flaska kan gi ølet nye smaksdimensjoner.

Bestiller du en Hefe Weissen på ... [Se resten]

Siv drar til Drammen

Tirsdagens viktigste ølnyhet var Siv Jensens besøk hos Haandbryggeriet og Egge Gård, i hvert fall utfra antall «tips» jeg fikk om saken. Imidlertid er det mye mer her enn hva man får inntrykk av gjennom avisenes reportasjer av saken.

La oss først se på rammen rundt. Hvorfor Siv Jensen? Disse reklamereglene er noe som angår Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, ikke Finansdepartementet. Rett nok får Siv Jensen som finansminister inn mye penger via alkoholavgi... [Se resten]

Pytheas ølreise til Ultima Thule

Når konspirasjonsteoretikere går lei av å tegne inn Atlantis på kartet og trøtner av å lete etter Israels ti tapte stammer og tempelriddernes flåte, da hender de leter etter Ultima Thule, landet langt mot nord som grekeren Pytheas besøkte – og der han drakk det lokale ølet. Dette skal handle om en fuktig tur, et øl, og den litt tåkete følelsen av ikke helt å kunne sette fingeren på hvor det skjedde.

Det mangler ikke på forslag om hvor Pytheas Thule lå, og ofte viser ... [Se resten]

Prahl skaper vandregjær

Hva er en vandregjær? Det blir kanskje ølverdenens nyord for 2015. Det er en gjær som for hver generasjon brukes på et nytt bryggeri, før den høstes og kjøres videre til neste. Huh!? Hva er hensikten med dét? Ja, man kan saktens spørre.

Truls Prahl, White Labs sjef for forskning og utvikling, har satt i gang et slikt prosjekt i samarbeid med Ny Nordisk Øl (NNØ). Men gjæren er ikke en av White Labs vanlige. Det er snakk om tre gjærsorter som ble «fanget» ifra spontangj... [Se resten]

Fregattskipet Perlen

Natt til 16. mars 1781 slet fregattskipet Perlen seg fra ankerplassen utenfor Munkholmen ved Trondheim. I stormen drev det inn mot Ladehammeren, gikk på et skjær og sank utenfor Korsvika. Fire omkom.

Knappe 200 år etter fant man igjen vraket og dykket på det. Blant annet tok man opp flasker. Alle ølentusiaster liker tanken på gjær fra sunkne ølflasker – gjæren er som essensen og ånden fra et forsvunnet øl. Kanskje ligger det flere ølflasker der med gjær som kan vekkes o... [Se resten]

Smakstips #4 Psst-aroma

Den aller mest aromatiske delen av et øl er ikke i ølet. Den er i headspace – mellom ølet og flaskekapselen. Derfor er ikke åpningen av en flaske bare en mekanisk bryting av en forsegling, det er en engangsmulighet til å oppleve en spesiell vinkling av ølets aroma full-scale i et kort sekund.

Ølet utvikler seg når det ligger på flaske, men åpningens psst-lyd er startskuddet til at ølet begynner å utvikle seg virkelig fort. Og aller fortest går det under åpning og helli... [Se resten]

Ingefærølets mikrobiologi

Hvordan går det med ingefærølplanten «Georg»? Forsåvidt bra, bortsett fra ett stort problem, men la oss først se nærmere på gjæring av ingefærøl, noe som er temmelig forskjellig fra vanlig øl.

Det er lett å tolke ingefærøl som brus med ingefærsmak og et misvisende øl-navn. Men en gang i tiden var ingefærøl en gjæret drikk. Den opptrer – i hvert fall i Europa – første gang på 1700-tallet, og da den ble analysert av Harry Marchall Ward på 1880-tallet viste de... [Se resten]

Åpning av Gulating i Trondheim

Dagens ølnyhet i Trondheim var åpningen av Gulating ølbutikk. Jeg kom dit en halvtime etter åpning, og jo nærmere jeg kom, jo flere personer så jeg med tyngende Gulating-plastposer. Butikken ligger strategisk godt plassert noen meter fra bussholdeplassene for vest- og sydgående ruter.

Inne i lokalet var det stappfullt. Det er forsåvidt et lite lokale, tekkelig malt i meglerhvitt, tapetsert med billighyller og fyllt til randen med øl. Det er også et midlertidig lokale, så de... [Se resten]

Smakstips #3: Notér!

Hva smaker mors kjøttkaker? Ja, seriøst. Har du noensinne forsøkt å sette ord på det utover «godt», «unikt» og «nydelig»? Hvordan smaker de og hvorfor? En ypperlig måte å få et bevisst forhold til hva noe smaker, er å forsøke å formulere det språklig.

Noen poengsetter øl på Untappd eller Ratebeer, noen bare smaker, mens atter andre noter sidevis om hvert øl. Det siste tror jeg er lurest – utfra et smaksmessig synspunkt, for da tvinger du deg til å sette ord p... [Se resten]

Fremtidens øldistribusjon?

Øldistribusjon er et forunderlig tema. Øl – i hvert fall klasse D – selges sammen med matvarer, men bryggeriene har i stor grad klart å beholde distribusjonen der andre matvareprodusenter har tapt for kjedenes egen distribusjon. Akkurat det er litt på gli, men samtidig er det også noe helt annet på gang.

Jeg tenker ikke på de nye øldistributørene, for de bringer kun nytt blod snarere enn nye idéer til torgs. Jeg tenker på Fooducer. Det er en slags digital matvarebørs, ... [Se resten]

Smakstips #2 – Syrlighet

Vi regner med fem smaker – bitter og søt kjenner de fleste øldrikkere, mens syrlig er den tredje viktigste smaken for øl, og en smak man ofte tenker på som endimensjonal på en skala fra fraværende til vellagret Lambic. Men det er den ikke.

Syrlighet er mer enn bare pH i et øl. Først og fremst er det ulike typer syre, dernest kan syrligheten balanseres av andre smaker, først og fremst bitterhet og sødme. Til slutt er det forbausende mange som ikke skiller mellom syrlig og b... [Se resten]

Ekte ingefærøl med ingefærølgjær

Trønderne frykter for tre drikker når E. C. Dahls skal i støpeskjeen: Dahlspilsen, Dahls julebrus og E. C. Dahls ingefærøl. De to første er forståelig og hadde gjeldt for ethvert lokalt bryggeri. Men ingefærølet, hva er greia med trøndere og ingefærøl?

I Trøndelag er ingefærøl viktig. Det er tradisjonell drikke til den regionale nasjonalretten sodd, en slags kjøttsuppe med poteter og gulerøtter og flatbrød til. Sodd er festmat. Man tuller ikke med sodd i Trøndelag, ... [Se resten]

Den ulovlige reklamen

If privacy is a crime, only criminals will have privacy, lyder et gammelt fyndord som renner meg i hu når jeg ser bryggerienes og utestedenes ulovlige alkoholreklame.

Alkoholreklame er forbudt – sånn omtrentlig med unntak av nøktern produktinfomasjon på etikett og papirmeny, samt bryggerimerker på serveringsutstyr. Jeg tror grå- og svartsone-alkoholreklame blir den største strategiske fordelen for de bryggeriene og utestedene som er villige til å bryte forbudet på tilstrekk... [Se resten]

Open Brewpub Map – oppdatering

Jeg skrev om Open BeerPub Map i juli 2012. Hvordan går det med Open Brewpub Maps kart over brewpuber, implementert som et uttrekk av dataene fra OpenStreetMap?

Det går i hvert fall fremover. Det gikk ganske fort i 2012, men så saknet det. Vel, strengt tatt var ikke problemet at Open Brewpub Map saknet, men at brukerne ikke deklarerte de rette tag'ene når de opprettet puber i OpenStreetMap. Her er kart over Europa fra oktober 2012 og februar 2015. Open Brewpub Map for Eur... [Se resten]

It's no monkey business!

Noen svangerskap tar mer enn ni måneder. Monkey Brew er et slikt. Bak navnet står tre menn med en drøm: Bjarke Knizek Vang, Pål Rolfsen og Jorg Solheim. Drømmen er å starte eget bryggeri – Monkey Brew – og det er ikke gjort i en fei.

De tre fant sammen over en felles hobby: hjemmebrygging. De har herjet på resultatlistene i hjemmebryggekonkurranser, og nå tar de skrittet fra hobbyister til kommersiell brygging. Jeg snakket med dem sist søndagskveld mens de pusset opp den ... [Se resten]

Herslev Mark Høøl, med høy

Mark-hva-for-noe? Høøl … Hø-øl. Det er dansk for øl med høy. Det danske bryggeriet Herslev har brygget et øl der de bruker høy i stedet for humle. Det er til og med nominert til prisen for Årets danske Ølnyhed for 2014. Og så begynte problemene.

Problemer? Javisst. Det viste seg nemlig at Fødevarestyrelsen – som vel tilsvarer vårt Mattilsynet – ikke kunne finne at høy var på EUs liste over godkjente ingredienser i matvarer. Omtrent der står saken ennå, og Hersle... [Se resten]